Kjønn – spiller det noen rolle i cockpit?

 I 1998 var det 16 kvinnelige flygere i Norge. De utgjorde under to prosent av alle som tar plass bak spakene i cockpiten.

- Kombinasjonen lav kvinneandel, høy status og relativt nære bånd til militære tradisjoner gjør kjønnsaspektet ved denne profesjonen interessant, mener Kari Dyb.

- I tillegg er det knyttet mange heltemyter og romantiske forestillinger om kjekke mandige flygere til flygeryrket.

Dyb har selv bakgrunn fra flymiljøet. Hun er utdannet helikopterpilot fra USA, og har jobbet flere år som kabinsansatt i Norge. Hennes avdøde mann var også flyger.

- Jeg var eneste jente på flyskolen, og fikk mye oppmerksomhet rundt det. Der og da tolket jeg det bare positivt, forteller hun.

Men da hun skulle fly helikopter alene, måtte hun ha med seg en lecablokk. Helikoptret var nemlig ikke konstruert for piloter i hennes vektklasse.

- Det var da min interesse for kjønnsaspektet ble vekket, forteller Dyb.

Kjønnsforskjeller som ikke finnes

Når og hvordan blir kvinnekjønnet gjort relevant i flygeryrket? Det var spørsmålet Kari Dyb stilte i sin hovedfagsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Tromsø.

- Målet mitt var å belyse de usynlige kjønnsforskjellene, forteller hun.

Flygerne hun intervjuet sa klart fra om at de ikke var opptatt av kjønnsforskjeller i forhold til sin yrkesprofesjon.

- Både de mannlige og de kvinnelige flygerne ga umiddelbart uttrykk for at dette ikke var relevant i det hele tatt, forteller hun.

Forskjell på å fly og å være flyger

Men Kari Dyb fant en utbredt dobbeltkommunikasjon blant flygerne. Og konkluderer med at kjønn er relevant – om ikke på det funksjonelle plan – så i hvert fall på det symbolske. Det er nemlig stor forskjell på å gjøre jobben som flyger og det å være flyger.

- Om man er kvinne eller mann har ingen relevans for hvordan en teknisk utfører jobben som flyger. Men for det symbolske ved det å være flyger, har kjønn betydning, forteller Kari Dyb.

- De fleste flygerne jeg intervjuet, både kvinnelige og mannlige, var veldig opptatte av å formidle at kjønn ikke var relevant. Men så fortalte alle en eller flere historier, der kvinnekjønnet likevel utgjorde en forskjell.

Kari Dyb syns det er forståelig at de kvinnelige flygerne holder fast med bildet av profesjonen som kjønnsnøytral.

- Alternativet er å konstruere profesjonen som kjønnet. Kvinnene vil da betrakte seg selv som kjønnede flygere; kvinnelige flygere, i motsetning til de usynlig kjønnede flygerne; de mannlige. Forskjellen vil bli en negativ forskjellighet, der det å være kvinnelig flyger er annerledes enn normen, sier hun.

Erotikk om bord

I oppgaven sin beskriver Kari Dyb flyets erotiske symbolikk, og det erotiske spillet som foregår mellom flygerne og kabinpersonalet, der flygerne stort sett har makta og regien.

- Spillet foregår særlig mellom arbeidsøktene, mens man venter på bagasjen skal lastes eller på lange flygninger. Cockpitdøra er gjerne åstedet for en fleip med seksuelt ladede temaer, eller en flørt mellom partene. Men det er primært de mannlige flygerne som har makta og regien, sier hun.

Kari Dyb mener spillet tar utgangspunkt i det vi forbinder med 'virkelig mannlig og 'virkelig' kvinnelig. Kvinnene skal være vakre og vennlige. De kabinansattes oppgave er å servere, både passasjerene og dem som sitter i cockpit. Flygerne har på sin side ansvar for flyet, besetning og passasjerer, og skal være mandige og tøffe. De skal opptre som trygge og rasjonelle, mens kabinpersonalet skal være myke, vise omsorg og yte tjenester.

Med kvinner i cockpiten blir dette annerledes.

-De kvinnelige flygerne deltok ikke i denne flørten, eller de valgte å overse den. Og både kabinpersonalet og andre flygere unnlot stort sett å flørte med kvinnelige flygere. En forklaring på det kan være at det ikke eksisterer klare spilleregler for hvordan det skal spilles med kvinner i cockpit. De tilhører ikke det feminine rommet i flyet, men statusrommet, forteller hun.

Hva skjer så når menn inntar det feminine rommet, som kabinpersonale? Dyb fant at en del av dem 'snur' spillet ved å overdramatiser og ta leken ’helt ut’.

- En del av det mannlige kabinpersonalet la stor vekt på det erotiske spillet ovenfor de mannlige flygerne. De overdramatiserte veldig, med utsagn som: - Kaffe, kjære? Og de titulerte flygerne som 'sussebasser'. Denne homoseksuelle flørten førte til at de mannlige flygerne ble helt satt ut, de ble usikre og mistet regien. Mens det ga de mannlige kabinansatte makt, forteller hun.

Teknologi versus omsorg

I analysen er Kari Dyb opptatt av hvordan flyets rom og de ansattes bekledninger er symbol for kjønn og kjønnstilhørighet. Hun er opptatt av forholdet mellom cockpit og kabin. I cockpit er det teknologien og det rasjonelle som råder. Cockpit ligger foran i flyet, og det følger høy lønn og høy prestisje med å jobbe der. I kabinen er det de myke verdiene som råder, som omsorg og service overfor passasjerene. De som arbeider her har lavere lønn og status. Kabinen kan karakteriseres som estetisk og det vi tradisjonelt forbinder med feminin, cockpit som funksjonell og maskulin.

- Det er også et hierarki knyttet til dem. De ulike rommene utgjør en tradisjonell kvinnelig og en tradisjonell mannlig arbeidsplass. Cockpit kommer dessuten fra det engelske begrepet 'plass til hanekamp'. Det assosierer jeg med maskuline verdier, konkurranse og slåsskamp, sier Dyb.

Flygeruniform er sjekketriks nummer en – hvis du er mann

I analysen fant hun at kvinnelige og mannlige flygere kommuniserer ulikt om yrket sitt til omverdenen. De fleste kvinnelige flygere unnlot helst å gå på nærbutikken eller bensinstasjonen iført uniform. I sosiale situasjoner unnlot de ofte å nevne at de var flygere, i stedet sa de at de jobbet i reiselivsbransjen.

- Kvinnelige informanter fortalte om menn som mistet interessen når de fortalte om yrket sitt. Mens det for mannlige flygere var sjekketriks nummer en, sier Dyb.

- De ga ingen klare svar på hvorfor de valgte å ikke fortelle hva de jobber med. Men jeg tolker det slik at de opplever profesjonstilhørigheten sin som veldig annerledes og spesiell, og får mange spørsmål rundt det.

Kroppsmerke

I oppgaven bruker Kari Dyb den danske sosialspsykologen Dorthe Marie Søndergaards begrep kroppsmerke, eller tegn på kroppen.

- Det gjør jeg fordi jeg betrakter kjønn som en sosial konstruksjon, samtidig som jeg tar høyde for at individer er kropper, eller konkrete tegnbærere, sier hun.

Kari Dyb mener det er viktig å gjøre kjønnsaspektet synlig.

- Den svenske feministen og forfatteren Nina Björk, viser til tre stadier i feminismen. I det tredje stadiet skal begrepene mann og kvinne oppløses, i hvertfall i relasjon til arbeid. Det synet deler jeg. Men for å nå dette målet, må vi fortsatt fokusere på kjønnsforskjellene. Det må gjøres synlig at kjønnsaspektet er mer sammensatt i et yrke enn det som kommer til uttrykk i det rent funksjonelle. Det er forskjell på å være flyger og å gjøre jobben som flyger. Den hierarkiske forskjellstenkningen i forhold til kjønn gjør at både kvinner og menn betrakter mannen som normen eller det allmennmenneskelige, mener Kari Dyb.