Gjør kvinners rettigheter til særområde

– Å plassere FNs kvinnekonvensjon i likestillingsloven innebærer å gjøre den til et isolert særområde, påpeker Hellum. – Dette er stikk i strid med prinsippet om mainstreaming, som vil si at kvinnekonvensjonen skal integreres på alle samfunnsområder. FN har systematisk fulgt opp dette prinsippet de siste ti årene og mainstreamingsprinsippet er nedfelt i EU-traktatens artikkel 3. Noe også Norge er bundet av, understreker hun.

Bryter loven

Hvordan FNs kvinnekonvensjon gjøres til del av norsk lov kan synes som juridiske spissfindigheter, men det har betydelige praktiske konsekvenser. Anne Hellum viser til at likestillingsloven i dag i praksis viker for andre lover. – At likestillingsloven viker henger blant annet sammen med at den er dårlig kjent og har lav status blant praktiserende advokater, forvaltningsjurister og dommere, sier hun.

Et ferskt eksempel er kvinners rett til sterilisering. Klagenemda for likestilling har slått fast at det er i strid med likestillingsloven og kvinnekonvensjonen når det norske helsevesenet lar kvinner betale mer enn menn for sterilisering. Helsedepartementet og Stortinget har imidlertid unnlatt å følge opp dette vedtaket, ved å ikke bevilge pengene som skal til for å få lik pris.

– Dermed bryter de både med norsk lov og menneskerettighetene, understreker Hellum.

– Dette eksempelet viser tydelig at både likestillingsloven og kvinnekonvensjonen har lav status og er dårlig kjent i norsk forvaltning. Vedtak som strider mot disse lovene gjøres uten at det får konsekvenser. Og slik virker det som Regjeringen vil at det skal fortsette, sier hun.

Hellum mener det er av stor praktisk betydning at kvinnekonvensjonen inkorporeres gjennom menneskerettsloven. Dette ville i såfall innbære at Sivilombudsmannen skulle kontrollere oppfølgingen av kvinnekonvensjonen i likhet med de andre konvensjonene. For det er nylig bestemt at Sivilombudsmannen skal overvåke forvaltningens etterlevelse av menneskerettighetene. Om kvinnekonvensjonen unntas fra denne ordningen mener hun det vil bety en relativ svekkelse av kvinners rettsvern.

Bekymret for religionsfriheten

Så kan man spørre hvorfor Regjeringen ikke vil gjøre kvinnekonvensjonen til del av menneskerettsloven. Anne Hellum mener dette blant annet skyldes bekymringer for religionsfriheten. – I internasjonal rett blir det mer og mer slik at religionsfriheten ikke automatisk har forrang framfor andre menneskerettigheter. Det foretas i stedet en balansegang mellom ulike typer menneskerettigheter. Religionsfriheten settes ikke, på generelt grunnlag, automatisk over andre rettigheter, påpeker hun. Men i norsk lov står unntaksbestemmelsen i likestillingsloven fast; den gjelder ikke for indre forhold i trossamfunn. Slik er det også etter at likestillingsloven ble revidert i 2002. Unntaket opprettholdes til tross for at FN flere ganger har bedt Norge om å redegjøre for dette, noe som innebærer kritikk. – Dersom kvinnekonvensjonen ble del av menneskerettsloven ville det framgå klart at det ikke bare er i forhold til barnekonvensjonen at religionsfriheten er gjenstand for modifisering, understreker Hellum.

Kvinnediskriminering vs. kjønnsdiskriminering

Regjeringen hevder at mange andre konvensjoner beskytter mot kjønnsdiskriminering, og at det derfor ikke er nødvendig å ta også kvinnekonvensjonen inn i menneskerettsloven. Hellum er ikke enig. – Det er riktig at andre konvensjoner som er tatt inn, eller inkorporert i menneskerettsloven, har et ikke-diskrimineringsprinsipp i seg, men det er bare kvinnekonvensjonen som eksplisitt forbyr diskriminering av kvinner, sier hun. Anne Hellum mener et slik spesifikt diskrimineringsvern for kvinner er viktig blant annet fordi det åpner for særbehandling av kvinner på områder hvor de i dag er underrepresentert, og fordi det gir et særskilt vern mot psykisk og fysisk vold og trakassering. Dessuten setter det grenser for kvotering av menn.

Gjør som Stålset sier

Debatten om FNs kvinnekonvensjon i norsk lov har pågått i ti år. For ti år siden var Ingse Stabel likestilingsombud, den gangen forslo hun inkorporasjon av kvinnekonvensjonen. I mellomtiden er både barnekonvensjonen og konvensjoner for politiske og sivile rettigheter blitt del av menneskerettsloven.

– Mange andre land i Europa har grunnlovsbestemmelser mot kjønndiskriminering, påpeker Anne Hellum. Norge har heller ikke det. Da Berit Ås, som stortingsrepresentant på 1970-tallet, foreslo å ta dette inn i grunnloven, ble det nedstemt. – Men å gå veien om et nytt grunnlovsforslag nå synes ekstremt tungvint, mener Hellum. – En slik prosess vil ta mange år. Hvis vi virkelig ønsker å styrke kvinners rettigheter bør vi gå rett på og ta kvinnekonvensjonen inn i menneskerettsloven. Det kan Stortinget gjøre nå, og det vil være i tråd med det de fleste høringsinstansene har foreslått. Både LO, Kirkerådet, Den norske kirke ved Oslobiskopen, Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø, Utenriksdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kommunaldepartementet er for å inkorporere kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven, understreker hun.

Men Justisdepartementet og Regjeringsadvokaten er imot, og det er de Regjeringen har valgt å lytte til. Nå skal saken opp i Stortinget. – De har, i året hvor vi feirer likestillingslovens 25 års jubileum, mulighet til å styrke kvinners rettigheter og befeste Norges stilling som et foregangsland når det gjelder likestilling. Forslaget fra Regjeringen innebærer det motsatte, understreker Anne Hellum.