Da Liv Finstad og Cecilie Høigård i 1986 kom med boka Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet, ga det viktig kunnskap om gateprostitusjon i Oslo. Men 1986 er lenge siden. I årene etter har det vært utallige oppslag om blant annet bordeller og massasjeinstitutter i Oslo, campingplassen i Tana, sommerprostituerte, omreisende prostituerte og i fjor høst kom filmen Lilya 4-Ever.
Siden slutten av 1980-tallet har mye prostitusjon flytta innendørs, mener May-Len Skilbrei. Hun er sosiolog og forsker ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring). I 1998 ga hun ut boka Når sex er arbeid: en sosiologisk analyse av prostitusjon på massasjeinstituttene.
Dette tok av mot midten av 90-tallet. Da kunne du se reklameskilt ute på gata som fortalte om aktiviteten innendørs, og åpenlys annonsering i Dagbladet.
Skilbrei mener det er blitt flere utenlandske prostituerte i Norge, og at de thailandske jentene fortsatt er i flertall, ikke de russiske og østeuropeiske - slik vi får inntrykk av gjennom media.
Pro Sentret, kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, anslår at det finnes 2500 prostituerte i Norge i dag det er i så fall omtrent det samme som for ti år siden. May-Len Skilbrei påpeker at disse tallene er usikre. Dette er et vanskelig felt å måle. Det er også viktig å huske på at mange bare er innom prostitusjonen, mener Skilbrei. Pro Senteret anslår at det store flertallet av prostituerte jobber innendørs. Gateprostitusjonen er i dag hovedarena for få kvinner, mens leilighetsprostitusjonen i løpet av de siste åtte-ti årene har vokst fram som en særlig viktig prostitusjonsarena.
Debatten om prostitusjon
Kvinneorganisasjoner og Likestillingssenteret foreslo nylig å kriminalisere horekunder og tilby sluttpakker til prostituerte. Sverige er hittil det eneste landet i verden som har kriminalisert prostitusjonskjøp. Det skjedde i 1999. I Danmark gikk de samme år motsatt vei. De fjernet straffelovens §199, en paragraf som til tross for at den var sovende, kunne brukes mot prostitusjon. Dansk debatt har i større grad enn den svenske og den norske vært preget av det som skjer i Tyskland og i Nederland. I begge disse landene betraktes prostitusjon mer som ordinær arbeids- og handelsvirksomhet, enn som kriminalitet.
I mars går May-Len Skilbrei i gang med et nytt forskningsprosjekt, der hun skal studere forskjeller og likheter mellom Norge, Sverige og Danmark på prostitusjonsfeltet. Hun skal studere hvordan prostitusjon håndteres av media, hvordan det diskuteres, hvilke argumenter som brukes og anses som gyldige og forholdet mellom lovverk, debatt og praksis i de tre landene.
Det finnes lovverk i Norge som kunne brukes i forhold til prostitusjon. Det ble blant annet, på 90-tallet, laget et tillegg til hallikparagrafen som gjør utleie av rom til prostitusjonsformål straffbart. Men disse lovene brukes i liten grad. I stedet brukes annen lovgivning for å stoppe prostitusjon. I Tana tok de i bruk kommunehelsetjenestelovens bestemmelser om miljørettet helsevern for å stenge campingplassen der det foregikk kjøp og salg av seksuelle tjenester. I Oslo har de brukt plan- og bygningsloven for å stenge massasjeinstitutter. Begrunnelsen var at leilighetene ikke hadde en bygningsmessig standard som var forenlig med næringsvirksomhet.
Hvorfor brukes ikke det aktuelle lovverket som finnes?
Det er vanskelig å få dømt noen for hallikvirksomhet. Man er gjerne avhengig av at den prostituerte er villig til å vitne mot den som står tiltalt. Men jeg tror man gjør det slik også for å unngå vanskelige politiske diskusjoner. I stedet gjøres prostitusjon til et slags lokalt problem.
I Sverige førte den politiske diskusjonen til kriminalisering. I Norge har ikke det skjedd til tross for at debatten her hjemme, etter Skilbreis mening, har mye til felles med nabolandets.
I Norge er debatten om prostitusjon veldig fastlåst. Det er to leire: De som er for kriminalisering på den ene siden og de som er mot på den andre siden. Så kommer vi ikke videre. Når jeg deltar i offentlige debatter om dette, blir det alltid krevd at jeg skal ha en mening i forhold til disse to leirene, at jeg skal plassere meg. Det er tilsynelatende ikke plass til noe imellom men jeg som forsker vil stå der.
Akutt behov for mer kunnskap
Det finnes ikke mye forskning om trafficking, handel med kvinner over landegrensene. Brit Kramvig ved Norut Finnmark og Kirsten Stien ved Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge kom i fjor sommer med rapporten Grenseløs verdighet? Deres utgangspunkt er Deatnu gielda/Tana og campingplassen Skipagurra, der det ble lagt til rette for organisert trafikk av kvinner som ble hentet i Russland, og som solgte sex til menn fra hele nordkalotten. Rapporten har preg av å være et forprosjekt som skal peke ut noen veier videre for forskning på feltet, samtidig som den evaluerer noen av mottiltakene som ble satt inn i Deatnu gielda/Tana. Den synliggjør også at forskning på prostitusjon, og ikke minst trafficking, er komplisert og krevende.
Det er et akutt kunnskapsbehov på feltet, mener May-Len Skilbrei. Det vi trenger, er prosjekter der du kan bruke tid på å komme nær de det gjelder, både prostituerte og kunder.
Skilbrei har selv erfaring fra arbeidet med massasjeinstituttene. Hun erfarte at det ikke er vanskelig å komme i kontakt med de det angår men at det krever tid.
Dette er et moralsk minefelt også. Det handler om rett til egen kropp og om verdighet. Jeg tror det dummeste vi gjør er å se prostituerte kun som offer. Du kan ikke hjelpe noen ut av prostitusjon ved å ta fra dem all makt.
Nå settes det i gang en del forskning på dette området. Men noe samlet ville vært fint. Min drøm er et eget Forskningsrådsprogram om prostitusjon. Vi må vite for å kunne sette inn hjelpetiltak og lovverk som virker. Kunnskap og politikk henger så nøye sammen.
Et første skritt mot mer samordning og kunnskapsdeling er etableringen av et Nettverk for prostitusjonsforskning i Norden, som er i gang.
-Deltakerne i nettverket har langt fra samme syn på prostitusjon og hvordan storsamfunnet bør håndtere dette, men de står sammen om at formidling fra dette feltet er viktig, understreker Skilbrei. Planen er å lage en bok om prostitusjon i Norden.
Nettverk for prostitusjonsforskning i Norden består så langt av:
May-Len Skilbrei NOVA, starter i mars-2003 med prosjektet Nordisk prostitusjonskontroll en sammenligning. NOVA er interessert i å sette i gang forskning om handel med kvinner som del av migrasjonsforskningen som allerede foregår der. Skilbrei arbeider derfor sammen med Astraid Renland med en søknad vedr. dette. Skilbrei har også skrevet boka: Når sex er arbeid en sosiologisk analyse av prostitusjon på massasjeinstituttene
Jeanett Bjøness, etnolog. Hun arbeider med en doktorgrad ved Århus universitet med tittelen: Prostitution, køn og identitet
Astrid Renland, kriminolog og ansatt ved Pro Senteret
Ingrid Smette, antropolog og ansatt ved Pro Senteret. Hun kommer i disse dager med rapporten Den seksuelle slavestand? En rapport om kunder i prostitusjonen
Ellen Kristvik som har disputert med antropologisk doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, Nepali sex workers. Narratives on violence and agency
Brit Kramvig, sosialantropolog og forsker ved NORUT Finnmark, har sammen med Kirsten Stein laget rapporten Grenseløs verdighet?
Kirsten Stien, Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge, har sammen med Brit Kramvig laget rapporten Grenseløs verdighet?
Det arbeides med å få med deltakere i nettverket fra alle de nordiske landene. Aktuell fra Finland er blant annet:
Marjut Jyrkinen, forsker ved Svenska handelshögskolan i Helsingfors . Hun har nylig begynt arbeidet med et doktorgradsprosjekt om trafficking: Globalising Sex Trade and Policies
Nettverket finansieres gjennom NorFA programmet Kjønn og Vold.