Kvinnene leder an i russisk krim

 – Krim er en relativt ny sjanger for russiske lesere. Litteraturen har tradisjonelt vært veldig alvorlig og oppdragende i Russland. Men nå er bøker blitt en vare, og de nye kvinnelige krimstemmene er blitt folkelesning, forteller Olga Komarova, førstelektor i russisk ved Universitetet i Tromsø. Hun har skrevet om kvinnelige russiske krimforfattere i boka Modi Operandi – perspektiv på krimlitteratur, som nylig er gitt av Høgskolen i Østfold.

Men om krimsjangeren er ny som folkelesing i Russland, er tematikken gammel.

– Dostojevski skrev jo om krim og forbrytelser i sine store verk, påpeker Komarova.

Samfunnsbarometer

Darya Dontsova, Aleksandra Marinina, Marina Serova og Tatjana Ustinova er fire veldig ulike ’krim-stemmer’, både når det gjelder tema og skrivemåte. Men de er alle populære forfattere med historier som forteller mye om dagens russiske samfunn.

– Den nye krimlitteraturen handler om hvordan det russiske samfunnet preges av markedsøkonomi, om hvordan de rike og vellykkede lever – og hva som skal til for å bli vellykket. Her er elementer av eventyr og underholdning. Felles for disse fire forfatterne er også at de formidler en tro på det offentlige. De prøver å overbevise leserne om at ting fungerer som det skal. Folk kan stole på politiet og man får hjelp i det kritiske øyeblikket. I det nye samfunnet må man manøvrere på en annen måte enn det gamle. Men budskapet her er at det både er håp og hjelp å få, understreker Olga Komarova. Hun mener kvinnelige forfattere skiller seg fra menn i russisk krim. – En mannlig forfatter formidler til sammenligning gjerne at bare den supersterke overlever. Der er det en helt som kjemper for sin egen rettferdighet. Det er mer grusomhet og håpløshet hos de mannlige russiske krimforfatterne, enn hos de kvinnelige, sier Olga Komarova.

I tillegg har tre av de kvinnelige forfatterne det til felles at de skriver under pseudonym. Det gjelder både Serova, Marinina og Dontsova.

Kvinnelige helter

De kvinnelige forfatterne har gjort sine lesere kjent med flere typer kvinnelige heltefigurer.

– Aleksandra Marinina skriver om en kvinnelig politietterforsker, Nastya Kamenskaja, som har sterke analytiske evner og en sterk intellektuell ballast. Men hun er hjelpeløs når det gjelder matlaging og huslige sysler, forteller Olga Komarova.

Denne heltinnen har vært kjæreste med en forsker i 20 år. Hjemme hos dem er de tradisjonelle kjønnsrollene byttet om. Det er mannen som tar seg av de huslige syslene. Og giftermålet de to imellom trekker ut. Da de endelig skal gifte seg, skjer det et mord og bruden må starte etterforskningen øyeblikkelig. Senere ender de likevel som ektepar. – Marinina har introdusert en helt ny kvinnerolle, og det har vakt en del oppsikt. For noen år siden var det uhørt å være kjærester så lenge uten å være gift, forteller Komarova. Bøkene hennes preges også av grundige og realistiske beskrivelser av politiarbeid. – Hun kan kanskje sammenlignes med Anne Holt og hennes måte å beskrive politiarbeid.

Marinina kalles også for Russlands Agatha Christie. Hennes bøker er ikke oversatt til norsk, men til flere andre språk. To finnes på svensk: Døden och lite kärlek og De som dör först.

Superagenten

En av Marina Serovas heltinner er superagent, en Nikita-type, en annen er politikvinne.

– Serova har selv bakgrunn som agent, og er fortsatt tilknyttet de hemmelige tjenestene. Hun har deltatt i flere operasjoner, og mottatt en rekke dekorasjoner. Hun har også jobbet flere år ved statsadvokatens kontor. Og hennes bakgrunn og erfaringer setter preg på bøkene hennes, og på hvordan hun skildrer sin agent-heltinne, forteller Komarova. Av de fire kvinnelige forfatterne er Serova den mest actionpregede. – Det patriotiske temaet er viktig for henne. Hun viser at superagentene er drevet av interessen for og ønsket om å forsvare staten. Bøkene starter ofte med en forbrytelse som kan sette hele staten i fare, og en helt uskyldig person som tilfeldig rotes borti hendelsene. Men de får alltid hjelp i det mest kritiske øyeblikket, påpeker Komarova .

TV og moteverden

Dontsova på sin side, skildrer ofte dyr og barn i sine fortellinger. – Hun har mange slike varme skildringer bakt inn i selve krimhistorien. Hun er opptatt av de menneskelige og følelsemessige sidene. Hun skildrer gjenkjennelige hverdagslige episoder, og er den av forfatterne som har mest sans for humor. Hun vil vise at livet går som normalt, og at det finnes varme og følsomhet i en brutal verden. Det er en måte å trøste leseren på, mener Komarova. – Dontsova viser også et glansbilde av de nyrike, men hun liker dem tydeligvis ikke. Motehusene og misbruk av modeller er et tema i noen av hennes bøker.

Mens Dontsova beskriver moteverden, er Ustinova opptatt av TV og PR. Forfatteren har selv bakgrunn fra TV og PR-bransjen. Handlingen i hennes bøker er knyttet til valgkampanjer eller PR-aksjoner, og hun skildrer det som foregår i kulissene og bak kameraene. – Det nye er at hun prøver å se de nyrike positivt, og at hun tegner et bilde av dem som skikkelige og gode mennesker. I en av bøkene sine presenterer hun en slags Robin Hood-figur. Han er en rik og vellykket forretningsmann i IT-bransjen. Men samtidig er han er god og hjelper andre. Han er blitt rik på ærlig vis, ikke ved hjelp av lyssky metoder, forteller Komarova.

Mindre blodig – mer filosofi

De kvinnelige krimforfatterne er mindre blodige og voldsomme i sine beskrivelser av ugjerninger enn sine mannlige kolleger. Det er ikke selve forbrytelsen som er det sentrale, men prosessen fram mot løsningen. – En del av bøkene inneholder også en god porsjon filosofi, og betraktninger omkring store spørsmål som liv og død, understreker Olga Komarova.