- Spørsmålene er: Hvem er det undertrykte og diskriminerte subjektet? Hvem har rett til å representere de ulike kategoriene? Hvem skal vi kjempe sammen med? spurte Heidi Eng i foredraget. Hun er idrettsviter og leverte i fjor doktoravhandlingen Sporting Sexuality, om iscenesettelse av kjønn og seksualitet i idretten. Nå jobber hun som forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo. Her er hun med i prosjektet Den skeive vendinga, der en gruppe forskere bruker queerteori blant annet for å vise hvordan seksualitet ofte er et ubevisst premiss for hvordan samfunnet er organisert.
Men hun har også en rolle som homopolitiker, som medlem av arbeidsutvalget i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH), og kan derfor snakke om et 'vi' når hun foreleser i skeiv teori. Diskurser er et viktig stikkord her, det vil si det som italesettes, gjennom ord, samtale, kroppsspråk og handlinger, og som forstås og gir mening for andre.
- Jeg opplever det som utrolig verdifullt at jeg kan ha flere bein å stå på. Jeg kan både se på diskursene med et blikk utenfra, og jeg kan være der hvor diskursene er aktivert. I tillegg til vervet i LLH er jeg instruktør i selvforsvar for kvinner og er midt oppi alle de ofte entydige diskursene som man finner der, for eksempel at 'menn er fienden, kvinnen er offeret'. Dobbeltrollen som forsker og deltager føles ikke spesielt problematisk, men derimot spennende, sier Heidi Eng.
Åpne opp organisasjonen
Engs forelesning 'Skeiv teori, skeiv politikk' innledet Skeiv veke, som studentorganisasjonen Homoversitas arrangerer på universitetet i Oslo 16.-21.februar. Ett av målene med uka er å 'skape blest rundt skeiv teori', kan man lese i avisa som er gitt ut i forbindelse med Skeiv veke. Flere av studentene fra Homoversitas er da også i større eller mindre grad involvert i arbeidet med å jobbe fram en ny politisk plattform for LLH. Hensikten er å åpne opp organisasjonen for flere grupper som opplever at de undertrykkes av den rådende heteronormativiteten, for eksempel transseksuelle og representanter fra ulike fetisjmiljøer.
- Det vi kan gjøre i LLH, er å legge grunnlaget rent formelt sett for å kunne inkludre folk i en bredere kamp mot heteronormativiteten, som rammer flere enn bare homofile og lesbiske. Slik kan vi bli en sterkere politisk gruppe. Jo snevrere vi er, jo mer ufarlige blir vi i forhold til det å dekonsturere normaliteten. Så lenge vi prøver å beholde homofokuset, mener jeg vi gir den kulturen vi lever i nå, lett match, fordi det er så enkelt å kontrollere oss når vi er en gruppe som kan defineres.
Behov for å utfordre
Heidi Eng skrev i sin tid hovedfagsoppgave om selvforsvarskurs for incestutsatte kvinner, og så allerede der behovet for å utfordre de rådende kategoriene.
- En av informantene mine på Senter mot incest hadde kvinnelig overgriper. For henne var jo ikke 'kvinnerommet' og 'kvinnefellesskapet' noe trygt, emosjonelt sett. Tvert imot ble ting problematisk for henne fordi hun hadde behov for å bearbeide sine opplevelser i forhold til denne kvinnelige overgriperen, mens alle de andre bare snakket om mennene.
Tilsvarende diskurser ser Eng i selvforsvarskursene hun holder for kvinner.
- Den rådende diskursen her handler om overfallsvoldtekt med ukjent mannlig overgriper. Men både gjennom arbeidet mitt og gjennom måten jeg har levd på, har jeg fått tilgang på mange ulike diskurser som jeg kan bruke, enten det er som forsker, homopolitiker eller selvforsvarsinstruktørinstruktør. Derfor kan jeg i slike tilfeller kanskje se at det kan være både lurt og spennende å forsøke å bryte den rådende diskursen, for eksempel ved å utfordre modellen mann/kvinne.
Eng vil imidlertid ikke være med på at hun nødvendigvis er en bedre kjønns- og seksualitetsforsker fordi hun selv lever et liv som representerer et brudd på heteronormativiteten.
- Du kan ikke bruke ordet 'bedre' på den måten, for da setter du et kvalitetsstempel på forskningen som blir feil. Men tilgangen til flere diskurser og alternative forståelser gir jo et potensial for endringer. Dessuten har jo evnen til å stille spørsmål også noe med hvilke erfaringer du har.
Blandet forsamling
Tilhørerne som hadde funnet veien til foredraget om 'Skeiv teori, skeiv politikk' var en blandet forsamling av queerteoretiske entusiaster og skeptikere. De fikk se Heidi Eng tegne Gauskurven for både kjønn og seksualitet, og se bilder fra idrettsverdenen. Kronprinsen i gulldans med Bente Skari under siste OL representerte et tydelig uttrykk for heteronormativiteten. En tilsvarende gulldans med kronprinsen og Bjørn Dæhlie ville vært et nærmest utenkelig brudd på denne normativiteten.
Men en ting er altså skeiv teori. Noe annet er når den skal settes ut i praksis og bli politikk. Da blir det debatt i homomiljøet. Heidi Eng mener imidlertid at denne debatten er helt nødvendig nå.
- Jeg er ikke redd for at politikken skal utvannes og ikke føre til noe fordi om vi går fra å snakke om homopolitikk til skeiv politikk. Det jeg er redd for, er at den gode, gamle gjengen bare skal gå i baklås og melde seg litt ut i protest. Men da får vi i alle fall håpe at det kommer mange nye inn i organisasjonsarbeidet. Jeg husker jo debatten da Homouka endret navn til Skeive dager i 1996, og det tradisjonelle 'homotoget' fikk navnet Paraden, så denne diskusjonen er ikke ny. Vi ser jo at den poltiske feministiske kampen har blitt utrolig mye mer komplisert og mindre entydig, fordi man har våget å gå inn og stille spørsmål ved kategoriene. Det er det vi må gjøre når det gjelder homokampen også.
Hersketeknikker
Med Judith Butler, professor i retorikk og litteratur, i ryggen beskriver Eng de hersketeknikkene som i dag brukes overfor homofile og lesbiske for at de ikke skal utfordre den heteronormative kulturen:
- For det første har du latterliggjøring, homohets og trakassering. For det andre har du den offentlige aksepten av frisoner, for eksempel egne idrettslag for homofile og lesbiske, for slik å skille oss ut fra det normale. For det tredje er det å gi oss annenrangs rettigheter, slik partnerskapsloven er et eksempel på. Så lenge vi definerer oss, kan heterosamfunnet utdefinere oss fra det normale, og på den måten kontrollere oss.