Det begynte som sagt med at Eva Dahr leste om Ulla-Britt Lilleaas sin forskning. – Oppslaget i Aftenposten var illustrert med et bilde fra et kjøkken med mor og far og barn, der alt ser ut som det skal skje samtidig og alt er ganske kaos. Og jeg tenkte at dette bør absolutt videreformidles på film. Så jeg ringte Ulla-Britt og foreslo det.
– Og forskeren tenkte?
– At det var kjempeflott, og litt skummelt. For det er jo ikke bare enkelt å overføre en doktoravhandling til film, sier Lilleaas.
En dag i livet
De to bestemte seg for å prøve. Dahr leste hele avhandlingen fra første til siste side. Deretter laget hun et forslag til manus – som så gikk fram og tilbake mellom de to atskillige ganger før Dahr sluttførte det en gang i fjor høst. Prosjekt: Kortfilmen ’Tempo!’, var født . Den handler om en dag i livet til det fiktive paret Line og Geir, og deres to små barn. De jages av klokka. Line er virkelig i villrede. Hun hadde planer om å trappe litt ned på jobben, men nå har hun fått tilbud om en bedre stilling med større ansvar. Skal hun gripe den muligheten? Hun som har to unger i barnehagen, hvorav en litt syk – akkurat nå. Geir føler seg heller ikke helt bra. Han har et halvferdig opp-pusset bad på hjemmefronten og alt for mye å gjøre på jobb. – Samtidig forsøker de å være kjærlige mot hverandre, sier Dahr. .
Morsomt – om blodig alvor
Men dette er ingen film om kvinner som føler seg lurt og menn som sutrer. –Tempo! Skal bli en morsom film, understreker Eva Dahr.
– Om noe som er blodig alvor?
– Hvis vi skal takle dette alvoret må vi kunne se det utenfra og le av det, mener Dahr.
Forsker og filmskaper ønsker både å gå litt dypere og gi litt mer innsikt i et tema som har vært mye diskutert de siste ukene, under overskrifter om tidsklemme, seigdamer, seigmenn og liv som ikke henger sammen. – Ved å dramatisere og lage film om dette, blir det mulig å se de psykiske mekanismene som utspiller seg menneskene imellom, ikke bare referere til dem, sier Dahr. – Kanskje vil par som ser filmen kunne si: OK, det er ikke bare oss som har det sånn…Det er viktig å løfte disse problemstillingene ut av den enkelte familie, å allmenngjøre og politisere dem. – Filmen dramatiserer de konfliktene som ligger i skjæringspunktet mellom kvinner og menn, arbeidsliv og hverdagsliv. Mitt håp er at den kan starte noen ærlige diskusjoner blant de som ser den, om hva det betyr at kvinner stort sett tar ’kvinneoppgaver’, mens menn tar ’mannsoppgaver’ i en familie. At den kan føre til reell diskusjon om hvordan et ungt par kan organisere hverdagen sin uten å bli helt utmatta, sier Lilleaas.
Forskning til folket
Lilleaas og Dahr ser dette som en mulighet til å føre forskning tilbake til kvinner og menn, yrkesgrupper og ledere i arbeidslivet, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner – og politikere. –’Tempo!’ blir en fri kortfilm, og slike kortfilmer lever sitt eget liv; litt på TV, litt som forfilmer på kino, litt på filmfestivaler. Men denne filmen tror jeg også vil kunne brukes som innledning til diskusjoner om arbeidsdeling i familien, om tidsklemme, vaner og et likestillingsprosjekt som kan være krevende å utføre i praksis, understreker Dahr. Både Barne- og familiedepartementet, Forskningsrådet og Filmfondet er involvert på finansieringssiden. De vil i neste omgang involveres for å få filmen ut til de som kan ha nytte og glede av å se hvordan Line og Geir lever sitt hektiske døgn.
Ulla-Britt Lilleaas er dr.polit i sosiologi og forsker ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hennes avhandling som nå blir film har tittelen: Fra en kropp i utstand til kroppen i det moderne. Hun arbeider nå med prosjektet: 'Maskuline kroppsvaner og helseforståelser kjønn, kultur, tradisjon og forandring'. Dette er del av Kjønnsforskningsprogrammet til Forskningsrådet: 'Kunnskap, grenser, endring'. Lilleaas har skrevet flere bøker, blant annet Trøtthetens tid, sammen med Karin Widerberg, og Kvinnekroppens kår, sammen med Dag Ellingsen.
Eva Dahr debuterte med spillefilmen Brennende blomster, som hun laget sammen med Eva Isaksen. Hun har flere kortfilmer på samvittigheten, blant annet En mann som inspirert av Mannsrolleutvalget så den nye mannsrollen med kvinneblikk. En mann vant Amanda for beste kortfilm og prisen Gullstolen under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Dahr har også laget flere filmer for barn.