Nylesing av Bibelen gir visjon om annen framtid

Visjonen om likeverdet heter en doktoravhandling avgitt for Lund Universitet, der Gunvor Lande tar for seg Det økumeniske tiåret 1988-1998 - Kirker i solidaritet med kvinner i El Salvador og Norge, Kenya og Japan. Økumenisk arbeid betyr samarbeid mellom de kristne kirkesamfunnene, der teologiske spørsmål også diskuteres. Lande spør blant annet om det er slik at et nytt syn på menneskelig likeverd, som inkluderer kvinner, er i ferd med å vokse fram i kirker verden over takket være det økumeniske tiåret.

- Noen sier at det økumeniske tiåret ikke har hatt noen betydning, men jeg mener at det har satt menneskelig likeverd på dagsorden, sier Gunvor Lande. Tiåret kom på bakgrunn av FNs kvinnetiår som ble avsluttet i 1985, men som fikk liten betydning for kirkene. Nå skulle de kristne kirkene få sitt tiår. Til å begynne med var det mange som tenkte: Vi kan alltids gi noen penger til noen prosjekt her og der, men utover i tiåret begynte man å se at det her ble reist problemstillinger som man måtte gå dypt inn i.

- Helt siden opprettelsen av Kirkenes Verdensråd i 1948 har man vært opptatt av kvinners liv og arbeid i kirken, forteller Lande. Gjennom studier og diskusjoner ble det på 1970-tallet erkjent at kjønnsdiskriminering er undertrykking og at det hindrer kvinner i å få sin rette plass i kirke og samfunn.

Det ble tydelig at kjønnsdiskriminering også er synd, dokumenterer hun i sitt arbeid, og viser at det nye menneskesynet om lik verdi for alle vokste fram med kvinne- og frigjøringsbevegelsene i etterkrigstiden, og der 1968 kan markere et paradigmeskifte.

Med det økumeniske tiåret ble spørsmålet reist OM det finnes alternativ til kvinners tradisjonelle plass i teologi og kirke, og der tiåret kom til å sette søkelyset på AT det finnes alternativ. Ledetråden for Gunvor Landes arbeid er det kritiske spørsmålet om det kan være slik at kvinnen i kirkelig sammenheng prinsipielt er underordnet og alltid ’den andre’.

Kvinner viser vei

El Salvador er et katolsk land, med en liten protestantisk kirke og landet har vært herjet av krig. Et av prosjektene i Det økumeniske tiåret ble å støtte preste- og lederopplæring for kvinner. Arbeidet ble anført av kirkens biskop og hans kone, som er ordinert prest og var leder av kvinnearbeidet.

- Kvinnene i El Salvador ser på seg selv som overlevingsmartyrer, sier Lande. Det har ført til oppbrudd fra gamle kjønnsroller midt i et samfunn med en sterk macho-kultur og mye vold mot kvinner og barn, ikke bare ute, men også i hjemmene. Samtidig er hele samfunnet svært bevisst på frigjøringsteologien med budskapet om frihet fra undertrykking.

Lederopplæringen inkluderte nylesing av Bibelen i feminismen og frigjøringens ånd, og det førte til nye tanker og sterke oppgjør omkring Maria- og Magdalena-skikkelsene. Og de var ikke nådige når de oppdaget hvordan kirken gjennom tidene har tolket Bibelen i favør av patriarkatet, formidler Lande.

- Vi er blitt forledet, sier kvinnene. De har gitt oss et kvinneideal som holder oss nede gjennom patriarkatet. Det godtar vi ikke. Vi vil ha endring. Og prosessene som er igangsatt fortsetter under kirkeledelsens vinger.

Guds skaperverk må vi ta vare på

Typisk for det økumeniske tiåret var at mange dyktige og flotte damer ble synlige. - Ikke minst i Afrika, sier Lande, som i sin studie har sett nærmere på et økonomiprosjekt for kvinnelige kirkeledere i Kenya.

Nå ville tilfellet at da tiåret skulle igangsettes ble det avholdt en allafrikansk kirkekonferanse. De handlingskraftige Kenya-damene fikk gjennomslag for at alle kirkene skulle gjøre økonomi til et satsningsområde, med formål at kvinner skulle få bedre liv. Dermed er det holdt tusenvis av kursdager, workshops og seminar på høyt og lavt nivå. Som resultat av dette arbeidet har kvinnene tatt til motmæle mot egne regimer såvel som Det internasjonale pengefondets påbud.

Som i El Salvador retter de afrikanske kvinnene skytset mot patriarkatet,ikke mot mennene som sådan, men mot patriarkatet som ideologi. Samtidig markerer de en lys tillit til Guds skaperverk, som misbrukes av patriarkatet, slik at det ødelegger natur og mennesker. Det mannsdominerte, ikke-demokratiske styresettet fører til utbytting av andre land, av eget lederskap, av egne ektefeller, og vi kvinner holdes som slaver, sier de. Vi jobber på jorda, men pengene ser vi ikke! Hvordan kan det ha seg, spør de, og går i gang med å undersøke, analysere og handle for å bekjempe fattigdommen og avmakten.

Hjelp til okkupasjonens ofre

I Japan, hvor det er en liten kristen kirke, kom man med i det økumeniske tiåret med en spørreundersøkelse om kvinners vilkår i kirken og en avslutningskonferanse. Kvinnelige prester er helt akseptert, men teologiske spørsmål er lite i fokus og man snakker ikke om patriarkatet. Det man ser, sier Gunvor Lande, er at kristendommen understøtter den tradisjonelle balansen mellom japanske menn og kvinner som bygger på filosofien om yin og yang, og der mannen er tillagt myndigheten å avgjøre, mens kvinnen har fått trøste- og bærerollen i det å gi seg selv for andre.

- Det som har imponert meg med de japanske kristne kvinnene, sier Gunvor Lande, er at de har gått inn i sosialt arbeid i forhold til andre kvinner. Kvinner som er voldtatt av soldatene ved basene på Okinawa får hjelp, og de koreanske kvinnene som ble misbrukt under krigen har de offentlig bedt om unnskyldning, noe den japanske staten nekter å gjøre.

Teologien viktigst i Norge

Når det gjelder Norge og visjonen fra det økumeniske tiåret om Det likeverdige menneskesynet, igangsatte den en teologisk debatt som spør om menneskelig likeverd er en del av evangeliet. Det finnes en uttalelse fra Kirkemøtet om at det er synd at kirken har vært så sein med å jobbe for kvinners likestilling, og at kirken nå vil jobbe for det i praksis, sier Gunvor Lande.

Men spørsmålet om menneskers likeverd prinsipielt sett er en del av evangeliets kjerne, er fortsatt uavklart. Derfor er den teologiske gjennomtenkning det viktigste i Norge. I mellomtiden må vi forholde oss til at det finnes doble holdninger som også i kirken gjenspeiler seg i at vi har en form for ’formell likestilling, men uformell ulikestilling’. I denne sammenhengen, sier hun, er det helt forunderlig at kirken er unntatt Likestillingsloven.

Menneskers likeverd

Har det økumeniske tiåret så hatt noen betydning for kvinners kår rundt om i verden?

- Det har ført til at kvinners stilling i kirkesammenheng er styrket mange steder, og det har ledet fram til konkrete kvinneprosjekter. Ikke minst har det bidratt til bevisstgjøring om alle menneskers likeverd, mener Lande. - Men dette kan merkelig nok også ha slått negativt ut for kvinnearbeidet. Under det økumeniske tiåret ble man f.eks. svært oppmerksom på spørsmålet om vold: vold mot kvinner, mot barn, all slags vold. Det førte til at Kirkenes Verdensråd har vedtatt et tiår mot vold, der fokus er utvidet fra vold mot kvinner til all slags vold mot alle mennesker.

- Det er sikkert bra, sier Gunvor Lande, men det kan bli for altomfattende, som å redde hele menneskeheten. Kan man mistenke, spør hun, at man vegrer seg for å ta opp de grunnleggende og vanskeligste spørsmålene som om menneskelig likeverd også skal gjelde for kvinner? Jeg er redd for - og slik jeg ser det i mitt materiale - at det fører til at fokus på kvinners situasjon blir borte fordi man skal forbedre hele menneskehetens vilkår.