Kvinnelige ressurser ødsles i Iran

Zahedi er professor of management ved Allameh Tabatabai University i Teheran. Hun forsker på kvinner og ledelse i Iran, og har blant annet ledet et nasjonalt prosjekt om lederskap i offentlig administrasjon og politiske stillinger. Intervjuobjektene kom fra ulike departementer og organisasjoner. Kriteriet var at de var ledere eller i et sjikt der de var kvalifisert for lederposisjoner. Hun kartla utdanning og kvalifikasjoner til kvinnene i denne gruppen. Og hun sammenlignet menn og kvinner. Konklusjonen er entydig og glassklar: Få kvinner når opp til lederposisjoner 

- Det er mange kvalifiserte kvinner i dette landet, forteller Zahedi. Hvis utvelgelsesmetodene var rettferdige, ville vi hatt mange kvinnelige ledere.

Makthaverne trenger kvinner. Under den islamske revolusjonen i 1979 var kvinnene svært aktive. Men de fikk bare være med som støttespillere, ikke som ledere.

Det er målbare forbedringer i kvinners situasjon siden 1979. Og Iran har også gått forbi andre land på enkelte områder. Kvinners levealder har økt til 70 år. 79% av kvinnene kan lese og skrive. Skoledeltakelsen på grunnskolenivå er for jenter 94%. 65% av unge kvinner mellom 14 og 17 år går på skole. Kvinner utgjør 38% av arbeidsstokken i offentlig sektor.

Zahedi forteller at før revolusjonen ble moderniseringen av Iran aktivt markedsført av Sjahen. Men også under dette regimet var det svært få kvinner i toppstillinger. Og de som hadde lederjobber var oftest i slekt med sjah-familien. Iranske kvinners andel av lederskapet i offentlig sektor var konstant på 2,8% fra 1966 til 1996. I dag er et meget optimistisk anslag på 5%.

Grunnlov og religion

Irans politiske system er grunnlagt på islamske verdier. I Koranen står det at menn og kvinner er skapt av samme ånd og at de utfyller hverandre. Når det gjelder menneskets natur, gjør ikke islam forskjell på menn og kvinner. - I hver religion finnes motstridende regler, og en kan alltid diskutere hvorfor det ene eller det andre vektlegges. Men det er ingen restriksjoner i islam i forhold til kvinnelige ledere, mener Zahedi.

Den iranske grunnloven inneholder paragrafer der kvinners rettigheter omhandles spesielt. Det står at det skal skapes muligheter for kvinners vekst og gis støtte til deres identitetsbygging. Det skal gis støtte til mødre, særlig under svangerskap og når barna er unge. Foreldreløse barn skal beskyttes. Det skal etableres egne domstoler til støtte for familien. Skilte kvinner og eldre kvinner uten familienettverk skal tas vare på og mødres omsorgsrett for barna skal etableres og forsvares.

I tillegg er det et kapittel i grunnloven som forsvarer iranske borgeres deltakelse i politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle aktiviteter. Dette kapittelet skiller ikke mellom menn og kvinner. Det er også en artikkel som sikrer lik lovmessig beskyttelse for menn og kvinner og som hevder begge kjønns menneskerettigheter og politiske, økonomiske og kulturelle rettigheter, i samsvar med islamske verdier.

- Den iranske grunnloven sidestiller menn og kvinner og gir rom for å skape arbeidsmuligheter for kvinner. Men myndighetene følger ikke opp. Og når kvinnene forsøker å klatre selv, blir de stoppet av glasstaket, forteller Zahedi og referer til de usynlige barrierene som hindrer kvinner i å nå opp i arbeidslivet.

- Den iranske grunnloven er god, hvis bare myndighetene ville følge den! Det er et stort gap mellom grunnlovens intensjoner og dagens virkelighet for kvinner.

Utdanning

Det er vanskelig å komme inn på iranske universiteter. Man må gjennom en krevende opptakseksamen, og det er få plasser og mange søkere. Opptakseksamenen er anonym. Verken navn eller kjønn oppgis. I 1996 var halvparten av alle studenter kvinner. I de siste tre årene har 60% av dem som blir opptatt ved universitetene vært jenter. Zahedi forteller at iranske kvinner har hatt adgang til universitetene i 70 år. I alle disse årene har universitetene vært mannsdominert. Men kvotering av kvinner har aldri blitt foreslått av myndighetene eller politikerne. Nå som majoriteten av nye studenter er kvinner, kommer forslaget om kvotering av menn. Mange følger at tradisjonelle verdier trues når kvinner går forbi menn, sier Zahedi. Familieinstitusjonen skjelver. Men hun mener også at økningen viser at et gammelt tabu mot kvinnelige studenter er i ferd med å bli borte, og at kvinners kompetanse anerkjennes mer enn før.

Zahedi har engasjert seg i debatten om kvotering og har blant annet skrevet artikkel der hun argumenterer mot kvotesystem for menn ved universitetene.

Arbeidsliv

Men ser man på sysselsettingsstatistikken – og på hvordan det iranske samfunnet gjør bruk av unge utdannede mennesker – er tallene skuffende. I 1996 var bare 8% av alle iranske kvinner over 10 år i arbeid utenfor hjemmet. For kvinner med utdanning er heller ikke situasjonen god. I 1996 viste tallene at bare 38% av universitetsutdannede kvinner var i arbeid. Offentlig sektor er hovedarbeidsgiver for kvinner. 87% av arbeidende kvinner er offentlig ansatte. Når en ser på toppledernivået er bare 5% kvinner. I privat sektor finnes bare noen få kvinner. Zahedi mener at det må være nedslående for de kvinnelige studentene å se de mange høyt utdannede kvinner som går arbeidsløse.

Zahedis forskningsprosjekt på kvinnelige mellomledere som er kvalifisert for forfremmelse viser at de må vente lenge, og de må se at mennene går forbi. Hun forteller at i Iran må kvinnelige ledere være dobbelt så flinke og jobbe dobbelt så hardt – bortsett fra hvis de er i slekt med ledende familier.

Mennene i undersøkelsen hadde positive holdninger til kvinnelige ledere, men Zahedi mener at i praksis - når det gjelder å bidra til forfremmelser av kvinner - viser de allikevel fram sine fordommer.

Zahedi mener at kvinnelige eksperter midt i hierarkiet er ukorrupte. Og at Iran underbruker deres erfaring og kompetanse, noe som er et problem når landet samtidig satser sterkt på økonomisk utvikling.

Politikken

- Kvinner er outsidere i politikken, forteller Zahedi. - De få kvinnelige topp-politikerne som finnes er i slekt med mannlige topp-politikere, på samme måte som kvinner med makt før den islamske revolusjonen var i slekt med sjahen.

President Khatami utnevnte ingen kvinnelige statsråder da han utnevnte sin siste regjering i 2001. – Han var ikke klar for å ta sjansen på å utnevne en kvinne til statsråd, mener Zahedi. – Konservative opposisjonspolitikere har et negativt syn på kvinner i lederposisjoner og mener at det er i strid med tradisjon og religion.

Iran og andre land

Zahedi har gjort en sammenlignende studie med andre islamske land. Der får kvinnene flere muligheter som ledere og politikere. Er vi så annerledes enn dem? spør hun. I det muslimske Marokko er 26% av de i lederposisjoner kvinner. I Tyrkia er antall kvinnelige ledere 10%. I Iran er det nedslående tallet 3,5%. En FN-rapport rangerer Iran på en 97-plass blant 102 land når det gjelder andel kvinner i lederstillinger. Zahedi forklarer det lave tallet med offisiell lære, firmaenes ansettelses- og forfremmelsespolitikk, ulike forventninger til menn og kvinner og den tradisjonelle arbeidsdelingen.

Også på andre områder kommer Iran kommer svært dårlig ut på FNs statistikker og målinger over kvinners situasjon i ulike land. Av 102 land som ble målt i 1998 på en skala der kvinners samfunnsstatus sjekkes på flere måter, kom Iran på 87 plass, mens Sverige tok førsteplassen.

Utvikling og kvinner

Zahedi har mange forslag til hvordan statistikken kan bli bedre når det gjelder andelen kvinnelige ledere: Hun mener det er viktig at Iran ratifiserer FNs kvinnekonvensjon. Selv med mange reservasjoner er det bedre enn at den ikke ratifiseres. Hun mener at kvotering må til for å få kvinner inn i lederposisjoner. Evalueringer av ledere og arbeidstakere må gjøres uten at det skjeles til kjønn. – Vi må også få til en holdningsendring når det gjelder å kombinere familieforpliktelser med lønnet arbeid. Og feilaktige religiøse fortolkninger må motarbeides: - det er uheldig at enkelte skriftlærde kommer med diskriminerende uttalelser om kvinners status i et islamsk samfunn. Det må være myndighetenes ansvar å stoppe denne feilaktige tolkningen av islam.

Zahedi mener også at Iran bør følge Norges eksempel med lovforslag om 40% kvinneandel i styrer. Og hun mener at iranske myndigheter bør sette seg et mål om å nå 10% kvinner i ledende stillinger innen 2005.

Zahedi mener at iranske kvinner er svært frustrerte over situasjonen. Talentene og kreativiteten til halvparten av befolkningen blir ikke ansett som verdifull i utviklingen av samfunnet. Der andre land innser at kvinnelige ledere kan bringe nye tanker og ny energi til arbeidslivet, er dette ikke tatt i bruk i Iran. Iranske kvinner har vist deres evner på universitetene. De har vist sterk interesse i å delta fullt ut i det politiske livet. Allikevel møter kvinner på enorme barrierer og diskriminering til tross for lovens garantier.

Zahedi er skuffet over myndighetenes innsats, også det reformvennlige styret Iran har hatt de siste årene. - Alt kvinner har oppnådd, har vi gjort selv. 10% av kvinners framgang kan kanskje tilskrives myndighetenes tiltak, resten har vi oppnådd alene, hevder Zahedi. Hun mener at iranske kvinner er klar over sine rettigheter og har stor innsikt i egen situasjon. De ser at kvinner har en bedre stilling i andre land og presser på for å få samfunnet nærmere løftene om likestilling i grunnloven.