Syndefull eller madonna

Birgit Røe Mathisen

birgitrm@online.no

 I fjor sommer ga Liepe ut boka Den medeltida kroppen. Kroppen og könets ikonografi i nordisk medeltid. Det er første gang temaet kropp og kjønn i middelalderkunsten har fått noe særlig forskningsmessig oppmerksomhet i nordisk sammenheng.

- Jeg fikk et spørsmål fra en kollega i Stockholm om hvordan kvinnekroppen framstilles i middelalderen. Det gikk opp for meg at det ikke var spesielt vanlig med verken den mannlige eller den kvinnelige kroppen i middelalderkunsten. I andre perioder er jo den nakne menneskekroppen et veldig vanlig motiv. Jeg syntes det var interessant å bruke kjønnsperspektivet på kirkekunsten i denne perioden, forteller hun.

Hellig og belastet

Gjennom tre ulike studier fant Lena Liepe store variasjoner i hvordan kroppen blir framstilt.

- Vi ser hele skalaen fra den hellige kroppen til den belastede kroppen, forteller hun.

- Det er viktig å huske at dette materialet er kirkelig billedkunst. På mange måter er kroppen positivt til stede, i form av Kristi kropp og den hellige kropp.

- Er det noen markerte forskjeller i hvordan kvinnekroppen og mannskroppen blir framstilt?

- Vi ser forskjellene først sent i perioden. Mitt materiale omfatter nordisk kirkekunst fra 1100 - tallet til reformasjonen. Og veldig lenge blir den kvinnelige og den mannlige kroppen framstilt veldig likt. Den avkledte menneskekroppen er lite vanlig. Den avkledte kroppen vises i framstillinger av for eksempel syndefallet og dommedag, der det kroppslige også er et sentralt tema i fortellingen. Vi ser Adam og Eva som spiser av eplet, men det er lite som skiller Eva fra Adam. Kjønnsorganer vises ikke. Brystene er meget diskret. Det kroppslige er svært underkommunisert og nedtonet, forteller hun.

Synd og skam

Men mot slutten av 1500-tallet blir de kvinnelige formene mer framtredende i billedkunsten.

- Den kvinnelige kroppen framheves da på en negativ måte. Når de fordømte skal kastes i helvete, er det i form av fyldige kvinnekropper. Vi ser mer markerte kvinnekropper enn mannskropper, understreker Liepe.

- I senmiddelalderen ser vi tendensen til en økende kvinnefiendtliget, både i Norden og resten av Europa. Det kommer til uttrykk både i tekster og bildeframstillinger, der kvinner vises på en mer negativ måte.

'I kyrkans avvisande inställning til den mänskliga sexualiteten stod kvinnan, med sin kropp, i centrum, skriver Lena Liepe i boken.

- Kirkens syn på de fysiske sidene av mennesket, på seksualdriften og kjønnslivet er omfattende, med mange fasetter. Den dominerende holdningen er at kirkens holdning til kvinner var negativ, og hun betraktes som underlegen mannen. Kvinnen var svak, irrasjonell, styrt av sin kropp og et lett offer for synd og onde makter. Mannen representere sjel og åndelighet, kvinnen kropp, kjøtt og synd. Men denne holdningen kan nyanseres. Kirkefaderen Augustin hadde for eksempel en mindre negativ holdning enn andre, forteller hun.

- Men i det store og hele defineres seksualiteten som skammelig, moralsk forkastelig og direkte farlig, understreker Liepe.

Madonna og helgen

Den hovedrollen kvinnen oftest spiller i kirkekunsten, er Madonna eller helgen.

- Madonnaen er en sentral figur. Men den posisjonen får hun gjennom å fornekte de fysiske og biologiske sidene ved seg selv. Maria var jomfru da hun fødte. Å bli hellig innebærer å ta avstand fra de mer fysiske sidene ved tilværelsen. De mest hellige helgenene er jomfruer. Helligheten ligger i at de bekjemper eller overvinner de menneskelige fysiske behovene, påpeker hun.

Spenning

- Den påkledte kroppen er helt klart mer vanlig i middelalderkunsten. Det henger sammen med kirkens syn på nakenhet og kroppslighet. Kirken tar langt på vei avstand fra de fysiske og menneskelige sidene ved tilværelsen, sier Liepe.

Men hun fant ikke bare en negativ framstilling av den menneskelige kroppen.

- Det paradoksale er at samtidig som kirken er veldig reservert i forhold til seksualitet og kroppslighet, så er det at Kristus var menneske en fundamental del av kristendommen. Her er den menneskelige kroppen noe veldig positivt. Det handler om Kristi kjøtt og blod. Det er en spenning mellom den hellige kroppen og den negative holdningen til den vanlige, fysiske kroppen, sier hun.

Kroppspråk

Boka hennes inneholder tre hovedkapittel. I det første kartlegger Liepe de ulike kategoriene av kropp som finnes i middelalderkunsten. Her er kalkmaleri fra Krämarkapellet i St. Petri kyrka i Malmø utgangspunktet.

- Jeg fant flere eksempler på kroppen her, både den hellige kroppen, Kristi Kropp, den syndefulle og demoniske kroppen, og flere eksempler på hybrider, kropper som er en kombinasjon av dyr og mennesker. Denne typen er en meget negativ framstilling, forteller Liepe.

Gjennom beskrivelsen av kirkekunsten fra Malmø presenterer hun et helt repertoar av de kroppsbetydningene som fins i middelalderkunsten.

Det andre hovedkapitlet er viet kroppsspråket. Gjennom to altertavler fra Odda i Norge og Ølst i Danmark, og en sarkofag fra Nousis i Finland beskriver hun hvordan figurene inngår i scenen. Hun leser kroppspråket i bildene, hvilken betydning som ligger i kroppsholdning, plassering, med mer. Det tredje hovedkapitlet handler om kropp og kjønn.

Rikt materiale

- Vi har et rikt materiale å ta av. Kirkekunsten fra middelalderen i Norden er godt bevart. Danmark har flere kalkmaleri. I Norge finnes det ingen kalkmaleri, men vi har mye annet materiale, som altertavler. Når du ser de nordiske landene under ett, er materialet utfyllende og variert, påpeker hun.

- I Norden har vi hatt mye kirkekunst også i mindre kirker på landet, ikke bare i de store katedralene. Reformasjonen i Norden var dessuten ikke like ideologisk fundamentert som i mange andre land, men mer praktisk og økonomisk. Dermed ble mer av kirkekunsten bevart, sier Liepe.

- Dette materialet er mye forsket på. Men ikke med kjønnsperspektivet. Jeg stilte nye spørsmål til et gammelt materiale, og fikk annerledes svar enn tidligere forskning. Det har vært veldig spennende, sier hun.

Lena Liepe tok doktorgrad i kunstvitenskap ved Universitetet i Lund i 1995. I 1996 ble hun ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø.