Feminisme – upop i Polen

Karin Söderholm Lindelöf er fil.kand. og doktorgradsstipendiat ved Södertörns Högskola, sør for Stockholm. I arbeidet med avhandlingen sin har hun valgt å intervjue unge polske kvinner. Flere av disse har vært utenlandsstudenter i Skandinavia og har studert skandinavisk språk, kultur og samfunn. De øvrige studerer engelsk. Lindelöf har også snakket med kvinnenes venner, familie og kjærester og fulgt kvinnene i deres hverdag. I tillegg har Lindelöf studert kulturelle uttrykk som dameblader og tv-sendinger, blant annet polsk ’Big Brother’. Hun har også brukt studentoppgaver fra universitetet i Gdansk. Studentene skrev om emnet “That’s why I’m (not) a feminist”.

De sju kvinnene som er hovedinformanter i Lindelöfs studie, har enda ikke etablert familie eller gått ut i arbeidsmarkedet for alvor. Deres idéer om kjønnsroller er påvirket av post-kommunisme, en sterk katolsk kirke, samt globale bevegelser som feminisme og anti-globaliseringsbevegelsen. Lindelöf mener også det har betydning at flere av kvinnene har god kjennskap til Skandinavia, og at de identifiserer Lindelöf med skandinavisk likestillingsideologi.

Allergisk mot feminisme

Lindelöf viser til at en rekke forskere har referert en form for allergi mot feminisme i østeuropeiske land. Feminister blir oppfattet som sinte, ubehagelige kvinner som ikke kan ta imot et kompliment. En vanlig forklaring på dette er at retorikken i feminstiske argumenter ligner for mye på kommunistenes retorikk: mødre bør jobbe og overlate barna til andre, og kvinner bør kvoteres inn i politikken. Kvinnene Lindelöf har intervjuet er for unge til å huske kommunisttiden, men lever likevel med det kollektive minnet om hvordan det var før . – Det er faktisk de yngste kvinnene som er mest skeptiske til feminismen. Kanskje skyldes dette at de så langt ikke selv har opplevd diskriminering på arbeidsplassen eller det å være dobbeltarbeidende mødre og ektefeller, mener etnologen. Kvinnene er ofte enige med feministene i at urettferdighet finnes, men de leter etter andre forklaringsmodeller og løsninger. De mener det er opp til den enkelte å skape en tilværelse i tråd med sine ønsker og mål.

- Et typisk slagord i polsk offentlighet er at polske kvinner har det veldig bra, sier Lindelöf.

- Spesielt mødre framheves som vakre og opphøyde mennesker, i tråd med tradisjonell katolsk oppfatning av kvinner. De anses for å være samfunnets viktigste medlemmer.

Greit nok

En ung kvinne forteller at noen av hennes medstudenter har blitt ’aktivister’ etter å ha besøkt skandinaviske land. Men kvinnen selv mener at det ikke er nødvendig å ty til aktivisme og bråk. Hun mener at det er mange steder i verden hvor kvinner lever under fryktelige forhold, men at det er ok i Polen. De få tingene som bør endres i Polen kan man jobbe for gjennom saklig politisk debatt. Riktignok er få kvinner involvert i politikk, men det er jo ingen som hindrer dem i å gjøre det, hvis de virkelig vil, sier kvinnen i intervjuet.

En lysende framtid

- De unge kvinnene forventer seg en lysende framtid, hvor ting vil ordne seg for den som vet å gripe sjansen, skriver Lindelöf. Og griper du ikke sjansen, har du bare deg selv å takke. Forklaringer på urettferdighet søkes i det individuelle, ikke i patriarkalske strukturer i det post-kommunistiske, polske samfunnet. – En av de unge kvinnene som besvarte studentoppgaven om feminisme skriver at ’det er kvinnens egen feil dersom hun gjør alt i hjemmet uten å få hjelp av ektemannen’, forteller etnologen. – Merk deg formuleringen ’hjelper til’, det er altså ikke snakk om at mannen må ta sin del av arbeidet. Den samme kvinnen mener også at det er mannens selvtillit og naturlige autoritet som gir ham lønnsfordeler på arbeidsmarkedet, og at det bare er opp til kvinner å handle på samme måte for å nå opp til samme nivå, sier hun.

Biologisme

Men har kvinnen de egenskapene som gjør henne i stand til å handle på samme måte som mannen? Lindelöf forteller at det er en sterk biologistisk forståelse av kjønn blant hennes informanter, selv blant de som uttaler seg positivt til feminismen. Både kvinner og menn ønsker en oppvurdering av det de oppfatter som kvinnelige egenskaper. Menn og kvinner ses som helt vesensforskjellige: de er hverandres absolutte motsetning, og dette er bakgrunnen for deres seksuelle tiltrekning til hverandre. – Kvinner som er misfornøyde med kjønnsforskjeller i det polske samfunnet ser seg fanget av biologien, og prøver derfor ikke å utfordre kulturelle og sosiale strukturer, mener Lindelöf.

Slapp av og utnytt situasjonen!

Under kommunismen fantes det lover for å beskytte kvinner fra visse jobber. Dette gjaldt visse former for nattarbeid, jobber som ble ansett som farlige, krevde stor fysisk styrke eller innebar stort ansvar. Loven ble ansett som et gode for kvinnene, men det hindret dem også i å ta jobber som vel kunne være farlige, men som ga høy lønn. – En av de unge kvinnene mener at dette er en tankegang som ikke forsvant med kommunismen, forteller etnologen. - For få år siden kom et lovforslag om at kvinner i militæret skulle pensjoneres tidligere enn menn. Dette ble igjen sett som en fordel for kvinner, og en måte å beskytte dem på. Det ble ikke fokusert på at lavere pensjonsalder også ville føre til at kvinner fikk mye lavere pensjon enn sine mannlige kollegaer. Den unge kvinnen mente at dette skyldes et manglende fokus på idéer om likestilling i det polske samfunnet. Hun fortalte videre, ganske stolt, at hennes mor, som jobbet i hæren, jobbet mot loven. Resultatet var at loven ikke trådde i kraft.

Bare en av kvinnene i Lindelöfs materiale omtalte seg som feminist – eller rettere sagt populistfeminist. Med dette mente hun at hennes standpunkt ikke var basert på en teoretisk gjennomtenkt innstilling, men at hun snarere lot seg hisse opp av saker som dukket opp i media. Dette innebar imidlertid ikke at hun kastet vrak på forestillinger om kvinners opphøyde stilling. En gang var Lindelöf og populistfeministen sammen på en strandfest hvor det skulle grilles på bål. Da mennene gikk for å samle inn ved, lurte Lindelöf på om ikke de to skulle gå å hjelpe til, men feministen svarte: ”Nei, nei, slapp av og utnytt situasjonen!”

Lindelöf fant imidlertid at den eldre generasjonen var mindre fordømmende overfor feminismen. Der den yngre garde var mest opptatt av å behage, og å bli oppvartet, var den mest feministiske kvinnen Lindelöf møtte en 80 år gammel, katolsk bestemor. Hun mente at mye trengte å endres i Polen, og at menn har for mye makt i dag.

Polen og Skandinavia

Selv om Lindelöf mener at feminismen er noe mer utbredd og stueren i Sverige enn i Polen, var det ikke et ønske om å sammenligne ’flinke’ Skandinavia med andre land som fikk henne til å velge å studere Polen. Hun syntes Polen var interessant på grunn av landets komplekse historie og situasjon som post-kommunistisk, katolsk, sentraleuropeisk land. Polen var også et av de første tidligere østblokklandene som ble medlem av EU. – Jeg tror ikke det er så store forskjeller i holdninger til feminismen mellom unge kvinner flest i skandinaviske land og i Polen, sier hun. – Kanskje forklarer man seg litt forskjellig, men her er det nok forskjeller også innen Skandinavia.

- Jeg tror at feminismen kommer til å bli mer stueren i Polen også, avslutter Lindelöf, men dermed blir den kanskje også mer tannløs og intetsigende - som i Sverige, hvor vi har en statsminister som er selverklært feminist, men som ikke har feministiske ambisjoner eller har forpliktet seg på noe vis.