Maskulinisering av mediene

Den svenske medieforskeren var nylig i Oslo for å snakke om den påståtte feminiseringen av mediebildet; en utvikling som flere forskere og analytikere har pekt på de siste tiårene. Man har siden 1980-tallet observert at kvinner oftere enn før brukes som intervjuobjekter og kilder, og at stadig flere av journalistene er kvinner. Innenfor medieforskningen har denne såkalte feminiseringen av mediebildet fått stor oppmerksomhet og skapt debatt.

På konferansen ”Kjønn i media”, som ble holdt i Oslo i forrige uke, valgte Anja Hirdman å snu på flisa. Hun ville ikke gå med på å kalle utviklingen for ’feminisering’:

- Jeg vil tvert i mot påstå at vi ser en maskulinisering av den visuelle kulturen, utfordret hun.

Mannen som seksuelt subjekt

Hirdman mener det er en maskulinisering av populærkulturen som kommer til uttrykk i stadig flere forsider med lettkledte jenter.

- Mannen er det seksuelle subjektet i vår kultur, resonnerer hun:

- Som subjekt har mannen det privilegium at han ikke trenger å vises. I stedet står kvinnen i sentrum. Ser vi på pornoen finner vi det samme mønstret: Kvinners kropper og kvinners blikk er i sentrum, men de er til for den som ser på, nemlig mannen.

Det er imidlertid ikke alle maskuliniteter som slipper til i media, fortalte Hirdman videre. Hun mener det er et bestemt maskulint ideal som kommer til uttrykk; nemlig et hypermaskulint, nesten inhumant mannlig ideal.

Kvinner som underholdning

Hirdman fortalte videre at kvinner alltid har vært populære medieobjekter. Dette skyldes at kvinner kan være underholdning på en måte som menn sjelden er, mente forskeren, og illustrerte poenget med en overskrift fra et svensk ukeblad: ”Big Brother-Lindas bryster sprakk – smerten var forferdelig”. Man kan vanskelig tenke seg en lignende overskrift med en mann i sentrum, mente hun.

- Grunnen til at stoff om kvinner har så høy underholdingsverdi finner vi i de mange veldefinerte konvensjonene som omgir kvinner som gruppe. Det er på forhånd klart definert hva man som kvinne kan og ikke kan gjøre. Når noen kvinner så krysser disse grensene og gjør noe uventet, blir resultatet en sak som både er underholdende, og som har nyhetsverdi, hevdet den svenske idéhistorikeren.

- Dere kjenner sikkert alle tommelfingerregelen om at ”Hund bet mann” ikke er en nyhet, mens ”Mann bet hund”, definitivt er det. Jeg vil våge å påstå at ”Kvinne bet hund” er en enda bedre story, påpekte hun.

Narsissisme og identifikasjon

Anja Hirdmans egen doktoravhandling fra 2001 har tittelen ”Tiltalende bilder” og er en medieanalyse av ett dameblad og et herreblad fra Sverige. I fordraget viste Hirdman eksempler på at forsider på henholdsvis dame- og herreblader kan være svært like. Begge bruker det samme bildespråket, selv om de ønsker å nå ulike publikumsgrupper, mente forskeren.

- Også kvinner tiltrekkes av bilder av andre kvinner. En kvinnelig leser kan identifisere seg med den avbildede modellen fordi hun er vant til å bli betraktet. Helt fra de er små, læres jenter opp til å passe på hvordan de ser ut. Vi ser at kvinner gjør seg selv til visuelle objekter, og dragningen mot forsider hvor andre kvinner er avbildet, kan oppfattes som en slags narsissisme, tolket Hirdman.

Liten interesse fra media

Selv ønsker Anja Hirdman å arbeide videre med maskuliniteter i media i sitt videre forskningsarbeid ved Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon på Stockholms universitet. .

- Jeg tror det er nødvendig at vi endrer fokus, bort fra feminisering og over på maskulinisering av mediebildet, sa forskeren. Hun synes det er synd at mediene selv viser så liten interesse for å problematisere maskuliniteter.

- For meg er det umulig å diskutere femininitet uten å diskutere maskulinitet, og relasjonen mellom dem er det som interesserer meg mest, sa Hirdman, og beklaget seg:

- Ennå har jeg ikke blitt invitert til en konferanse for å snakke om menn og maskuliniteter. Alle vil helst høre om den såkalte feminiseringen av mediebildet.