- De som fikk følge Amundsen i isen, elsket ham og fulgte ham som en soldat etter sin hærfølger. Oskar Wisting har sagt ”Jeg var med Amundsen i alle disse årene fordi jeg var veldig glad i ham”. Det er et element av maskulin kjærlighet mellom Amundsen og hans menn som er større enn det vennskapelige. Det har elementer i seg av en sakralisert tilbedelse, og minner sterkt om kristnes tilbedelse av sin Messias, sier historieprofessor Roald Berg ved Høgskolen i Stavanger. Til høsten gir Gyldendal forlag ut Norsk Polarhistorie i tre bind, der skriver Berg om Amundsen og hans aeronauter, eller flygere. Nylig holdt han foredrag som ledd i seminaret ’Maskuliniteter i Nord’, i regi av Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø.
Maskulint og kompromissløst
Det rådende mannsidealet på begynnelsen av 1900-tallet var preget av dyder som hardførhet, taushet og selvbeherskelse. - Idealet var kontroll over teknikken så vel som sine egne følelser, og å være upåvirket av irrasjonelt føleri, forteller Berg. - Flygerne var avantgarden i det moderne samfunnets teknikk- og fornuftsdyrking. De representerte det moderne, utvikling, frihet og rasjonalitet.
Førindustriell romantikk
Men mellom Amundsen og hans menn var det sterke følelser som brøt med tidens idealer om den kalde fornuft. - I sentrum sto maskinene, flyene og mennenes ferder, noe som i høyeste grad var uttrykk for det maskuline. Men samtidig var de drevet av en pasjon for hverandre, for flymaskinene og for eventyret, understreker Berg.
- Polarforskere og flygere levde opp til egenskaper som hardhet og kaldhet. Samtidig var det trekk ved dem som avvek kraftig fra 1920-årenes hegemoniske mannlighetsideal, for å si det med et begrep fra maskulinitetsforskningen. Det var en underlig voldsom følsomhet på grensen til det sentimentale, i forhold til seg selv og til hverandre der oppe i isluften. På 1920-tallet var det ikke forenlig med den rette mannlighet å blottlegge sine følelser. Men i kretsen rundt Amundsen var det innslag av en romantisert mannlighet som hørte hjemme i et førindustrielt samfunn, sier Roald Berg, og viser til Marianne Berg Karlsens hovedoppgave om mannlig vennskap et hundreår tidligere.
- Det rasjonelle og teknologiframskrittene er idealet for den hegemoniske mannlighet i Amundsens samtid. Dette var ingeniørenes tid. Men Amundsen og hans menn ble aldri kalde maskinmenn. I isødet var de isolert i et skjebnefellesskap, et mannsfellesskap i den totale isolasjon. Det kan nok ha påvirket de sterke følelsene mellom dem – både Wistings kjærlighet til Amundsen og Amundsens velkjente hat mot konkurrenten Nobile, påpeker Berg.
Forsvar og utenriks
Berg har tidligere gitt ut arbeider om norsk utenrikshistorie og norsk forsvarshistorie. Hans interesse for kjønn ble vekket da han arbeidet med forsvarshistorien. - Da jeg skrev om forsvarshistorien prøvde jeg å forstå den norske maskuliniteten. Det militære er en utpreget mannshistorie i et hierarkisk makt- og avhengighetssamfunn, påpeker han.
En av hans hovedkonklusjoner var at de militære mannlighetsidealene behersket nasjonen – menn som kvinner – under unionsoppløsningen i 1905. Den følsomhetsdyrkende mannligheten fra begynnelsen av 1800-tallet var blitt skjøvet ut og erstattet med ingeniøridealets selvbeherskelse. - Med unntak av polarflygernes homososiale fellesskap, sier han.
Mennenes historie
- Kjønnshistorien handler om maktrelasjoner. Derfor er det viktig å studere mannlighetens historie, både for å forstå makt mellom menn, og for å motarbeide den ekstreme kjønnsblindheten som har preget historieskrivingen. Dette gjelder ikke minst polarhistorien, mener Berg.
- Ved å problematisere mannlighetsidealene kan vi ha håp om å endre de uhyrlige sidene ved mannligheten som altfor ofte preger nyhetsbildet. Derfor er studiet av Amundsen og hans aeronauters alternative mannlighetspraksis brennaktuelt, konkluderer Roald Berg.
Maskuliniteter i nord
Det er Kvinnforsk ved Universitetet i Tromsø som står bak seminarrekka ’Maskuliniteter i nord’. - Maskulinitetsforskningen er i sin ungdom. Menn har vært i randsonen av kjønnsforskningen, men ikke i fokus for den. Kvinner er forstått som en underkommunisert kategori som vi må forske på. Menn er blitt sett på som noe mer selvfølgelig, og har glippet mellom hendene våre. Det er bakgrunnen for at vi satte dette i gang, sier Marit Anne Hauan.
- I nord skjer det nå store omveltninger innenfor tradisjonelle næringer som fiskeri og reindrift. Samtidig henter Snøhvitutbygginga menn fra andre næringer til oljeutbyggingen. Hva slags utfordringer og muligheter står vår tids nordlige mann overfor? Dette er viktige spørsmål å belyse og drøfte, understreker hun.