Kvinnen som malte er Astri Welhaven Heiberg. Hun var født i 1881, barnebarn av Johan Sebastian Welhaven og niese av Harriet Backer. Welhaven Heiberg hadde en lang og produktiv kunstnerkarriere. Men i ettertidas kunsthistorie er hun marginalisert. En grunn til det er hennes nakne damer, mener Signe Marie Endresen. I sin samtid var Welhaven Heiberg langt fra alene om å male akter. ’Problemet’ var at hun gjorde dette annerledes enn sine mannlige kolleger. I sin hovedoppgave presenterer og analyserer Endresen ni uteakter. Kvinnene i disse bildene eksponerer seg ikke for det mannlige blikket. De erkjenner ikke betrakterens blikk eller tilstedeværelse, men henvender seg til hverandre. De er seg selv nok, påpeker Endresen. I tillegg er de individualiserte og langt fra idealiserte. Denne måten å framstille kvinnekroppen forvirret de samtidige kritikerne. Den lå utenfor den mannlige betraktningsmåten og ble kanskje derfor utdefinert.
Juryen som kåret Endresen til vinner av årets pris for fremragende kvinne- og kjønnsforskning besto av Kjersti Ericsson, Wencke Mühleisen og Beatrice Halsaa. I sin begrunnelse framhever de det verdifulle i at marginaliserte kvinnelige kunstnere blir synliggjort – men, påpeker de, Signe Marie Endresens arbeid strekker seg langt videre enn dette:
-Analysen hun gjør av de aktuelle bildene er skarp og dristig . Hun gjennomgår både kroppstyper, komposisjonelle virkemidler og kommunikasjon mellom ulike figurer. Dessuten har hun brakt forskningen om den nakne kvinnen i kunsten videre. Det gjelder også den feministiske, som siden 1970-årene har tatt et oppgjør med den partriarkalske estetikken i menns kvinneakter, sa juryens leder, Kjersti Ericsson.
Signe Marie Endresen arbeider nå som konservator ved Lillehammer Kunstmuseum. Hennes hovedoppgave i kunsthistorie slo ut to andre sterke oppgaver som også var nominerte til årets pris.
Tvangsekteskap
Den ene av disse var Kaja Moe Winter sin oppgave om tvangsekteskap, som er levert ved Avdeling for kvinnerett. Winter spør: Hvor langt strekker menneskerettighetenes beskyttelse mot tvang i familien seg? Hvilken beskyttelse gir islamsk, pakistansk og norsk rett? Oppgaven tar utgangspunkt i FNs kvinnekonvensjon som slår fast kvinnes frihet til selv å velge ektefelle. Dette sees også i lys av Kvinnekonvensjonens overordnete intensjon om å avskaffe kulturelle og religiøse forestillinger som bidrar til legitimering av vold mot kvinner innenfor familien. Kaja Moe Winter undersøker også islamske reformisters syn på forholdet mellom kvinners menneskerettigheter og islam på familie- og ekteskapsrettens område. Videre viser hun til saker om tvangsekteskap som har vært oppe for pakistanske domstoler. Blant annet en sak hvor domstolen, i sin vurdering av om det forelå tvang, avviste påstanden om at en konservativ og autoritær forståelse av familiekulturen måtte legges til grunn.
-Dette er interessant, påpekte Kjersti Ericsson, siden det i norsk familie og strafferettsteori fremdeles hevdes at det ved vurderingen av om det foreligger tvang skal mer til i en kultur hvor det legges vekt på familiefellesskapet, enn i mer individ- og frihetssentrerte kulturer.
Fødende kvinner
Den tredje nominerte oppgaven er skrevet av Mamady Cham og levert ved Institutt for samfunnsmedisin. Tema for oppgaven er den altfor høye dødeligheten blant fødende kvinner i Gambia, og kampen for å redde liv under vanskelige forhold. Noe Cham selv har god kjennskap til gjennom arbeid som sykepleier/jordmor i sitt hjemland. Oppgaven bygger på et omfattende feltarbeid med besøk i avsides landsbyer for å intervjue slektningene til kvinner som har dødd i barselseng, om omstendighetene rundt dødsfallet. Han beskriver også de vanskelighetene kollegaene hans på sykehuset har med å gi de fødende riktig behandling. Forskningsresultatene har Cham så brukt til å fremme konkrete forslag om tiltak som kan redusere dødligheten blant fødende kvinner; blant annet krav om at hansker, intravenøs væske og blodposer må være tilgjengelige ved lokale sykehus, at det må finnes ambulanser i kjørbar stand og at veier må utbedres – og at ultralydscanning og liknende tjenester må være fri for egenbetaling.
-Mamady Chams arbeid er et eksempel på viktigheten av den kvinneforskningen som har et anvendt siktemål, en ambisjon om helt konkret å endre kvinners liv til det bedre, understreket Kjersti Ericsson.
De tre nominerte hovedoppgavene var:
Mamady Cham: Maternal Mortality in the Gambia. Contributing factors and what can be done to reduce them. Den er levert ved Institutt for samfunnsmedisin.
Kaja Moe Winter: Forced Marriages in a Human Rights and Women’s Rights Perspective. Norway and Pakistan as a Case Study. Den er levert ved Avdeling for kvinnerett.
Signe Marie Endresen: Seg selv nok. Astri Welhaven Heibergs uteakter ca. 1913-25. Den er levert ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering.