- Mange av de sterke kvinnene rundt Jesus forsvinner på film, mener Leer-Salvesen. - I de tradisjonelle Jesusfilmene finner vi tre hovedmotiver for kvinner, utdyper han. - For det første har vi Maria, Jesu mor. Hun er et trosforbilde: hennes tro og tillit til Gud vektlegges. En del filmer dikter også opp scener fra Jesu barndom, og vi gis et positivt bilde av foreldrene, og da særlig Maria. Josef forsvinner fort ut av filmene.
Et annet hovedmotiv er fristerinnen, eller skjøgen, personifisert ved Maria Magdalena. Nesten alle filmene foretar en kobling mellom Maria Magdalena og skjøgen som ble grepet i hor, til tross for at denne koblingen ikke finnes i bibelteksten. Leer-Salvesen mener at dette kan være et grep som er tatt for å minske Maria Magdalenas betydning. Det er ting som tyder på at hun egentlig var en slags disippel, og ved å stemple henne som skjøge blir hun mindre viktig. En annen fristerinne er Salome, som i de fleste filmene danser en svært erotisk dans.
Det tredje motivet er at kvinner framstilles som de trofaste i prosessen mot Jesus og fortellingene om den tomme graven. Kvinnene nevnes blant dem som stod langt unna for å se på korsfestelsen. Det er også kvinnene som kommer først til graven, mens mennene forsvinner fra Jesu side etter at han blir arrestert.
Historisk utvikling
Leer-Salvesen sier at Jesusfilmene viser en skuffende mangel på utvikling når det gjelder kvinnelige karakterer. ’Fra krybben til korset’ fra 1912 har ingen kvinner som stilles i dårlig lys. Maria Magdalena framstilles ikke som skjøge, og man har en gruppe aktive kvinner som stormer inn når Jesus blir forhørt. Denne filmen har kvinnelig manusforfatter, og hører med det til sjeldenhetene. Scorseses ’Jesu siste fristelse’ (1988) rendyrker derimot kvinnen som fristerinne. Maria Magdalena er skjøgen med stor S, som frister Jesus til å leve et normalt liv. I en drømmesekvens gifter han seg med tre sterke kvinner etter tur: først Maria Magdalena, som dør, og deretter lever Jesus i bigami med Lasarus’ søstre, Maria og Marta. - Et mottrekk, som virker til å heve kvinners betydning i filmen, er at Scorsese lar to kvinner innta nattverd. Det er første gang i en Jesusfilm, forteller Leer-Salvesen.
I Hal Hartleys ’Livets bok’ (1998) kommer en moderne Jesus tilbake til verden rett før milleniumskiftet, med Maria Magdalena som privatsekretær. Her er disiplene borte, og Maria Magdalena blir derfor Jesu nærmeste medarbeider. Hun er imidlertid fortsatt framstilt som kvinnen som blir grepet i hor.
Kristusskikkelser
Leer-Salvesen har også studert filmer som ikke direkte forteller Jesu historie, men hvor trekk fra Jesu liv og personlighet kan gjenkjennes i andre skikkelser. Hovedpersonen kan dermed være kvinne. Disse skikkelsene kaller han Kristusskikkelser. Leer-Salvesen gjenkjenner Kristusskikkelsen i filmer som Dreyers ’Passion de Jeanne d’Arc’ (1928), og Lars von Triers ’Breaking the Waves’ (1996). I Dreyers film følger vi rettsaken mot Jeanne. Hun framstår som en klassisk troende kvinne, som er gjenstand for spott fra mannlige karakterer. Ved å bære lidelsen framstår hun som en Kristusskikkelse. - Dette er et farlig ideal som ofte løftes fram i kristendommen: kvinner skal være passive og bære lidelsen og blir på denne måten den gode troende, sier Leer-Salvesen, - men Jeanne framstår også som langt sterkere enn mennene rundt henne, og hennes frivillighet og overbevisning understrekes.
Bess i ’Breaking the Waves’ er et eksempel på skjøgen, og kanskje også på den hellige dåren. - I filmen problematiseres kvinnerollen og offerrollen. Det hele framstilles som så grusomt at det skaper sterke følelser hos tilskuerne, mener Leer-Salvesen. Bess’ invalide ektemann, Jan, krever at hun skal ha sex med andre menn, for deretter å fortelle ham om det. Dette er et enormt offer for Bess, men da hun oppfatter at Gud sier at han vil helbrede Jan om hun lyder sin mann, gir hun etter. Det ender med at Bess dør etter å ha blitt utsatt for seksualisert vold, og svært mye i filmen peker i retning av at kvinner skal dø for sine menn. Jan blir på mystisk vis frisk, og etter Bess’ begravelse høres kirkeklokker som kimer ved oljeplattformen der Jan arbeider. I filmen framstår dette som Guds verk og vi forstår at han har tatt Bess til seg. I denne historien framstår det som uklart om Bess faktisk snakker med Gud eller om dette er noe hun innbiller seg, men avslutningen viser at Bess handlet etter Guds vilje. – I filmens univers bekreftes det at Bess gjorde rett, men seerne utfordres kanskje til å spinne videre på dette. Slik kan filmen sees som en mulig inngang til å reflektere over det entydige offersynet som ofte knyttes til Jesus. Jesus var mer enn et offer, han var også en manifestasjon av Guds kjærlighet, sier Leer-Salvesen.
Matrix
I de tre Matrix-filmene (1999-2003) finner vi en mannlig Kristusskikkelse i hovedpersonen Neo, men han lever samtidig i et gjensidig avhengighetsforhold til kvinnen Trinity. Trinity redder Neos liv flere ganger, og han redder hennes. - Trinity er en slagkraftig heltinne som gir sitt liv for at andre skal leve. Hun er nummer to i forhold til Neo, men en god nummer to, mener Leer-Salvesen. Filmene byr også på flere sterke kvinner, som opprørslederen Niobe. Hun er langt tøffere enn de andre, mannlige lederne, og framstår som den troende framfor noen da hun overlater skipet sitt til Neo.
Endimensjonale skikkelser
Leer-Salvesen mener at man som regel trenger litt avstand fra bibelteksten for å skape en interessant filmfortelling. - Evangeliene, som annen antikk litteratur, er veldig annerledes enn moderne litteratur, og Jesus er den eneste flerdimensjonale skikkelsen. Menneskene rundt ham har kun noen få egenskaper. Det er dermed ikke så mye materiale for å skape levende og interessante kvinneskikkelser med psykologisk dybde. Ved å frigjøre seg fra teksten slik det gjøres i Matrix-filmene, står man også fritt til å skape et mer spennende miljø rundt frelseren, sier han.
Feministisk teologi på frammarsj
Er så det kvinnesynet som kommer fram i mange av disse filmene uttrykk for at kristendommen fortsatt er en svært patriarkalsk religion? Leer-Salvesen mener at det har skjedd mye i teologien de siste tiårene. Mye spennende feministisk teologi har kommet inn i pensum. Feministiske teologer leser Bibelen med det som kalles mistenksomhetens hermeneutikk, det vil si en kritisk lesning av hendelsene i bibelhistorien. Det jobbes med å rekonstruere i hvilken grad disipler og ledere i tidlig kristen menighet kun var menn. I begynnelsen var dette en uglesett teologisk retning, men den vinner nå fram. I det siste har man kunnet følge en avisdebatt, blant annet i Vårt Land, om en nyoversettelse av Bibelen. Blant annet hevdes det nå at en del av mannsnavnene i Bibelen opprinnelig var kvinnenavn. Ved små endringer i tidlige oversettelser skiftet disse karakterene kjønn. - I Norge er det bred enighet om at dette er positive oppdagelser, mener teologen. - At kvinnenes rolle i tidlige menigheter var større enn man har trodd er svært viktig, fordi denne tiden er normativ for dagens kirkeledelse. For eksempel er motstand mot kvinnelige prester ofte basert på at det ikke var kvinnelige kirkeledere i tidligere tider.
Jesus som kvinne?
- Kanskje får vi en dag se en kvinnelig Jesus på film? Det vil nok i så fall være i en lavbudsjettfilm med kvinnelig regissør, mener Leer-Salvesen. Kravet til økonomisk inntjening gjør at kontroversielle temaer tones ned i Jesusfilmene. – Men en kvinnelig Jesus ville vært interessant, og har noe for seg. Det ville belyse spørsmålet om det at Jesus var mann har noe med hans rolle som frelser å gjøre. Mange vil si at Gud ble menneske i Jesus – ikke mann, avslutter Leer-Salvesen.