Da Merethe Kumle nylig skulle holde den selvvalgte forelesningen ved sin doktorgradsdisputas i medisin, var hun ikke i tvil om tema; det måtte handle om fødestuer. Ikke ut fra et distriktspolitisk hensyn, men med utgangspunkt i følgende spørsmål: Hvordan gi kvinner med normale svangerskap og kvinner med kompliserte svangerskap det beste tilbudet, både omsorgsmessig og medisinsk?
Hun mener kvinner i dag ikke får det beste tilbudet.
– De fleste fødende behandles likt, ved at de stort sett sendes til fødeavdelingen ved et sykehus. Jeg mener at det ut fra et medisinsk synspunkt ikke er det beste og sikreste å behandle alle likt. Tvert imot. Det sikreste er å selektere, det vil si å skille de kompliserte svangerskapene fra de normale og gi hver av gruppene et tilbud tilpasset deres antatte behov for medisinsk kompetanse, understreker Merethe Kumle.
Hun mener man ved likebehandling står i fare for å feilbehandle friske kvinner, og at man sykeliggjør noe som i utgangspunktet er både friskt og normalt – for de fleste.
Modell Alta
På Gjøvik gikk de nylig i demonstrasjonstog for å beholde den lokale fødeavdelingen. Sykehusreformen, som innebærer at staten har overtatt ansvaret for sykehusene, gjør at det er endringer på gang flere steder. Merethe Kumle mener vi står ved et veiskille.
– Vi kan legge ned fødetilbudet på fødestuene og småsykehusene og sentralisere alle fødsler til store enheter, eller vi kan bygge opp en svangerskaps- og fødselsomsorg som baserer seg på kunnskaper om seleksjon.
Selv ønsker hun at alle gravide kvinner kunne få en svangerskapskontroll tilsvarende den de har i Alta. Der går den gravide til kontroll på helsesenteret, fortrinnsvis hos en jordmor. Hvis svangerskapet forløper normalt er det en kjent jordmor som tar imot når tida er inne for å oppsøke fødestua. Dette gir trygghet, mener Kumle, som ved en normal fødsel er vel så viktig som at det finnes en operasjonsstue vegg i vegg.
– Slik burde det ikke være bare i Alta, slik burde det være i hele landet – i byen såvel som på bygda, understreker hun.
Realiteten er imidlertid at 85 prosent av gravide norske kvinner går til kontroll hos fastlegen. Bare 1 prosent av barna kommer til verden på en fødestue.
– Så lenge fastlegen er den du er vant til, virker det greit å gå til han eller henne når du blir gravid. Men jeg tror mer på en utbygget jordmortjeneste, fordi jeg mener at svangerskap, fødsel og barseltid skal være en helhetlig prosess. I dag er dette en firedelt prosess. Først er den gravide til kontroll hos en fastlege, så føder hun på fødeavdelingen før hun deretter tilbringer noen dager på barselavdelingen ved et sykehus. Deretter treffer hun en fjerde instans: helsestasjonen, der barnet går til kontroll den første tiden. Det blir etter hvert svært mange forskjellige leger, jordmødre, sykepleiere og helsesøstre å forholde seg til, understreker Kumle.
Det mener hun er risikabelt.
– Når begrepet risiko brukes i forbindelse med gravditet og fødsel, tenkes det gjerne på medisinsk risiko. Slik er det fordi medisinske komplikasjoner og dødelighet er noe leger og forskere lett kan måle. Å måle andre faktorer, som trygghet hos den fødende, er vanskeligere. Men det betyr ikke at disse andre faktorene ikke er viktige.
Som eksempel bruker hun en gravid som er svært redd for å føde.
– Hvis dette er noe hun har tatt opp mens hun gikk til kontroll og det samme helsepersonellet møter henne når hun skal føde, så vet hun at de vet hvor redd hun er. Og jordmor vet mer om hvordan akkurat denne fødende bør tas imot. Mennesker har ulike behov. Når de da behandles likt er det egentlig den verste formen for forskjellsbehandling, sier Merethe Kumle.
En lege som anbefaler jordmødre
Hennes modell for omsorg og oppfølging i forbindelse med gravididtet, fødsel og barseltid – vil helt opplagt gi jordmødre mer å gjøre. Slik sett er Merethe Kumle en spesiell lege. Leger pleier å mene at leger vet best.
– Jeg mener vi bør heve oss høyt over alt som heter profesjonskamp, sier hun, og fortsetter:
– Svangerskap, fødsel og barseltid er et anliggende som opptar meg – som feminist. Jeg er opptatt av hvordan vi ser på kvinner og behandler kvinner, fordi dette sier noe om hva slags status vi har i samfunnet. Samtidig har jeg som lege ståsted i medisinen. Jeg ønsker en god medisinsk praksis, der hensynet til den gravide og hennes familie er i sentrum – ikke hensynet til hvem som gjør hva av de ulike profesjonene i helsevesenet.
Ta kvinner alvorlig
– En traumatisk svangerskapshistorie kan ha dramatiske følger og gi omfattende helseplager seinere. Her er det store mørketall, mener Kumle.
– Vi bærer alle våre svangerskapshistorier i oss som et nært minne. Når man er gravid og fødende er man enormt sårbar, man er i en situasjon hvor det er lett å føle seg tråkka på. Et uødvendig inngrep under en fødsel forstyrrer hele forløpet. En fødsel er et stunt. Det er hardt arbeid. Da trenger man den roen man kan få. For meg er det å behandle kvinner individuelt å ta dem alvorlig, understreker hun.
MÅ fødsler skje uten bedøvelse?
Så tror kanskje noen at Merethe Kumle er den typen som mener alle fødsler MÅ skje uten bedøvelse og så ’naturlig’ som mulig - og at alt annet er pysete, ukvinnlig eller unaturlig. Dengang ei.
– Jeg har stor respekt for den enkeltes valg, understreker hun.
– Noen vil føde på sykehus, blant annet fordi det gir tilgang til epidural-bedøvelse. Det er et helt greit valg. Men de som har et normalt svangerskap og som vil føde på en fødstue, bør også ha mulighet til det. Mange kvinner kan føde med lite medisinsk ekspertise tilstede.
– Noen sier: dette har ikke du noe greie på, for du jobber ikke på fødeklinikken, påpeker Kumle.
– Det er riktig. Jeg jobber ikke på en fødeklinikk, og jeg har ikke opplevd at et barn dør på grunn av komplikasjoner jeg ikke forutså. Men det jeg vet er at all litteratur tilsier at selektiv behandling er god medisin, understreker hun.
I Norge er ikke mødredødeligheten et tema i forbindelse med valg av fødested fordi den er nærmest ikke eksisterende, uavhengig av hvor man velger å føde. Det striden først og fremst står om er hvorvidt det er farligere for barnet å bli født på en fødestue. Noe som igjen avhenger av hvorvidt det er mulig å forutsi komplikasjoner ved fødselen.
– Litteratur på området forteller at komplikasjoner sjelden kommer som lyn fra klar himmel. Det tyder på at det er mulig å selektere, men at dette ikke kan gjøres i det den fødende ankommer sykehuset. Det må skje mye før, fastslår Merethe Kumle.
Merethe Kumle er lege og dr.med. Hennes doktoravhandling har tittelen Aspects of Womens Health in Realtion to use of Hormonal Contraceptives and Pattern of Child Bearing. Den handler blant annet om sammenhengen mellom bruk av p-piller og brystkreft/kreft i eggstokkene, og sammenhengen mellom antallet barn + alder ved førstegangs fødsel og ulike typer kreft. Kumle har jobbet som stipendiat med temaet kvinner og kreft på Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Hun starter i disse dager i ny jobb som assistentlege ved Avdeling for medisinsk genetikk på Universitetssykehuset, Nord-Norge. I tillegg fortsetter hun i en 20 prosent stilling som forsker ved kvinner og kreft.