- Islam har lenge vært en del av pensum her ved Institutt for religionsvitenskap, sier doktorgradsstipendiat Ingvild Flaskerud, men nå har det vært såpass mange som har etterspurt et videreutdanningstilbud at vi denne våren går i gang med et eget 5-vekttallskurs.
Behov for islam-kunnskap meldes fra lærere og kulturarbeidere, arbeidsgivere, men også familierådgivere og personer innen helse- og omsorgstjenesten.
Studiet vil gi et innblikk i islams mangfold, og formidle kunnskap om hvordan dagsaktuelle debatter og etiske spørsmål kan sees i lys av islamsk religion og kultur.
Kvinneperspektivet vil stå sentralt. Praktisk er studiet lagt opp med helgesamlinger og prosjektoppgave, samt muntlig eksamen, slik at mange som er i jobb, og bor utenfor Tromsø, likevel kan være med.
- Kurset vil også gi trening i å arbeide med korantekster. Det kan være nyttig, for en del tekster er sentrale i mange debatter. Tolkningen er ikke helt lett på egenhånd, sier Flaskerud. Tekstene kan være tvetydige, men studiet vil gi et grunnlag for å se tekstene i et videre tolkningsperspektiv.
Bilder i islam
Selv jobber Ingvild Flaskerud i sin doktoravhandling med populær-ikonografi i shia-islam. Litt forenklet kan en si at Islam er billedfientlig i den forstand at religionen ikke godtar figurative framstillinger av Gud. Sunni-muslimene tillater heller ikke avbildinger av profeten Muhammed og andre hellige menn.
Den andre store retningen innen islam, Shia-muslimene, som i Iran, tillater derimot avbildinger av mennesker. Ingvild Flaskerud har de siste årene i sitt feltarbeid, studert hvordan bilder brukes under store høytider som i måneden Muharram.
Som bakgrunn for dette doktorarbeidet og for å kunne undervise i islam, har hun tidligere vært i Sudan, Egypt og i Nord-Afrika, men de siste årene har Iran vært mest i fokus.
Kvinnerollen i Iran
Hvordan opplever du kvinnerollen i Iran?
- Mange kvinner har høy utdanning og bidrar til den iranske økonomien ved å være dyktige, selvstendige og besitte høyt ansvarlige stillinger. Dersom familieøkonomien tillater det har de sin egen mobiltelefon og kjører sin egen bil. I byene er mange kvinner mellom 20-30 år i dag hjemmeværende ettbarnsmødre. De følger opp barnets skolegang, og går selv gjerne på engelskkurs og computerkurs. Svømming er også en populær fritidsaktivitet. De unge kvinnene ønsker seg større frihet til å velge sin egen identitet og til å kunne diskutere i det offentlige rom.
Det er et samfunn i bevegelse, og den offentlige kontrollen av individ og hjem er mindre enn før. Folk kan ta imot mer informasjon utenfra, f.eks. via satelittmottakere, selv om det er ulovlig. Iranske kvinner er fortsatt underlagt et formynderi. De må ha underskrift av sin ektemann for å opprette en bankkonto, og hans skriftlige tillatelse for å reise utenlands.
Hvordan er det å iføre seg chador?
- Det er ikke nødvendig å iføre seg chador med mindre man skal besøke en moske. Og da kan man som regel få låne en ved inngangen. Ellers må man dekke håret med et skaut, men det venner man seg fort til.
Man må også ha på seg en vid kåpe. For inntil fire år siden hadde de fleste kvinner sorte kåper som gikk helt ned til ankelen. Nå har kåpene krøpet til over knærne, og er ikke lenger bare sort. I fjor så jeg til og med en rosa kåpe. - Det var dristig, syntes jeg, sier hun med glimt i øyet.
- Men når man besøker religiøse seremonier, som jeg gjør, er kleskoden strengere. Er jeg tilstede under kvinnenes seremonier, går jeg med sort skaut og kåpe. Besøker jeg mennenes seremonier, ikler jeg meg i tillegg chadoren.
Hun medgir at det kan bli varmt. Generelt er det viktig å dekke til håret og ikke vise kroppsformer. Men kvinnene er ikke helt tildekket, slik som i Afghanistan. Den blå chadoren med gitteret er ikke praksis i Iran.