En utfordring til partiene

Kristin Strømsnes presenterer et omfattende datamateriale fra den norske Medborgerundersøkelsen. Et landsomfattende representativt utvalg på 2.297 personer i alderen 18 til 84 år har svart på spørsmål om politiske deltakelse og om holdninger til ulike spørsmål. Undersøkelsen inngår i Makt- og demokratiutredningen, men Strømsnes sin bok druknet litt, i og med at den kom omtrent samtidig med utredningens sluttbok og sluttrapport.

I Medborgerundersøkelsen benyttes hele 32 ulike mål for politisk interesse og deltakelse. Kristin Strømsnes konkluderer med at de aller fleste deltar på en eller annen måte i det politiske systemet, nesten ingen faller helt utenfor. Hvis man imidlertid kun ser på tradisjonelle representative deltakelsesformer som partimedlemskap og deltakelse på politiske møter - er en tredjedel helt passive, en tredjedel deltar litt og en tredjedel kan karakteriseres som politisk aktive.

Menn mer interessert enn kvinner

Menn er mer interessert i politikk enn kvinner. Mens 12 prosent av mennene er meget interessert og 52 prosent er ganske interessert, er de tilsvarende tallene for kvinner 7 og 46. Og mens nesten 3 av 10 menn oppgir at de er opptatt av politikk ’hele tiden’, gjelder dette for bare 2 av 10 kvinner. Mennene scorer høyere i interesse både når det gjelder nasjonal, europeisk og internasjonal politikk – mens en like stor andel kvinner som menn er interessert i lokalpolitikk; 65 prosent av kvinnene mot 63 prosent av mennene.

- Dette antyder at nærdemokratiet kanskje i større grad er en arena for kvinner, påpeker Strømsnes.

Men da Likestillingsenteret før årets kommunevalg sjekket kjønnsbalansen blant norske ordførerkandidater, fant de at 3 av 4 var menn. Dataene fra Medborgerundersøkelsen viser at skjev kjønnsbalanse i fordelingen av toppverv, i hvert fall ikke skyldes mangel på interesse for lokaldemokratiet fra kvinnenes side. En gruppe som derimot utmerker seg med lite interesse for lokaldemokratiet, er de yngste. Blant unge voksne under 35 år er det faktisk flere som oppgir å være interessert i internasjonal politikk, enn i lokalpolitikk. Entusiasmen for de nære ting er mest utbredt i aldersgruppen 65 - 74 år. De unge diskuterer imidlertid politikk oftere enn de eldste, og de gjør hyppigere forsøk på å overtale andre til å innta samme standpunkt som dem selv. Oppvekst i et hjem med politisk diskusjon, gjør det mer sannsynlig at også sønnen og datteren engasjerer seg politisk, viser dataene fra Medborgerundersøkelsen.

Menn og kvinner deltar like mye

Mens kvinner oppgir mindre interesse for politikk enn det menn gjør, er den politiske deltakelsen om lag like stor – men noe forskjellig. 13 prosent av mennene, mot 10 prosent av kvinnene oppgir at de er medlemmer i et politisk parti. Menn går mest på politiske møter, og 51 prosent av mennene mot 47 prosent av kvinnene er tilhengere av et bestemt politisk parti. Menn tar også hyppigere kontakt med politikere, byråkrater og media. Mens kvinner i større grad er medlem i en fagforening, og de bruker sin forbrukermakt politisk – for eksempel ved bevisst å handle varer som ikke skader miljøet. Kvinner gir også pengestøtte og deltar i innsamlinger - mer enn menn.

Ser vi bort fra underskriftaksjoner er det under 10 prosent av befolkningen som oppgir å ha deltatt i direkte politiske aksjoner, som for eksempel demonstrasjonstog. Er underskriftslistene med, er det 41 prosent som oppgir å ha deltatt. Men her er aldersforskjellene store, og de er motsatt av mønsteret for partimedlemskap. Mens de eldste er partimedlemmer, hele 25 prosent i aldersgruppen 75 – 84 år, skriver de yngste under på opprop. I tillegg bruker de unge i større grad sin forbrukermakt politisk.

- Det er en tendens til at mens direkte aksjoner og politisk forbruk appellerer til kvinner og til de unge, benytter mennene og de middelaldrende i større grad det å ta direkte kontakt med politikere og byråkrater for å få gjennomslag for det de mener, skriver Strømsnes.

Nyheter hver dag

Hvor henter folket informasjon fra?

Nyhetssendinger i fjernsyn og radio er folkets fremste leverandør av politisk informasjon, viser undersøkelsen. Over 80 prosent oppgir at de får med seg nyhetssendinger daglig. Avislesing er langt fra så utbredt. Mens 40 prosent av mennene leser politisk stoff i avisene hver dag, er det bare 27 prosent av kvinnene som oppgir at de gjør det. Menn er også hyppigere brukere av nettet når de ønsker politisk informasjon. Og de deltar oftere i politisk debatt med andre; 73 prosent av mennene og 65 prosent av kvinnene diskuterer politikk ofte eller av og til. Familien er de viktigste diskusjonspartnerne for kvinner, mens mennene i større grad debatterer med kollegaer. Politisk overtalelse er en geskjeft menn bedriver i større grad enn kvinner, og unge mer enn eldre.

Menn er i det hele tatt mer skråsikre. I Medborgerundersøkelsen benyttes ett spørsmål for å teste det politiske kunnskapsnivået: Hvor mange land er medlemmer av EU? Her er det mange nordmenn- og kvinner som både lar være å svare og som svarer feil. Bare om lag 10 prosent av samtlige spurte svarer rett (riktig svar da spørsmålet ble stilt var 15 land). Blant menn er det imidlertid både en større andel som svarer, og det er flere som svarer feil.

- Når kvinner ikke er helt sikre på hva som er riktig svar, lar de være å svare. Menn derimot – de tar en sjanse, påpeker Strømsnes.

Ganske fornøyd med demokratiet

Sju av ti nordmenn og kvinner er rimelig fornøyd med det norske demokratiet. De aller fleste mener det er viktig å stemme ved valg og 88 prosent oppgir at de stemte ved stortingsvalget i 1997. I 1997 var valgdeltakelsen 78 prosent, så her er det mange som husker feil. Allikevel viser dette at folk anser valg som viktig. Et stort flertall mener at å bruke stemmeretten gir mulighet til å påvirke hvordan landet skal styres og at valgene spiller en avgjørende rolle for utformingen av politikken. Men folks tro på at det går an å påvirke utfallet av enkelte saker, er langt mindre. Mer enn 70 prosent føler det er lite de kan gjøre for å påvirke et stortingsvedtak. Troen på lokaldemokratiet er større. 56 prosent mener de kan gjøre noe i forhold til saker kommunestyret behandler. De mellom 35 og 44 år har størst tro på muligheten til å påvirke kommunestyrene, mens de yngste (18 – 24 år) tror mest på at påvirkning av stortingssaker er mulig. Kjønnsforskjellene er små i disse spørsmålene.

Misfornøyd med partiene

Om troen på at valg betyr noe er høy, er tiltroen til politiske partier og politikere tilsvarende lav. Hele 79 prosent er enige i at stortingsrepresentantene fort mister kontakten med alminnelige folk, og 72 prosent mener at de som sitter på Stortinget ikke tar hensyn til det vanlige folk tror og mener. Over 80 prosent mener at man aldri kan stole på at et politisk parti har tenkt å holde løftene sine. I spørsmålene om tillit er vurderingene stort sett like, uavhengig av kjønn, alder, bosted, inntekt og utdanning.

- Mistilliten til politikeren og de politiske partiene er ikke bare noe de som står utenfor partiene uttrykker. Den er også omfattende langt inn i partiene selv, understreker Kristin Strømsnes.

Kristin Strømsnes påviser at folk rangerer å delta ved valg, arbeide i organisasjoner, foreninger eller partier som mer effektivt for politisk påvirkning enn de mer direkte formene for deltakelse som boikott, demonstrasjoner og protestaksjoner. Likevel er altså tilliten til partiene og til politikere lav, og bare en av ti melder seg inn i et parti. Når de som ikke er medlemmer blir spurt om hvorfor de ikke er med, er svaret oftest at de ikke vil binde seg til bestemte politiske standpunkter, men heller ta stilling fra sak til sak. Denne faktoren er viktigere enn både mangel på tid, manglende interesse og manglende enighet med partiet.

Partienes problem – demokratiets problem

- Medborgernes samfunnsengasjement finner i økende grad sted utenfor de politiske partiene. Vi har fått et skifte fra kollektive til individuelle påvirkningskanaler, og fra deltakelse rettet mot de store sammenhengene til i økende grad deltakelse rettet mot de nære sammenhengene, påpeker Strømsnes.

Hun låner et begrep fra dansk forskning og kaller dette hverdagsmakeri. Så legger hun til:

- Et slik ad hoc-engasjement, som ofte er lokalt, vil i de fleste tilfellene være mindre effektivt enn et mer langsiktig arbeid innenfor partier eller organisasjoner.

På midten av 1970-tallet påviste Beatrice Halsaa store kjønnsforskjeller i politisk deltakelse. Dobbelt så mange menn som kvinner var politisk aktive den gangen. Slik er det ikke lenger. Nå er kjønnsforskjellene i politisk interesse større enn kjønnsforskjellene i politisk deltakelse. Mens menn og kvinner, gammel og ung, høy og lav - alle har liten tillit, ikke til det demokratiske systemet, men til de som forvalter det.

- Det ser ut som det ikke er de politiske institusjonene, men snarere de som fyller disse, mistilliten retter seg mot. Dette er noe som partiene må ta på alvor. Det er en utvikling som stiller krav til fornyelse i partiene. For mer enn medborgernes problem, er dette et problem for partiene selv, og for det representative demokratiet, skriver Strømsnes.

Og understreker:

- Mindre folkelig deltakelse innenfor den kanalen som utgjør det viktigste bindeleddet mellom borgeren og det politiske styre, kan innebære et mer atomistert samfunn, der den folkelige kontrollen med den politiske eliten også er svekket. Partienes problem er derfor på mange måter også demokratiets problem.