Marx i en ny verden

Der Marx forståelse av verden tok utgangspunkt i proletariatet, tar hun utgangspunkt i kvinnene.

Hva kommer da til syne? Først og fremst at friere kapitalflyt over landegrensene ikke reduserer forskjellene i verden. Snarere tvert imot. Forskjellene øker; både innad i de fleste land på kloden – og mellom den fattige og den rike verden. Hun viste til at de 3 rikeste personene i verden eier like mye som verdien av de 48 fattigste landenes nasjonalbudsjett. 85 prosent av verdens befolkning disponerer bare 15 prosent av inntektene.

Dette er ikke tilfeldig, understreket Nancy Hartsock.

Det er tvert imot en villet politikk, et resultat av neoliberalisme og markedsfundamentalisme. Og i en verden der marked og markedstenkning dominerer, kommer kvinner særlig dårlig ut.

– Kvinners forhold til varebyttet er mer komplekst enn menns. Den institusjonaliserte kjønnede arbeidsdelingen gjør dem dobbltarbeidende; de utfører både ulønnet arbeid hjemme og lønnet arbeid ute. Kvinner flest er en gruppe arbeidere som ikke har annet valg enn å selge arbeidskraften sin for en billig penge, fordi de enten har måttet gi fra seg eiendom, eller aldri har hatt noen. Og kvinner er selv en vare. De handles med på tvers av landegrensene, de utnyttes i prostitusjon og sex-handel. Trafficking av kvinner og barn er en av de raskests voksende bransjene i verden. Den slås bare av handel med våpen, sa Hartsock.

Utbytting da og nå

Det er her Karl Marx kommer inn.

– I Kapitalen (første gang utgitt 1867) skriver Marx om den sosiale kontrakten som brytes ned i datidens England. Det hadde eksistert en sosial kontrakt mellom småbønder og adel – men som en følge av industrialiseringen ble denne kontrakten brutt. Småbøndenes jord ble innlemmet i større garder og eiendommer, for å dyrkes eller benyttes til jakt (som kun de rike hadde del i). Selv ble de eiendomsløse lønnsarbeidere, avhengig av å selge sin arbeidskraft, sa Hartsock – og trakk paralleller til vår tids realiteter.

– I USA i dag forvitrer familiegårdene i Midtvesten. Folk har ikke råd til å sitte med dem lenger. Og mitt inntrykk er at det samme skjer også andre steder i verden; det foregår en avfolkning av regioner og lokalmiljøer. Folk drives fra eiendommene sine og inn til byene for å finne lønnsarbeid der, et hvilket som helst lønnsarbeid, for hva annet skal de leve av? spurte hun - og viste til Naomi Kleins bok No logo. Der beskriver Klein blant annet en stor gruppe arbeidere som ikke har noen jobbstige å klatre i. De er fanget i dårlige og underbetalte jobber. Her finnes få muligheter til en bedre jobb og et bedre liv selv om man står på og er flittig.

– På nytt brytes en sosial kontrakt, framhevet Hartsock.

Religion da og nå

Og der Marx skrev om reformasjonen, påpekte Nancy Hartsock at vår tid også byr på en hurtig voksende ’religion’: nyliberalismen, som skiller forretninger og politisk kontroll, som skiller marked og politisk styring, som preker om privatisering og reduserte offentlige budsjetter. Selv vannforsyningene kan privatiseres.

– Og de som beriker seg er i mange tilfeller politiske og økonomiske ledere. Bare se på ENRON - skandalen. Hva var det som forsvant etter den? Jo arbeidernes pensjonsfond, sa hun.

Så kan man spørre – er det riktig å bruke et vestlig perspektiv, lik det Marx hadde, i en analyse av globaliseringen ved overgangen til et nytt årtusen?

Hartsock mente det, fordi kvinner i fattige og rike land har en ting til felles: De må alle jobbe og motta lønn for å kunne overleve, de er alle del av den samme kjønnede arbeidsdeling. Og når Marx skrev om ekspropriasjonen av småbøndenes land, kunne det like gjerne handlet om ’de rike, hvite og vestliges’ ran av den fattige verdens naturressurser; gull, sølv, dyreliv, kull, understreket hun.

Den fattige verdens gjeld til den rike er stor. De sitter fast i en gjeldsklemme. Hartsock mente det i realiteten er omvendt; Vesten er blitt rik på andre lands bekostning. Rike land burde betale tilbake det de skylder.

Og mens kapitalakkumulasjonen ved industrialiseringens framvekst handlet om utnyttelse av den tredje verden – handler nåtidens, etter hennes syn, vel så mye om utnyttelse av kvinner.

– Kapitalismen trenger både kolonier og kvinner, både naturressurser og arbeidskraft. Det er nødvendig for at den skal kunne ekspandere, understreket hun.

Marx skrev om slavehandel og om jakt på hekser.

– Trafficking er dagens slavehandel. I tillegg er det en stor gruppe mennesker som er tvunget til å arbeide for svært lave lønninger i de rike landene, hvis de ikke godtar arbeidsforholdene de tilbys mister de retten til å oppholde seg i landet, påpekte Hartsock.

Kvinner er usynlige i globaliseringsprosessene, de er offer, eller de bundet til ’det lokale’ og til spesifikke steder. De framstår sjelden eller aldri som aktører.

Hvordan gjenvinne politisk styring?

Hva gjør vi så? Hartsocks innledning førte til debatt – blant annet om mulighetene til å bryte med markedsliberalismen.

Maud Eduards, professor II ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo - påpekte at de anti-politiske trendene er sterke. Og at det er moderne å ikke behøve politikk. Mens Helga Hernes, professor og Norges ambassadør i Sveits, understrekt at det store spørsmålet nå er hvordan man gjeninnsetter politikken i en verden der nasjonalstatene har mistet mye makt som en følge av markedskreftenes globalisering. Hun påpekte at samarbeidet som skjer land imellom for å bekjempe trafficking og for å fremme menneskerettigheter, er positivt, og at framveksten av globale sosiale bevegelser er et godt tegn. Tone Bleie, førsteamanuensis II ved Kvinnforsk, Universitetet i Tromsø, understreket det tilsynelatende paradoksale i at framveksten av internasjonale menneskerettigheter foregår samtidig med at statenes mulighet til å ivareta disse ovenfor borgerne, uthules. Hun mente at oppslutningen om internasjonal lov for noen handler om et markedsliberalistisk syn på menneskerettigheter, ved at flere individuelle rettigheter fristiller individet til å delta i markedet.

– Individuelle rettigheter har alltid vært viktige for feminismen, understreket Hartsock.

Hun mener det ikke behøver være noen motsetning mellom dette og politisk styring på samfunnsnivå, og hun understreket behovet for en ny sosial kontrakt.

– For meg betyr en sosial kontrakt noe lignende den europeiske velferdsstaten. Her fantes en enighet som ga arbeidstakere og befolkning trygghet. Det var en periode hvor goder ble kjempet fram, og det ble feiret seire. Kan dette gjøres igjen, og i så fall hvordan? spurte Hartsock og framhevet noe av det som skjer i EU som interessant i så måte.