Senter for interkulturell kommunikasjon har gjennom NORAD fått penger til et informasjonsprosjekt om AIDS, som skal drives sammen med den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun. Arbeidet skal i hovedsak gjøres av lokale krefter, men med oppfølging fra SIK. Det er bakgrunnen for Heidi Holt Zachariassen sitt arbeide.
Tall fra 2000 forteller at 17 prosent av innbyggerne i Adamaoua distrikt er smittet av HIV-viruset, og stadig flere rammes. I dette distriktet har Den evangelisk lutherske kirken sitt hovedsete. For hele Kamerun regner man med at 11,8% av den voksne befolkningen er smittet. Mørketallene kan i tillegg være store. Smittekildene er mange. Det bygges en oljeledning gjennom landet. Dette krever mye arbeidskraft og med arbeiderne følger også prostitusjon. Dessuten passerer mye tungtransport på vei til Tchad og Nigeria. Langs veien stopper sjåførene for atspredelse.
- Det finnes et marked for kjøp og salg av seksuelle tjenester på barene og restaurantene langs veiene, forteller Heidi Holt Zachariassen. - Lastebilsjåførene kjøper øl til de helt unge jentene og gir dem penger, slik at de får råd til å pynte seg – noe som gir status. I bytte for penger og pynt får sjåførene seksuelle tjenester. Blant de unge jentene er det moderne å ikke være jomfru. Gutter derimot debuterer ikke før i 15-16-års alderen. Presset er ikke så stort på dem.
Mange av jentene det er snakk om går ikke på skolen. Det koster penger å gi dem skolegang, og dette prioriteres ofte ikke av foreldrene.
Utroskap er svært utbredt
De eldre kvinnene i kirkegruppa er bekymret. Den gangen de var unge lå det ære i å være jomfru når man giftet seg, men slik er det ikke lenger i landsbyene.
- Autoriteter som lederne i landsbyene, vet ikke hva de skal gjøre, for de unge hører ikke lenger på dem – og har ikke lenger respekt for de eldre. Dessuten ble vi fortalt at mange foreldre gir blaffen, sier Heidi.
Hvorfor det er slik er hun usikker på. Folk hun pratet med mente at nye impulser fra TV, blader osv. hadde gjort barn og unge mer opprørske i forhold til foreldregenerasjonen. De sverget til en mer ’vestlig’ ungdomskultur.
En annen smittekilde er utroskap, som er svært utbredt.
- Utroskap er ikke lov å snakke om og sex er tabu som tema. Men det foregår så mye ’på si’ som er ’hysj-hysj’, men som nesten alle praktiserer. Jeg snakket med en gruppe kvinner på helsestasjonen. De mente at utroskap var veldig vanlig, og at dette gjaldt både for kvinner og menn. Kvinnene i kirka derimot, mente det var mest vanlig blant mennene, understreker Heidi Holt Zachariassen
Hun mener kvinnene i kirkegruppa opplevde utroskap i ekteskapet som en stor trussel.
- Kvinner har ikke lov til å nekte mannen sex, det regnes som en ekteskapelig plikt. Det gjør at kvinnene er ekstra utsatt. Og det er vanskelig å få menn til å bruke prevensjon. Dessuten er det ikke alltid tilgang på kondomer.
- Jeg spurte kvinnene om de visse hva et femidom er, sier Heidi.
- Bare en av de jeg traff hadde hørt om det. Men når de hørte at dette var en måte de kunne beskytte seg på, ville de gjerne at jeg skulle forklare. At et femidom kan brukes om igjen, syntes de var flott. Men de mente at det antakelig ville bli vanskelig å få menn til å akseptere dette.
Foregangskvinner
Hennes inntrykk var at mange på grunn av radiosendinger, visste en del om HIV og AIDS. Dessuten begynte kvinnegruppen i kirken tidlig å informere i dette geografiske området.
- De er foregangskvinner. De drev informasjon lenge før mennene i menigheten ble opptatt av dette. De har vært på seminarer i utlandet og tatt med seg informasjon hjem. Og de er tøffe i forhold til å snakke om sex og kondomer.
- Kommer de ikke i konflikt med kirkens budskap?
- Dette er veldig religiøse samfunn. Det tas for gitt at du er religiøs, enten muslim, katolikk eller protestant. Muslimer og katolikker sier helt nei til bruk av kondomer, fordi de mener det oppfordrer til fri sex. Den protestantiske kirken sier nei til oppfordringer om fri sex. Samtidig sier de ja til bruk av kondom, rett og slett fordi de ser at lidelsene er så store, understreker Heidi
Flere og flere unge kommer hjem til landsbyene for å dø. Dette gjelder alle sosiale og religiøse lag av samfunnet. Også innenfor menigheten er det mange som dør. Ofte gjemmes de bort av familien. Ofte holdes den bakenforliggende dødsårsaken skjult.
For mytene om AIDS lever.
- Noen mente sykdommen er oppstått gjennom kvinner som hadde sex med hunder eller aper. Noen mente det kommer fra vesten i den hensikt å holde Afrika nede. De får høre at sykdommen skyldes et virus, men hvordan ser et virus ut? En lege jeg møtte fortalte en god lignelse. Han sa: Tenk deg at du er i en by hvor alt politiet forsvinner, de kriminelle får fullt spillerom. Da dør du, til slutt. Slik blir det i kroppen din også, når immunforsvaret forsvinner.
Må låne penger for å bekjempe en katastrofe
- Den kamerunske stat har tatt opp lån i Verdensbanken for å gi støtte til lokale grupper som driver informasjon, og til store veiskilt med informasjon om AIDS. Så de kommer på banen. Men de må altså låne penger i Verdensbanken! Til tross for at dette er en katastrofe som rammer alle! Jeg besøkte Redd Barna-kontoret i Kampala i Uganda. De som jobber der er fra lokalsamfunnet, og mitt inntrykk var at samtlige hadde tatt til seg barn eller unge som hadde mistet sine forsørgere på grunn av AIDS. Hver eneste du treffer har sin historie å fortelle, sier Heidi.
- Er det håp om å snu utviklingen?
- Ja! Det hjelper å snakke om det. I Uganda begynte de med informasjon tidlig. Det har hjulpet. Nå går tallene på HIV-smittede ned der. Det er strid om hvor mye, men de går ned, understreker Heidi Holt Zachariassen.
Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) holder til i Stavanger. De tilbyr undervisning og veiledning til personer og virksomheter som behøver kunnskap om andre kulturer og/eller hjelp til å takle utfordringer i interkulturelle møter. Forskning og oppbygging av nasjonale og internasjonale nettverk er viktige deler av virksomheten. SIK finansieres hovedsakelig ved salg av tjenester. I 2001 arbeidet de med alt fra kursing av Fredkorpset og det private næringslivet, via undervisning ved Høgskolen i Stavanger og Misjonshøgskolen til samarbeidsprosjekter i Mali, Kamerun, Kenya og på Madagaskar.