Hetero og homo i skolen

De presenterte prosjektet om kjønn og seksualitet i skolen på bokmessen i Göteborg nylig. Basert på andres forskning og egne iakttakelser, la de fram eksempler på det heteronormative fokus dagens svenske skole presenterer. –Det dreier seg ikke om sex, men om hvordan man ’gjør kjønn’ ved hjelp av seksuelle forståelser, forklarte seniorforsker Eva Reimers. Hun utdypet dette med å si at å være mann er å være en ikke-kvinne, og å være kvinne er å være ikke-mann. – Å barbere leggene er en måte å gjøre kjønn på, fordi hårete ben er ukvinnelig. Dette innebærer også at en mann skal begjære kvinner, ikke menn. Ifølge denne heteronormative måten å tenke på, gjør man kjønn på feil måte om man retter begjæret mot sitt eget kjønn, sa Eva Reimers. Men hva har dette med barn i småskolealder å gjøre?

Bryllupet

Skolen, med sitt oppdragende og utdannende fokus, er sterkt preget av det heteronormative synet på kjønn, mener forskerne. De viste fram bilder fra et skoleprosjekt på en vanlig svensk skole. Elevene var 11-12 år gamle, og prosjektet tok for seg livsløpet. Elevene lærte om de ulike overgangsritene som er knyttet til oppvekst og aldring i vårt samfunn, og det ble lagt stor vekt på bryllupet. Skoleprosjektet kuliminerte med at alle elevene i klassen ble ’gift’ med en elev av motsatt kjønn. Guttene stilte i dress, og jentene i hvit kjole. Alle parene dro til frisøren, og deretter til fotografen. Det paret som hadde lagt mest arbeid i å se ut som et ordentlig brudepar fikk hedersplassen under bryllupsmiddagen, hvor også presten var til stede. I det felles klassebildet som ble tatt, stråler dette paret i midten, omkranset av sine mer eller mindre bryllupskledte klassekamerater.

– Med utgangspunkt i dette bildet ser det ut til å ha vært lite motstand hos barna. Guttene har alle mørk dress, og det er bare en jente som har en utypisk brudekjole, fortalte Reimers. Denne ene jenta har kort skjørt og bar mage, og en kroppsholdning som tyder på at hun helst ville vært et annet sted. – I dette skoleprosjektet forstås alle disse barna som hetero, påpekte Eva Reimers, og fortsatte, – Vi vet ikke om de faktisk er det, eller om noen av dem har ikke-hetero foreldre.

Læremidlene

Men får ikke elevene kunnskap om at det finnes andre måter å leve livet på? Jo da, i biologitimen lærer de om homofili og andre ’merkverdigheter’. Doktorgradsstudent Jenny Bengtsson har sett på innholdet i en lærebok som brukes for elever på samme alder som brudeparene. Den inneholder en halv side om homofili, og lærebokforfatterne har lagt stor vekt på å avdramatisere fenomenet. – Nå hjelper kanskje ikke det så mye, når resten av siden forteller om incest, pedofili, voldtekt, blotting og sadisme, mente Bengtsson. De to forskerne mener at det har blitt lagt store anstrengelser ned i å bekjempe undertrykkende strukturer som rasisme og kvinneforakt i skolen, men at homofobi ikke har blitt utfordret på samme måte.

I skolegården

– Barn kaller hverandre homse og hore lenge før de vet hva disse ordene betyr, påpekte Reimers. Disse ordene har betydning for hvordan kjønn forstås. Selv om venninner kaller hverandre for hore og ikke mener noe galt med det, bærer ordet allikevel med seg en betydning om at det er noe feil med en altfor aktiv kvinnelig seksualitet. Og selv om homser kaller hverandre homser, oppfattes det allikevel ofte som en krenkende term når den brukes om menn som anser seg som heterofile. – Det at homse brukes som skjellsord i skolegården får stor betydning for dem som vokser opp og oppdager at de selv er homofile, sa Reimers. De har lært seg at homse er noe negativt lenge før de vet hva det er, og når de så oppdager at de selv er ’sånn’ fører det lett til selvforakt.

Allerede i barnehagen vil mange voksne bruke ordet ’kjærester’ om to barn av motsatt kjønn som ofte leker sammen. – At dette er et uttrykk for heteronormativitet blir først tydelig når man trekker inn homofili. Det er jo ingen som sier ’Å, han har fått seg en kjæreste!’ når en gutt har funnet en ny guttebestevenn! påpekte Reimers.

Er alle lærere heterofile?

– Jeg har jobbet med utdanning av lærere i mange år, men møtte den første åpent homofile lærerstudenten nå nylig. Lærerstudentene møter heller ingen åpent homofile lærere i skolene hvor de er utplassert, sa Eva Reimers. Hun fortalte videre at selv om det finnes et nettverk for homofile lærere i Sverige, er det utrolig vanskelig for lærere å stå fram. – Skolen er generelt voldsomt heteronormativ. Lærerstudenter opplæres til å sette spørsmålstegn ved undertrykkelse, men dette er tydeligvis veldig vanskelig når det gjelder homofili. – Jeg tror grunnen til at så få lærere velger å være åpent homofile kan være at skolen er en normgivende og normskapende institusjon der det skal være rom for alle. Men nettopp det at det skal være rom for alle gjør at ’altfor’ store avvik blir vanskelig å håndtere. Jeg har også snakket med en del lærere som er usikre på hvordan kollegaer, elever og foreldre vil reagere, og som derfor velger å la dem tro at de er heterofile, slik alle tar for gitt at de er, sier Reimers, og fortsetter – Men dette er en av de tingene vi håper å finne et klarere svar på i løpet av studien.

4 delprosjekter

Prosjektet har tittelen Den självklara heteronormativiteten – skolan som plats för sexualitets- og könskonstruktion. Forskningsmidler for fire år er gitt fra Kommittén för utbildningsvetenskap, Vetenskapsrådet. Sammen med seniorforsker Lena Martinsson skal Reimers og Bengtsson utføre fire delprosjekter. For det første skal de se på lærerutdanningen og hvilke bilder om heteronormativitet som framtrer her. Planen er da å ta for seg tre ulike utdanningssteder for lærere, og analysere skolenes markedsføringsmateriale samt kurstilbud og kursbeskrivelser. I tillegg vil de intervjue lærere og lærerstudenter. De skal også utføre en studie som tar for seg skolens strategiske tiltak mot rasisme, mobbing, narkotika og så videre. Ved hjelp av deltakende observasjon og intervjuer vil de vurdere temadager og besøk av eksperter på skolen. Målet med denne delen av studien er å se hvordan kjønn og seksualitet gjøres og kommuniseres i de strategiske tiltakene.

Det tredje delprosjektet dreier seg om hvordan barn i 9-årsalderen forholder seg til det heteronormative idealet. Dette skal utføres ved hjelp av deltakende observasjon i en skoleklasse. Det siste prosjektet handler om skolens som heteronormativ arbeidsplass. Den skal foregå på en skole hvor det finnes åpent homofile lærere. Forskerne ønsker å foreta intervjuer med rektor, lærere, elever, øvrig personale og foreldre, med det mål å finne ut hvordan tilstedeværelsen av åpent ikke-heterofile påvirker forestillinger om kjønn og seksualitet.

Når prosjektet er avsluttet håper Eva Reimers og Jenny Bengtsson at de har utviklet noen strategier for å utfordre heteronormativiteten i skolen. – Normen er veldig sterk, men vi må forsøke. Et første skritt er at lærere blir klar over denne normen, og over hva slags signaler de sender til barna, mener Eva Reimers.