Vasker mer enn noensinne

 Studien hennes er en del av et større forskningsprosjekt om husarbeid som ideologi og praksis, ledet av professor Gro Hageman. Nylig holdt Klepp foredrag om klesvask under et lunsjmøte på Likestillingssenteret.

I 1873 kom vaskebrettet til Norge fra USA. Siden ble det eksperimentert med en mengde ulike vaskeinnretninger frem til den helautomatiske vaskemaskin ble løsningen i de fleste hjem. Likevel bruker vi mer tid til klesvask nå enn for hundre år siden. Forklaringen er enkel. – Vi har mye mer klær å vaske og vi vasker dem oftere, påpeker Klepp. – I 1860 foretok Eilert Sundt, Norges første samfunnsviter, en stor studie av rensligheten i Norge. Han beskriver at håndklær er luksus, at gardiner og duker ikke finnes i vanlige hjem, og at mange bukser ble slitt ut, uten noen gang å ha vært i nærkontakt med annet vann enn regndråper, forteller hun.

Damebind – inn og ut av skittentøykurven

Yttertøy og sokker ble sjelden vasket på Eilert Sundt sin tid. Undertøy ble sjelden brukt, og i den grad det ble brukt – sjelden vasket. – Damebind, var i likhet med håndklær, lenge ikke vanlig blant kvinner på landsbygda. Da bindene kom var det for å skjule blodet. Det er vanskelig å tidfeste når de kom, men vi kjenner til bygder der kvinnene gikk uten så sent som på 1920-tallet. Bindene ble så en del av klesvasken, før det forsvant ut av skittentøyskurven igjen og ble erstattet med engangsprodukter, påpeker Klepp.

Ett kvarter om dagen – for kvinner

Det vanlige rundt 1860 var å ha storvask et par ganger i løpet av året. – I dag bruker kvinner i gjennomsnitt 15 minutter på vask og stell av klær hver eneste dag, sier forbruksforskeren. Menn derimot slipper unna med 2 minutter om dagen. Og mens 42 prosent av kvinnene hadde vasket tøy den dagen de ble spurt, var det bare 9 prosent av mennene som hadde gjort det.

Husmoridealet

Kvinnenes voldsomme innsats i klesvasken faller sammen med husmorsamfunnets framvekst etter 2.verdenskrig. – Husmoren var kvinneidealet på tvers av alle sosiale klasser, påpeker Klepp. Kun 5 prosent av kvinnene var registrert som yrkesaktive på 1950-tallet. Men mange flere hadde tilknytning til arbeidslivet atskillige timer i uken. Likevel ble de altså telt som husmødre. Det er dermed ikke så lett å sammenligne hvor mange kvinner som hadde lønnsarbeid i husmortiden, med i dag. Men både da og nå tilpasser kvinner sin yrkesaktivitet til familielivet, understreker Ingun Grimstad Klepp.

Renslighet – kvinnens ansvar

Husmoridealet er imidlertid gått ut på dato. I dag er yrkeskvinnen idealet. Men klesvasken er fortsatt kvinners domene. – Kvinner kan gjerne sette bort barnepass og gulvvask til andre, men klesvasken sin tar de sjøl, sier Klepp. Hun mener det er flere årsaker til at det er slik. – Da Sundt gjorde sine undersøkelser rundt 1860, fant han at kvinnene ble holdt ansvarlige for rensligheten i familien. Hvis barna og mennene var møkkete eller uflidde, var det kvinnen i huset som fikk dårlig rykte. Dette henger fortsatt i, mener Klepp, og fortsetter: – Hvis et barn leveres uflidd i barnehagen eller vinduene i huset er møkkete til jul, så er det ikke mannen i husholdningen som holdes ansvarlig. Renslighet er kvinners ansvar, også i dag.

Ingun Grimstad Klepp mener dette også er knyttet til forestillinger om kvinnelig renhet og jomfruelighet. En ren kvinne er en god kvinne. En skitten kvinne er ikke bare uhygienisk, hun er heller ikke særlig god.

17.mai-kjolen

Et annet moment er at klærne gjør kroppen sosialt akseptabel. Det ligger makt i å ha kunnskap om hvilke klær som passer i ulike sosiale situasjoner, hvilke klær som passer sammen og hva som er in og ut. –Kvinner er gjerne de som har ansvaret for klærne i familien. De vet hvilken kjole datteren bør ha på seg i bursdag og hva som passer til 17.mai. Og de sørger for at det riktige plagget er der når det skal brukes, understreker Klepp. I tillegg kan kvinner i gjennomsnitt mer om klær enn menn. Klepp mener det har sammenheng med at kvinner gjerne har mer mangfoldige og krevende garderober enn menn. Når de lærer hvordan egne plagg skal behandles, er dette en kompetanse de benytter også i forhold til resten av familien.

-Når arbeidsoppgavene skal fordeles i en nyetablert familie, og mannen har ødelagt et par klesvasker, så bestemmer kvinnen seg for å gjøre det sjøl. Da får hun det som hun vil. Kanskje tenker hun at 15 minutter hver dag er en passende pris å betale for å ha klærne i orden, sier Klepp.

Vet at de ikke burde

Til tross for helautomatisk vaskemaskin, dampstrykjern og støvsuger, husarbeidet skal gjøres. Og det er fortsatt slik at kvinner tar brorparten av jobben. Ingun Grimstad Klepp kaller dette kvinnefellen. – Kvinner er i lønnsarbeid og de tar hovedtyngden av husarbeidet, fordi det fortsatt blir ansett for å være deres ansvar. Det er de som ’får skylda’ dersom gardinene ikke er rene eller ungene ikke kommer riktig kledd i bursdag. Samtidig vet kvinner at de ikke bør påta seg dette ansvaret. Så i tillegg til dobbel arbeidsbelastning plages de av skyld, fordi de ikke klarer å leve likestilt, påpeker hun.

Det var ikke noe kvinnene med vaskebrett ved bekken tenkte så mye på, når de tok klesvasken for andre gang det året.