Fra sin posisjon så kvinneforskerne behovet for en felles plattform for feminister.
– Utgangspunktet var frustrasjon, forteller Rosa Erlingsdottir. Hun sitter i styret for den nye feministbevegelsen og jobber på Center for Gender Studies.
I mai i år var det valg på Island, og det ble tidlig på vinteren klart at det ikke var kvinnesakene som kom til å stå i fokus i denne valgkampen heller. Det til tross for at det var mer enn nok å ta fatt i: Et stort antall ’erotiske’ klubber i Reykjavik bemannet med kvinner fra fattigere deler av verden og med tilbud om ulike typer seksuelle tjenester. Nettportaler for ungdom med lenker til pornografi og med sponsing fra anerkjente bedrifter og politiske partier. En voldsstatistikk som viste vekst i antall overgrep mot kvinner. Og ingen likelønn i sikte. Samtidig var andelen kvinner i det ledende regjeringspartiet nede i 18 prosent.
– Unge menn i regjeringspartiene var mer opptatt av at det ikke var mulig å få kjøpt sprit i dagligvarebutikkene, enn av å få gjort noe med disse utfordringene, understreker Erlingsdottir.
Politikk var i igjen i ferd med å bli en aktivitet for menn. Noe som representerte et skikkelig tilbakeslag i et land som en gang var kjent for sin markante kvinnelige president: Vigdis Finnbogadottir.
Fra kvinneparti til mannsdominans
En gang fantes det et kvinneparti på Island. På det meste hadde det en oppslutning på 15 prosent. Kvinnepartiet levde fra 1983 – 1994. Da inngikk det i en storkoalisjon på venstresiden, med sosialdemokratene som det største partiet. Den nye venstrekoalisjonen skulle ta vare på kvinners interesser, kvinnesaker og likestilling. Slik var i hvert fall planen. Men det gikk ikke helt slik mange håpet. Kvinnesakene forsvant, mer eller mindre.
– Siden 1995 har kvinner på Island savnet en plattform å jobbe fra, sier Erlingsdottir.
– Vi har ikke hatt noen sterk kvinnebevegelse, bare en masse små grupper. Mange har ment at noe burde gjøres for å tvinge de politiske partiene til å stille med flere kvinnelige kandidater og ta opp kvinnespørsmål. For det skjer ikke av seg selv.
Kvinne- og kjønnsforskere ved Center for Gender Studies hadde holdt den feministiske debatten i live – og merket at det fantes stor interesse for disse spørsmålene.
– På overflaten kunne det virke som svært få var opptatt av feminisme og få kalte seg feminister. Mange tenkte nok at feminisme var noe de drev med på universitetet, bare… Men vi visste at mange er opptatt av disse spørsmålene. Annenhver uke pleide vi å holde åpne møter der forskere og akademikere ble invitert til å innlede om og debattere ulike tema. Ofte hadde vi 300 tilhørere, forteller Rosa Erlingsdottir.
Dette måtte det være mulig å bygge på.
– Vi som jobber på Senteret, bestemte oss for å forsøke med nettdebatt om feminisme. I februar inviterte vi til å delta på en e-postliste. Etter en uke var det 500 navn på lista. Det var mange som følte at det i nesten ti år hadde vært lokk på feminismedebatten, og nå var den i gang igjen, sier Erlingsdottir.
Her var det helt klart behov for noe mer enn e-postliste.
Invitasjon til møte om en ny feministbevegelse ble sendt ut. 14.mars møtte 200 opp i en gammel skolebygning i Reykjavik; både eldre feminister, unge studenter og Vigdis Finnbogadottir. 1.april samlet de seg på nytt for å lage statutter og avgjøre hvordan bevegelsen skulle organiseres. The Feminist Association of Iceland var et faktum.
Endret valgkampen
– Og vi klarte å endre debatten før valget, mener Erlingsdottir.
– Vi innkalte partiene til møter og stilte dem spørsmål om likestilling og kvinnesak. Vi spurte; hvorfor det er så få kvinnelige kandidater på valglistene? Hvorfor gjør dere ikke noe for å stoppe prostitusjon og trafficking? Hva vil dere gjøre for å få til likelønn? I tillegg jobbet vi i forhold til journalister for å få dem til å stille de samme spørsmålene og sette disse sakene på dagsorden.
Rosa Erlingsdottir mener en viktig grunn til gjennomslaget er at feministbevegelsen vet hva de snakker om. Her er forskere og eksperter som har jobbet med kvinne- og kjønnsspørsmål i mange år.
– Ved neste valg vet partiene at de må ha en politikk på disse områdene. De vet at de selv må utvikle ekspertise, og at de må ha kandidater med interesse for disse spørsmålene. Og vi har tenkt å følge opp med å få i gang debatter, stille spørsmål og kreve svar, understreker hun.
Mangfold
Den nye feministbevegelsen har valgt å organisere seg i 11 forskjellige grupper. Gruppelederne utgjør så et styre med Katrín Anna Guðmundsdóttir som valgt talskvinne i spissen. Rosa Erlingsdottir leder gruppen som jobber med å få flere kvinner inn i politikken. En annen gruppe jobber med arbeidsmarked og økonomi, en tredje med helse, en fjerde med ungdom og feminisme, en femte med identitet og kjønnstereotypier, en sjette med prostitusjon, trafficking og vold mot kvinner, en sjuende med kultur, en åttende med et web-prosjekt , en niende med menn, en tiende med marginaliserte grupper av kvinner og den siste gruppa jobber med utdanning.
– Feministbevegelsen er partipolitisk uavhengig, understreker Erlingsdottir.
The Feminist Association of Iceland er foreløpig sentrert i og rundt Reykjavik, men jobber med å etablere seg også andre steder i landet. E-postlisten lever fortsatt. I tillegg er det åpnet en diskusjonsside på nettet. Det avholdes møter og kafetreff – og ikke minst; feministene synes godt i mediebildet. Ingen tror lenger at feministene på Island bare er en håndfull personer knyttet til kvinne- og kjønnsforskningen.