Kjønn og voldsestetikk på film

Brit Moen Tjørstad har, med bakgrunn i den kritikken som har vært rettet mot slasherfilmenes måte å skildre kvinner på, undersøkt ti amerikanske slasherfilmer i perioden mellom 1974 og 2002.

Hun karakteriserer slasherfilm som en subsjanger innenfor horrorfilm, men en filmsjanger som er mye mer trashy, hånet og sett ned på enn horrorfilmen. I slasherfilmen trekkes det estetiske voldsnivået fram, den grafisk tydelige volden. Slasherfilmene har gjerne en seriemorder som dreper unge, vakre mennesker med en 'forlenget kroppsdel' – kniv, høygaffel, rive - akkompagnert med et eksessivt lydbilde. 'Halloween' og 'Fredag den 13' er typiske slasherfilmer.

”We all go a little mad sometimes. Haven’t you?”

Alfred Hitchcocks "Psycho" fra 1960 regnes som den første slasherfilmen. Fra å ha brukt menn fra Mars og muterte kjempeøgler som monstre, introduserer Hitchcock et skifte. 'Psycho' har fortsatt de tradisjonelle filmatiske virkemidlene som skygger, mørke og kandelabre, mens det moderne horrorlandskapet er vårt eget.

- Monstrene flytter inn i rekkehus med hage. Man kan ikke lenger se hvem som er monstre eller ikke ved hjelp av det ytre. Det kan være hvem som helst, forteller Tjørstad.

Med 'Psycho' introduseres også hovedmotivet for hele slasherfilmsjangeren:

- Som et produkt av en syk familie er det den psykotiske morderen som utgjør monsteret i denne subsjangeren. Til tross for at monsteret er en drapsmann – oftest menn, men også noen kvinner - er det likevel mulig å identifisere seg med ham på grunn av de menneskelige trekkene, hevder Tjørstad.

’The final girl’ – terrorens ansikt

'The final girl' er slasherfilmens fremste kjennetegn.

- Hun introduseres første gang i slasherfilmen 'The Texas Chain Saw Massacre' fra 1974. Det er ofte en skoleflink, intelligent og seksuelt avholdende jente. Filmens klimaks er ofte kampen mellom denne jenta - det siste offeret - og morderen. Da skiftes synsvinkelen fra morder til offer. Vi ser jenta bli jaget og skadet, og vi ser henne ofte skrike, sjangle, falle, reise seg og skrike igjen. Hun gir virkningen av terroren et ansikt, påpeker Tjørstad.

Den siste jenta er ofte smartere enn de andre ofrene og dermed i stand til å avsløre psykopaten før hun blir hans neste offer. Stående igjen alene finner hun styrke til å holde morderen på avstand lenge nok til å bli reddet, til å flykte eller selv drepe morderen.

-’The final girl’ er jenta, offerhelten, som overlever, sier Tjørstad.

Seksuelle undertoner og fortrengt begjær

Utover kritikken av slasherfilmens eksessive bruk av blod og gørr, blir den også ofte kritisert for at den grafisk tydelige volden skjer på en seksualisert måte mot kvinner.

- Det er ofte de seksuelt aktive og frigjorte jentene som blir drept. Slasherfilmen kritiseres dermed for å ha en konservativ ideologi ettersom jentene som overtrer normer for seksuell omgang, det vil her si sex utenfor ekteskapet, straffes, sier Tjørstad.

- Sidney, som er ’the final girl’ i filmen 'Scream', er åpenlyst seksuelt aktiv og overlever. Ikke nok med at hun overlever, men hun dreper de to psykopatiske morderne uten hjelp av en mann. Julie i filmen 'I know what you did last summer' har også sex og overlever. Ellers er de øvrige ’final girls’ seksuelt avholdende i tråd med sjangerkonvensjonen, understreker Tjørstad.

Tjørstad kan likevel ikke si seg enig i kritikken om at slasherfilmen i hovedsak retter volden mot kvinner. Telling av hvor mange menn og hvor mange kvinner som drepes, viser at flertallet av de drepte er menn. De grafisk tydelige drapene er i perioden 1974 til 1984 i hovedsak rettet mot kvinner, mens etter 'Scream' er det langt flere menn enn kvinner som drepes, samt at den grafiske tydelige volden i hovedsak påføres menn, sier hun.

Maskuline offerhelter?

I perioden 1974 til 2002 har karaktertrekkene ved ’the final girl’ gjennomgått en rekke endringer. Fra å ha vært den passive, hjelpetrengende jenta, kan vi se en utvikling mot at hun i de senere filmene både slår tilbake og selv dreper morderen uten hjelp utenfra. Det hevdes at 'the final girl' har flere maskuline enn feminine trekk, og at det er på grunn av denne maskuliniteten at hun overlever. Mange kritikere mener derfor at slasherfilmene opprettholder en konservativ kjønnsideologi. Maskuline karaktertrekk hevdes å være for eksempel praktisk (eks. å ha evne til å tyvkoble biler og lage bomber), aktiv og ressursstek.

- Bortsett fra Sally i 'The Texas Chain Saw Massacre', framstår alle de kvinnelige heltene som oppfinnsomme, aktive og ressurssterke. De slåss, konstruerer bomber og noen greier å drepe en dobbelt så stor morder. Det er ikke vanskelig å tilskrive jenter som sloss for livet og overmanner grusomme mordere karaktertrekk som sterke og aktive, men det er vanskeligere å si at dette er maskuline karaktertrekk. Det er på tide å insistere på at det å være praktisk eller ressurssterk ikke lenger kan betegnes som maskuline dyder, sier Tjørstad.