Vil sette kvinnemål

En fersk undersøkelse foretatt av journaliststudenter ved MI, Oslo viser at knapt 22 prosent av kildene i Dagsavisen er kvinner. Aftenposten har en kvinneandel på 26 prosent, mens Dagbladet har 32 prosent.

På tampen av konferansen Kjønn i media møttes forskere, redaktører og journalister til debatt. Mediarepresentantene fikk spørsmål om hva de konkret ville gjøre for å øke kvinneandelen i spaltene.

Utfordring fra nord

De fire Oslo-redaktørene ble utfordret av journalist Marit Rein fra Nordlys, som står i spissen for prosjektet ’Farvel Taliban’. I Nordlys har de satt konkrete mål for bedre kjønnsbalanse i redaksjon og i spalter. Ett mål er å fordoble antallet kvinnelige kilder.

Bakgrunnen for prosjektet var at Marit Rein og andre kvinner i redaksjone fant ut at kvinneandelen blant kildene i Nordlys var under 20 prosent. – Det var ikke et avisprodukt vi ville identifisere oss med, sa Rein, og tegnet et bilde av avisen som en middelaldrende gubbe i allværsjakke.

Kvinnene tok opp kjønnsubalansen på en strategikonferanse i avisen, og prosjektet ’Farvel Taliban’ var født. Ett år etter viser en rapport fra Institutt for journalistikk at Nordlys har fordoblet andelen kvinner blant sine kilder. – Men lett er dette ikke, understreket Rein. – Da nyhetsredaktøren var syk en dag, falt kvinneandelen i spaltene til ti prosent.

Fra svevende mål til mer konkrete?

Dagbladet har til nå telt kjønn i avisen og hatt som mål at de ”skal bli bedre” i forhold til kvinnelige kilder. Men de har ikke hatt konkrete mål, bortsett fra på debattsidene. Der er målet 30 prosent kvinner. – Noe vi stort sett har klart, sa sjefredaktør Tor-Gjermund Eriksen og fortsatte: – Det er opplagt at vi må bli bedre på kvinnekilder også i resten av avisen. Fra denne debatten har jeg fått inspirasjon til å jobbe ut tydeligere målsettinger.

I Dagsrevyen har de kjønn ”i bakhodet”, slik økonomiredaktør i NRK-nyheter Anne-Cecilie Remen uttrykte det. – Det bør bli flere kvinner blant de som intervjues, vi har ikke vært flinke nok i NRK, mente hun.

– Vi bør kanskje ha mål for andel kvinner blant de som er kilder hos oss.

Dagsavisen har heller ikke hatt konkrete mål, bortsett fra på kommentarstoffet.

– Hittil har vi jobbet mest med å utvikle stoffområdene våre, og ikke jobbet så mye med antall kvinnekilder. Men nå må vi gå hjem og se hva vi kan gjøre på det området også, mente ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd i Dagsavisen.

Flere kvinner i redaksjonen betyr ikke automatisk flere kvinnekilder

Sjefsredaktør Hans Erik Matre fra Aftenposten framhevet at det gir håp når kvinneandelen blant journalistene som søker seg til avisen øker kraftig. En mer mangfoldig stab kan gi et mer mangfoldig avisprodukt. Haugsgjerd advarte imidlertid mot å tro at flere kvinner i redaksjonen automatisk gir bedre kjønnsbalanse i spaltene. Hun viste til Turid Øvrebøs ferske hovedoppgave fra Dagsavisen. – Vi har 50 prosent kvinnelige redaktører og to av tre i ledelsen for avisen, er kvinner. Likevel er bare om lag 2 av 10 kilder kvinner, sa hun.

Haugsgjerd brukte to eksempler for å illustrere at konkrete mål om økning av kvinneandel kan ha effekt. Spalten ”Dagens ansikt” ble lenge laget av en kvinnelig medarbeider hos oss. Hun hadde som mål å ha 50 prosent av hvert kjønn, noe hun klarte. Spalten ble så lagt om, og ansvaret skulle gå på omgang i redaksjonen. Det ble sagt at kjønnsfordelingen skulle være god, men ikke satt konkrete mål.

– Resultatet var at kvinneandelen i denne spalten sank som en stein, sa Haugsgjerd. På kommentatorsidene satte de derimot konkrete mål og lot én person beholde ansvaret, og kvinneandelen økte.

– Jeg synes dette er gode eksempler på at å øke kvinneandelen krever spesiell innsats, sa hun.

– Hovedoppgaven til Øvrebø har vært et skikkelig spark i rumpa for oss.

– Vi er nødt til å ha bedre kjønnsbalanse i spaltene, om ikke annet så av kommersielle hensyn, mente Tor-Gjermund Eriksen. Han viste til de danske tabloidene BT og Extrabladet, som har redusert opplaget fra 250.000 til under 100.000 – fordi de framstår som ”gubbeaviser”.

Hjelpe fram

Anne-Cecilie Remen framholdt at en viktig grunn til at det er få kvinner, er at de vegrer seg. Særlig er det trøblete å få kvinner til å være kommentatorer i studio. Mens menn mer enn gjerne stiller opp. – Menn skyter mer fra hofta, mens kvinnene må være helt sikre på at det de skal kommentere ligger akkurat innenfor deres fagfelt. Kvinner må bli flinkere til å selge seg selv, påpekte Remen. Haugsgjerd mente det ikke er så rart om kvinner vegrer seg. – Hvis en mann trår feil blir det fort glemt. Han forsvinner blant alle de andre mennene. Hvis en kvinne trår feil blir det husket lenge, sa hun.

Marit Rein mente man må være villig til å hjelpe fram kvinner. – Jeg fant ut at jeg i tjue år hadde båret fram menn og gitt dem en stemme, gjennom å oversette deres maktspråk for folk. Så bestemte jeg meg for, at dette skal vi heretter gjøre også for kvinner. Hvis kvinner ikke vil, så skal de. Kvinner må kanskje hjelpes til rette når de skal klemmes inn i et medieformat. Kanskje må de gis litt mer tid. Kanskje må man sette seg ned sammen med dem og gå gjennom artikkelen for at de skal være sikre på at den blir ok. Vel, så la oss gjøre det.

Er økt kvinneandel nok?

Haugsgjerd reiste spørsmålet om kvantitative mål holder for å sikre at avisen henvender seg like godt til kvinner og menn. – I en sak om maks-pris i barnehage er det tradisjonelle å intervjue en kvinnelig førskolelærer, en mor og en kvinnelig politiker. Slik øker kvinneandelen blant kilden, men kanskje ville det være bedre om vi spurte en mannlig førskolelærer, en far og en mannlig politiker. Da synker imidlertid kvinneandelen, påpekte Haugsgjerd. – Men hvis du leter opp en mannlig førskolelærer, finner du sikkert en kvinnelig flyger også, repliserte forsker Elisabeth Eide. – Så er uansett balansen sikret.

Matre var på sin side forundret over at kvinner leser mannsdominerte aviser, mens de som leser minst er de unge, enslige mennene.

– Kvinner er vant til å lese manneaviser, svarte Eide. Forsker Turid Øvrebø la til:

– Og de er vant til at Skavlan har omtrent bare menn, og kanskje to vakre kvinner, på besøk fredag kveld. Kvinner er like preget av forstokka oppfatninger av kjønn som det menn er. De er ikke mer radikale på dette området bare fordi de er kvinner.

Vanens makt er stor

Tor-Gjermund Eriksen fortalte at Dagbladets mest uttrykte kvinnesatsing, Magasinet, siden starten har hatt flest mannlige lesere. Nå er det mer balanse i regnskapet, men det har altså tatt fem år.

– Våre lesere er flere ganger de siste årene blitt spurt om de kan beskrive

Dagbladet som en person, fortalte Eriksen. Nytt nå er at nesten alle kvinnene svarer at Dagbladet er en hun, mens mennene mener avisen er en han. – Dette markerer en signifikant forskjell fra tidligere års undersøkelser. Da er som regel Dagbladet beskrevet som en mann, både av menn og kvinner.

Og Nordlys-gubben i allværsjakke – han er blitt litt mer nysgjerrig på livet, mente Marit Rein.