Under en pensjonslunsj på Likestillingssenteret nylig ga Nils Martin Stølen, forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), et kjønnsperspektiv på pensjonskommisjonens forslag. Henriette Westhrin, SVs medlem i kommisjonen, fortalte hvorfor hun ikke slutter seg til det flertallet i Pensjonskommisjonen kaller en modernisert folketrygd. Hun mener dette er et forslag som svekker den samlede fordelingsprofilen i forhold til dagens pensjonssystem, og at dette særlig rammer kvinner. Noe Nils Martin Stølen bekreftet
Kvinner med høy inntekt og menn tjener på flertallsforslaget
– Modernisert folketrygd er til ugunst for mange kvinner fordelingsmessig, fastslo han. Beregninger gjort for kommisjonen viser at i 2050 vil omlag 70 prosent av kvinnene få mindre pensjon med det moderniserte forslaget sammenlignet med hva de ville fått med dagens folketrygd. Menn og kvinner med høy inntekt tjener på forslaget. Utjamningen mellom kvinner og menn blir noe svakere enn hvis dagens system legges til grunn. Det står svart på hvitt i Pensjonskommisjonens innstilling s.135. Med de forutsetninger som er lagt til grunn vil kvinner i 2050 i gjennomsnitt få om lag den samme pensjonen som de ville fått med dagens pensjonssystem, mens menn vil få 5 prosent høyere pensjon enn med dagens system.
Konservative modeller
Å lage modeller for framtida er imidlertid en svært usikker geskjeft, for hva vet vi om hva framtidas kvinner og menn vil gjøre? – Beregningene som er gjort er både usikre og nokså konservative, understreket Stølen. Dersom kvinner på samme måte som nå – eller i enda større grad enn nå, fortsetter å ta mye utdanning, så vil de etterhvert kunne få både høyere lønn og mindre deltidsarbeid enn det som i dag beregnes med konservative anslag. Det vil gjøre forskjellene på menn og kvinner i arbeidslivet mindre, og dermed vil forskjellene i pensjonsutbetalinger også minske. – Jeg vil kjempe for et arbeidsmarked som er mer likestilt enn i dag, men å basere et nytt pensjonssystem på et nesten helt likestilt arbeidsmarked, er usikkert, mente Henriette Westhrin.
Hun viste til at kvinners inntekt i dag i gjennomsnitt er 66 prosent av menns inntekt. I 2050 er kvinnelønnen forventent å stige til 71 prosent av menns. Likestilling i arbeidslivet er ihvertfall med disse anslagene, beregnet å ta tid - og mange forutsetninger er usikre. For vel tar kvinner i stadig økende grad høyere utdanning, men vil det automatisk gi dem lønn på nivå med menn? Vil det gi et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked der kvinnene i større grad søker seg til høytlønnsbransjer, og i mindre grad konsentrerer seg om å løse samfunnets behov for helse, omsorg og undervisning? Og er vi sikre på at ikke også høyt utdannede kvinner vil se deltid som en løsning på tidsklemma i heimen? – Vi vet ikke nok om hvordan kvinners lønn vil utvikle seg i framtida, og dermed vet vi heller ikke nok til å kunne si hvor store feilmarginer beregningene inneholder, sa Stølen. – Da vi så at dette ble et viktig spørsmål var vi så opptatt med annet arbeid for Pensjonskommisjonen at vi ikke hadde tid til å gå så mye inn i dette. Og da er det kanskje bra at vi har vært konservative i anslagene våre, så kan vi ihvertfall ikke beskyldes for å tegne et for lyst bilde av hvordan modernisert folketrygd vil virke for kvinner kontra menn, understreket han.
Mer igjen for å jobbe?
Alle medlemmene i Pensjonskommisjonen mener det er viktig å øke verdiskapingen i Norge. Det innebærer at folk må utføre mer lønnsarbeid enn i dag. Hvis de ikke gjør det, vil det bli vanskelig å finansiere framtidas pensjoner. Så er spørsmålet: hvem skal jobbe mer? Yrkesdeltakelsen i Norge er høy, både blant menn og kvinner. Men mange kvinner jobber deltid. Så blant deltidsarbeidende kvinner er det mulig å øke innsatsen i yrkeslivet, mener Pensjonskommisjonen. Men hvordan få disse kvinnene til å gjøre det? – Hvis folk får mer igjen for å jobbe, enten dette skjer i form av mer i lønn, mindre skatt eller mer i pensjon – så fører det til mer lønnsarbeid, mente Stølen. Derfor har da også Pensjonskommisjonen foreslått et system som skal virke motiverende og gi mer lønnsarbeid. Henriette Westhrin påpekte imidlertid at flertallets forslag legger opp til å motivere eller stimulere ’feil’ gruppe. Det er først og fremst de høytlønte som vil bli premiert med høyere pensjon for mer arbeidsinnsats – for de med lav og midlere inntekt er ikke gevinsten ved mer jobb like åpenbar, mente hun. – Med modernisert folketrygd må du tjene mer enn 245.000 (4,3 G) i 43 år, for å få full pensjonsuttelling av økt arbeidsinnsats. I 2002 var det 60 prosent av kvinnene som tjente mindre enn dette beløpet.
Stimulerer hvem?
At arbeidstakere med lav eller midlere inntekt ikke vil oppleve direkte sammenheng mellom lønnsinntekt og pensjonsinntekt skyldes måten forslaget om modernisert folketrygd er bygget opp: Den består av en såkalt inntektsavhengig pensjon som er livsløpsbasert og tjenes opp fra første krone av arbeidsinntekt opp til en inntektsgrense på omlag 455.000 kroner (8G) pr. år. Det foreslås innført en pensjonsavgift for inntektspensjonen tilsvarende omlag 17,5 prosent av inntekten opp til 455.000 kroner. Modernisert folketrygd innebærer også at alle er sikret en såkalt garantipensjon, som svarer til dagens minstepensjon. Men denne vil bli avkortet mot opptjent inntektspensjon.
Et eksempel i kommisjonens rapport viser at enslige pensjonister med jevn inntekt i 43 år og inntekt under 105 800 kroner (1,86G) kun vil motta garantipensjon. Alle som tjener mellom 105 800 kroner og 245.000 kroner vil få sin pensjonsavgiftet delvis avkortet. – De vil få igjen kun 40 prosent av den innbetalte pensjonsavgiften i økt pensjon, påpekte Westhrin. De som tjener mer enn 245.000 kroner får igjen hundre prosent av pensjonsavgiften. Hun mente derfor forslaget først og fremst gir insentiver til mer lønnsarbeid blant de forholdsvis høytlønnte. Siden deltidsarbeidende og et flertall blant kvinnene ikke tjener over 245.000 kroner i året.
Westhrins forslag
Westhrins forslag til framtidig folketrygd er på mange punkter likt flertallets. Hun går blant annet inn for å fjerne besteårsregelen til fordel for livsløpsopptjeningen – og hun er helt enig i behovet for å lage et pensjonsmodell som kan være økonomisk bærekraftig over tid. Derfor koster hennes forslag omlag like mye som flertallets.
– Men det har en annen fordelingsprofil, understreket hun. Forslaget kalles universell folketrygd og er bygget på at alle skal motta en universell grunnpensjon omlag på nivå med dagens minstepensjon for enslige. I tillegg: En tilleggspensjon hvor det er direkte sammenheng mellom innbetalinger av pensjonsavgift og utbetalinger av pensjon, det vil si at all innbetalt pensjonsavgift gir økt pensjon.
De som har en årlig inntekt lavere enn minstepensjon vil ikke tjene opp rett til tilleggspensjoner, og heller ikke betale pensjonsavgift. Videre setter hun en grense for pensjonsopptjening til folketrygden ved en inntekt på 455.000 kroner (8G), som er det samme nivået som i flertallsalternativet. Westhrin mener dette forslaget vil føre til at de med høyest inntekt (over 400 000 i årlig inntekt) kommer dårligere ut enn med flertallets forslag til modernisert folketrygd, og at de med lave og midlere inntekter vil komme bedre ut. Dermed vil også kvinner flest komme bedre ut av det.
Dessuten mener Westhrin at hennes forslag er bedre tilpasset ønsket om å gi insentiver som kan få lavtlønnte deltidsarbeidere til å jobbe mer. – Alle som tjener mer enn 102.000 kroner vil med mitt forslag opptjene en uavkortet rett til tilleggspensjon. Det vil kunne oppmuntre arbeidstakere med forholdsvis lav lønn til å jobbe mer, understreket hun.
Undersysselsetting
Beregninger foretatt i en SSB-rapport om deltid refererer til Arbeidskraftundersøkelsen som viser at det i 4.kvartal 2002 var 600.000 personer som jobbet deltid. Det utgjorde 26,5 prosent av alle sysselsatte. Blant kvinner var andelen 43 prosent og blant menn 11. – Forskjellene mellom kvinner og menn synker med utdanningsnivå, påpeker Helge Nome Næsheim og Ylva Lohne, som har skrevet rapporten. Videre er 13 prosent av de deltidssysselsatte såkalt undersysselsatte; 58 000 kvinner og 23.000 menn. Disse har forsøkt å få lengre arbeidstid uten å lykkes, og kan begynne å jobbe mer i løpet av en måned dersom det blir aktuelt. – Hvis ønskene om økt arbeidstid blant de undersysselsatte skulle innfris, ville det tilsvare en økning på til sammen 29.000 årsverk, skriver Næsheim og Lohne.
Norge trenger flere barn
Kanskje er ikke pensjonssystemet så viktig for å få de undersysselssatte til å jobbe mer, kanskje er det viktigere i forhold til de som såkalt ’frivillig’ er deltidsarbeidende. Mange mødre for eksempel. Kanskje vil de jobbe mer hvis det kan gi dem mer i pensjon om noen år. Men samtidig bør de altså helst føde flere barn enn før. I 2002 var det såkalte fruktbarhetstallet 1,75 barn pr. kvinne. I befolkningsframskrivningene Pensjonskommisjonen baserer seg på er det lagt til grunn 1,8 barn pr. kvinne, og hvis befolkningen skal opprettholdes på sikt ’er det nødvendig at det samlede fruktbarhetstallet er om lag 2,1 barn pr. kvinne’, skriver de. Absolutt en utfordring kombinert med forutsetningene om mer lønnsarbeid. Men innvandring kan ’løse’ den utfordringen. Det mener ihvertfall de som har kikket inn i glasskula og forsøkt å forutsi hvordan framtida vil bli.