En gave til norske medier

29. oktober 2003 ble Womens Media Watch Norge startet, etter et initiativ fra RadiOrakel og deres redaktør Christin Aamodt. Kanskje får den norske utgaven av mediekritikerne et norsk navn, etterhvert. I Sverige heter de 'Allt är Möjligt'. Svenskene lot seg inspirere av en annonse der det het ’Allt är möjligt med dagens plastiske kirurgi...’. Frilansjournalisten Maria Jacobson var en av initiativtakerne og holder fortsatt på. Hun fortalte om de svenske erfaringene og innledet til diskusjon på det norske oppstartsmøtet.

Forskning og aksjon

’Allt är Möjligt’ startet aksjonistisk og har fortsatt med å lage undersøkelser og håndbok i mediekritikk. De samarbeider nært med svenske medieforskere.

- Bildet som skapes av menn og kvinner i mediene er langt fra virkelighetens verden, og langt fra de likestillingsmålene som er satt opp av den svenske regjeringen, Riksdagen, EU og FN, påpekte Jacobson.

I mediene har menn og kvinner en tendens til å framstå som stereotypier – og det gjelder innenfor alle typer massemedier, enten det er i avisenes nyheter, i reklamen eller i såpeoperaene. Mennene framtrer som sterke, kompetente og utadvendte. De er sjefer, politikere, helter eller kriminelle. Kvinnene er slanke, vakre, innadvendte. De er mødre, ektefeller, sexobjekter eller offer. Maria Jacobson har sammen med Maria Edstöm laget en undersøkelse om dette ved Institutt for journalistikk og massekommunikasjon i Gøteborg. De identifiserte blant annet følgende stereotypier; Skjønnshetsslaven er den unge, smale og vakre kvinnen. Projektøren er den opptatte og mektige forretningsmannen i slips og dress – med store prosjekter og liten tid til privatliv. Husholdningsfunksjonæren er kvinnen som syr, strikker, baker og holder hjemmet skinnende rent. Machomannen er den modige og fysisk sterke – som både kan være helt og skurk. Kjærlighetsgudinnen forekommer både som hore og madonna, mens drømmeprinsen mer er en romantisk drøm enn et sexobjekt.

Maria Jacobson brukte blant annet eksemplene Tony Blair og Margot Wällstrøm. Mens den britiske statsministeren framstilles som politikkens messias, er den svenske EU-kommisjonæren for miljø – ’kulla gulla i Brüssel’. Det vil si en slags Synnøve Solbakken.

- Bildene som skapes i media har en tendens til å forstørre menns betydning og forminske kvinners, sa Jacobson.

I 1993 ble det gjort en svensk undersøkelse som viste at kvinner under 30 år og middelaldrende menn dominerer mediebildet. Eldre mennesker synes knapt, og kvinner later til å eldes fortere enn menn. De forsvinner ihvertfall fortere. Barn er nesten usynlige. Innvandrere synes, men som regel kun hvis de har utmerket seg spesielt eller begått en forbrytelse. Jacobson fortalte at undersøkelsen er planlagt gjentatt i 2004.

Sinte e-poster og telling

Hva de norske mediekritikerene skal gjøre og hvordan – er enda litt tidlig å si. På oppstartsmøte ble det blant annet foreslått å sende sinte e-poster til redaksjonen hvis nakne silikonpupper brukes til å illustere saker om brystkreft. Det ble tatt til ord for å ’telle avisene’ i tillegg til å lese dem – det vil si; systematisk sjekke kjønnsbalansen på trykk. Det ble anbefalt å lære folk hvordan medias dramaturgi fungerer, og at oppmerksomheten ikke bare bør rettes mot tema som pornofisering og seksualisering – men også mot krig, fred og økonomi.

- Jeg mener Womens Media Watch bør betraktes som en gave til norske medier, og som en mulighet til å gjøre dem bedre, understreket Elisabeth Eide, forsker, forfatter og førsteamanuensis ved journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo