Sex i Kardemommeby

www.klara-klok.no ble til fordi en informasjonsmedarbeider i Nordland fylkeskommune dro på studietur til USA. Der oppdaget vedkommende en svartjeneste for ungdom på nettet: ”Go ask Alice” – og lot seg inspirere til noe lignende i eget fylke.

I mars 2000 startet Nordland Fylkeskommune www.klara-klok.no, en spørretjeneste der ungdom anonymt kan stille spørsmål om helse, forhold og familie, rusmidler – og altså seksualitet. Deretter har det tatt av. I 2003 hadde internettsidene nesten 500.000 besøkende, og siden det ikke er mulig for en nettbasert tjeneste å være lokal, er Klara Klok i dag blitt nasjonal, finansiert av Sosial- og helsedirektoratet.

Panelet som svarer ungdommene, består av om lag 30 ulike fagpersoner. Ingen av disse er ansatte på full tid. De gjør dette i tillegg til ordinær jobb som kan være lege, helsesøster, psykolog eller prest.

Spørsmål og svar ligger ute på nettet, derfor finner de aller fleste det de leiter etter der.

– De som stiller spørsmål gidder ikke leite etter svar, eller de har spørsmål som ikke tidligere er besvart, forteller Braaten. I 2003 besvarte Klara Klok over 20.000 spørsmål, en økning fra om lag 4000 i 2001. Eva Braaten har gjennomgått 319 spørsmål og 319 svar om seksualitet.

Er jeg normal?

Hennes ferske hovedoppgave i sosiologi har tittelen ”Er det normalt?” Tittelen er inspirert av et hyppig stilt spørsmål til Klara Klok: er det jeg føler, tenker og gjør normalt? Er jeg normal? Ungdommene vil vite om det er normalt å tenne på stringtruser, den muskuløse gutten i gymtimen eller på bestevennen sin. Om det er normalt å være jomfru når man er 20, eller ikke ha lyst til å ligge med noen overhodet.

– Ungdommene veksler mellom en statistisk og en medisinsk forståelse av normalitet. Seksualitet er viktig for selvidentitet, og ungdommene er i en fase hvor de skal forme denne identiteten. De har behov for å bli beroliget og forsikret om at det ikke er noe galt med dem. Dessuten er de opptatt av å lære seg ”den rette måten” å opptre på, sier Braaten, og legger til:

– Det kan synes paradoksalt at ungdom, som gjerne forstås som mye mer individualiserte enn før, er så opptatt av noe så relasjonelt og ikke-individuelt som normalitet. I alle fall forteller det at unge mennesker ikke navigerer sine liv i et vakuum, og at kulturelle normer og andres meninger er viktige for dem.

Fagpanelet på sin side, er mest opptatt av å berolige og forsikre om at det meste er normalt. Å onanere 4-6 ganger daglig, ha skeiv tiss, å like analsex – og mye mer, er normalt.

– Den statistiske måten å se normalitet på, er den hyppigst forekommende – tett fulgt av den medisinske, forteller Braaten. Samtidig spiller det normative inn, for eksempel når fagfolkene argumenterer med at homoseksuelle og heteroseksuelle er like mye verdt.

– At ”alt er normalt” kan også betraktes som en norm, mener Eva S. Braaten.

Grenser for alt

Men det settes også grenser på Klara Klok. Braaten mener det i hovedsak er tre grenser som trekkes opp: man skal ikke begå seksuelle overgrep, det er et skille mellom fantasi og handling og man skal være moden for sex før man har det.

– Disse grensene har etter min mening utgangspunkt i en norm om ikke å skade noen. Unngår man det, er alt tillatt. Det minner litt om Kardemommeloven: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil".

Seksualbejaende

– I svarene fra fagpanelet omtales sex og seksualitet som noe positivt, sunt og bra i menneskers liv. De uttrykker en liberal og seksualbejaende holdning. Seksualopplysningen, oppsto i et folkehelseperspektiv, der det gjaldt å rydde av veien alle hinder for at landet skulle ha en frisk og sunn befolkning. Fra 1960- og 70-tallet av, ble seksualopplysningen noe mer seksualbejaende. Likevel er mye av seksualundervisningen som foregår i skolen opptatt av de mulig negative sidene ved sex, som uønsket graviditet og kjønnssykdommer. Men på Klara Klok er det lystprinsippet som vinner fram, mener Braaten.

I spørsmål og svar fant hun også en klar tendens til at lyst og kjærlighet skilles ad. Fagpanelet mener for så vidt at begge deler er nødvendig i et kjæresteforhold, men at man ikke behøver være forelsket for å ha god og tilfredsstillende sex med noen. Tradisjonelt har kjærlighetskravet vært viktigere for jenter enn for gutter.

– Mange spørsmål fra jenter tyder imidlertid på at lystprinsippet har tatt over for kjærlighetsprinsippet også hos dem, sier Braaten.

– Jentene vi møter her ligger ikke og teller takbjelker og venter på at kjæresten deres skal bli ferdig. Samtidig mener jeg at mange jenter på Klara Klok tar frakoblinga av lyst fra kjærlighet mindre for gitt enn gutta. De spør oftere om det er rart eller unormalt å være pågående og ønske seg sex.

Hva om jeg ikke får noen legning?

Men om fagpanelet på Klara Klok er liberale, er de tradisjonelle på ett punkt: De opererer med gjensidig utelukkende seksuelle kategorier: man er enten homo, hetero eller bilfil.

– I svarene betraktes seksuell legning som et naturgitt fenomen, noe som hos en person vil være den samme på alle steder til alle tider, sier Braaten.

Dette kommer for eksempel til uttrykk i svar til en 14-åring som er redd han ikke har noen legning, fordi han verken forelsker seg i gutter eller jenter. Du er forvirra nå, sier de, men etter hvert vil du skjønne hva du er. Det er greit å eksperimentere mens man er ung, men etter hvert vil ting falle på plass.

– Dette svaret, og flere lignende, innebærer at man ikke kan forbli udefinert, mener Braaten. Hun kaller dette et liberalt paradoks, fordi fagpanelet med sine seksualliberale svar også virker disiplinerende: man er enten det ene eller det andre.

Eva S. Braaten ser dette i forhold til queerteori, eller skeiv teori, der man ikke ser seksualitet som naturgitt, men som noe flytende og som et konstruert fenomen. Queerteori er ikke opptatt av å plassere, snarere av å la flyte. Her er ingen kategorisering av hetero kontra homo, man ser ikke på hetero som det normale og homo som avviket – og med bi som en restkategori litt på siden.

Men Klara Klok er altså ikke skeiv. Det er heller ikke ungdommene som spør.

– De ulike seksuelle kategoriene framstår som tydelige rundt de unge spørrerne. De vet at de ikke behøver å være heteroseksuelle, at det er flere alternativer åpne. En gutt kan for eksempel spørre: jeg tenner på kompisen min, er jeg homo? Men de vil ha svar på om de er det ene eller det andre, forteller Braaten.

– Noen spør fordi de frykter at de er homoseksuelle. Ofte snakker de om homoseksualitet knyttet til problemer. Mange har for eksempel fått med seg at selvmordsratene er høye blant unge homofile. Men når de spør, handler det også om behov for å være sikker, om å få visshet om hvem de er. For det som virkelig gir grunn til bekymring er å ikke kunne plasseres.

Braaten mener holdningene på Klara Klok avspeiler holdningene i samfunnet.

– Det er i praksis umulig å forbli seksuelt udefinert. Hvis du sier at du er queer, at du er et seksuelt vesen som ikke kan eller vil plasseres i en kategori, vil ikke så mange skjønne noe av det. Hvis en gutt har guttekjæreste, settes han i båsen for homoseksuelle, uansett om han insisterer på at han er queer.

Er jeg jomfru?

Et annet spørsmål mange ungdommer har behov for å få avklart, er om de er jomfru.

– Mange av spørsmålene om jomfrudom handler om den tekniske og helsemessige siden av det. De spør om hva en jomfruhinne er, hvordan den tas eller fjernes, om dette gjør vondt, og hvilke metoder som kan brukes for å få det til, forteller sosiologen.

Hun oppfatter fokuset på jomfrudom som del av en overgangsrite. Å ha sex første gang er noe man skal igjennom på vei til voksenlivet.

– Det gjelder å ikke være den siste som debuterer, og mange gir uttrykk for at det er pinlig å være jomfru over en viss alder.

Men hva innebærer det å ha debutert seksuelt? Hva må du ha gjort for ikke å være jomfru lenger? Hva slags seksuelle handlinger må man ha vært igjennom da? Er heteroseksuelt samleie det eneste som kvalifiserer til en post-jomfrutilværelse? Hva med avbrutt samleie eller analsex for eksempel?

– Jeg vil si at fagpanelet opererer med en heteronormativ definisjon av hva som må til for ikke å være jomfru lenger. Det vil si at for jenter, som hyppigst spør om dette, innebærer det å ha hatt penis i vagina, sier Braaten. Hun mener at fagpanelet her bryter med sin liberale praksis, og at de i forhold til dette spørsmålet ikke favner om det mangfoldet av seksuelle uttrykk og praksiser ungdom har.

– Folk med et overskridende seksualliv sett ut fra en heteroseksuell ramme, vil oppleve at deres seksualliv ikke omfattes av et tradisjonelt begrepsapparat. For mange kan det medføre en følelse av å ikke bli definert inn i kategorier av vanlige eller ”normale” seksuelle vesener. Gutten som er redd for at han ikke skal få noen seksuell legning, er i alle fall redd for at hans seksualitet ikke passer inn noe sted, understreker Eva S.Braaten.