Forestillinger knyttet til begrepet stemor preges kanskje fortsatt av eventyrenes fortellinger. Ann Vølstad har gått bak stereotypiene. Gjennom grundige intervjuer med ni stemødre har hun studert hva som skjer med kvinner og deres nære relasjoner når de inntar posisjonen som stemor. Hun viser at trass i endrete familiemønstre som gjør at det finnes svært mange stemødre, er det fortsatt negative forestillinger knyttet til rollen. Stemødre kan ha vanskelig for å vedstå seg en posisjon og identitet som stemor, og det er stor variasjon i måten de utformer rollen sin på. Vølstad fant at stemødre ser ut til å tilpasse seg mannens foreldrerolle, og søker å utfylle det som gjenstår når han har gjort sitt. Hvis partneren er nærværende og omsorgsfull som far, kan kvinnen avgrense sin rolle som stemor. Men dersom han er fjern og tradisjonell i sin farsrolle, er tendensen at kvinnen påtar seg en mer krevende og omfattende stemorsrolle.
Ann Vølstads hovedoppgave er levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Prisen deles ut av Senter for kvinne- og kjønnsforskning hvert år og går til en som har skrevet hovedfagsoppgave. I juryen i år satt: Beatrice Halsaa, Jone Salomonsen og Kjersti Ericsson. Studenter på hovedfagsnivå fra alle institutter og tilsvarende enheter ved Universitetet i Oslo kan nomineres. Veiledere eller andre som kjenner studentens oppgave godt, kan nominere kandidater.
Det var i år åtte nominasjoner til prisen. De øvrige sju var: Zelalem Belete, Institutt for samfunnsmedisin, for oppgaven Male involvement in the practice of female genital mutilation in Shone Town, Ethiopia. Belete har fått menn i tale om hva som påvirker deres holdning til omskjæring av kvinner. Han fant at bevissthetsnivået rundt slike omskjæringer er lavt blant mennene, spesielt blant de gifte. Få hadde deltatt på seminarer eller mottatt helseopplysninger om temaet, og en tredjedel mente at praksisen ikke hadde noen helseeffekter. Generelt sett var mennene positive til omskjæring, men Belete fant tendenser til endringer i yngre aldersgrupper og blant de med best utdannelse. Han påpeker at forsøk på å avskaffe omskjæring også må rette seg mot menn, at det må involvere grasrotbevegelser og ansvarliggjøre lokalsamfunn.
Vibeke Blaker, Institutt for offentlig rett, for oppgaven Anvendelsen av FNs kvinnekonvensjon i norsk rett, med hovedvekt på konvensjonens innarbeidelse. Blaker tar opp hvordan FNs kvinnekonvensjon skal gjennomføres i norsk rett. I Justisdepartementets forslag til menneskerettslov ble det skilt mellom hovedkonvensjoner og særkonvensjoner. Kvinnekonvensjonen havnet blant de sære. Et flertall i Justiskomiteen på Stortinget deler imidlertid ikke dette synet. Dermed er det strid om hvordan kvinnekonvensjonen skal innarbeides. Vibeke Blaker viser gjennom aktuelle saker som øremerking av professorater ved Universitetet i Oslo og Likestillingslovens unntak for trossamfunn, hvilke rettslig betydning ulike alternative innarbeidingsmåter kan få. Hennes argumentasjon er en rettsvitenskapelig kritikk av Justisdepartementets standpunkt.
Wenche Dageid, Psykologisk Institutt, for oppgaven I’m just like anybody. Balancing between normality and social death – South African women living with HIV/AIDS. Dageid har studert livssituasjonen for HIV-positive kvinner i et område av Sør-Afrika. Siden HIV/AIDS berører tema som er tabu, seksualitet og død, forbindes sykdommen med stigma. Den blir fortiet og håndteres ved at en søker å unngå dem som er smittet. Wenche Dageid viser hvordan smittede kvinner selv opplever og håndterer å være i en slik situasjon.
Sølvi Bennett Moen, Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering, for oppgaven Berg og Høeg. Iscenesettelse og lek med kjønnsidentitet i norsk fotografi omkring 1900. Oppgaven tar for seg glassnegativer tatt av fotografene Marie Høeg og hennes partner Bolette Berg mens de hadde fotoatelier i Horten mellom 1895 og 1903. Bildene er tatt i atelier, de er private og viser de to fotografene i ulike forkledninger og iscenesettelser – som på forskjellige måter kommenterer kjønnsidentitet og eksperimenterer med kjønnskategorier. Bennett Moen strukturerer sin framstilling både ut fra en kvinnepolitisk diskurs og en kunsthistorisk diskurs. I tillegg behandler hun bildene i lys av begrepet cross-dressing.
Anne Reneflot, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, for oppgaven Hans og hennes samboerskap. En kvantitativ og kvalitativ studie. Har kvinner og menn ulike interesser og motiver knyttet til samboerskap? Påvirkes disse av at paret har barn? Anne Reneflots studie bygger både på data fra Statistisk Sentralbyrå og på intervjuer med fire samboende par, der partene ble intervjuet hver for seg. Samboerfamilien framstår som en samlivsform som samsvarer særlig godt med mannens preferanser. Når partene har separat økonomi, han arbeider full tid og hun redusert tid for å kunne ta seg av barn i tillegg, beholder han en større del av sin inntekt – samtidig som han nyter godt av hennes arbeid hjemme. Hun bevarer en sentral posisjon i familien og som foreldre, men risikerer økonomisk tap ved et brudd.
Rannveig Strålberg og Bente Tangen, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, for oppgaven Rettshjelpsbehovet blant innvandrerkvinner. Strålberg og Tangen har intervjuet 59 kvinner fra to opplæringssentre for innvandrerkvinner om deres behov for rettshjelp, deres kunnskap om og forståelse av det norske rettshjelpssystemet. Undersøkelsen avdekker et betydelig antall problemer, både juridiske og ikke-juridiske. De juridiske problemene er hovedsakelig av offentligrettslig karakter, noe som skiller seg fra hva som er funnet i studier av befolkningen for øvrig. Dette er viktig, siden ordningen med fri rettshjelp er svært dårlig dekket når det gjelder saker mot forvaltningen, spesielt i saker mot utlendingsforvaltningen og sosialforvaltningen.
Marta Camilla Wright, Institutt for kulturstudier, for oppgaven The Holy Gender: Becoming Male. The Lifte of Ethiopian Orthodox Nuns. Hvorfor velger unge kvinner i Etiopia frivillig det harde, asketiske livet som nonne? Wright finner noe av svaret i kvinnesynet som eksisterer i det etiopiske samfunnet. Kvinner sees som mer urene enn menn. Klosterlivet gir kvinnene mulighet til å arbeide seg ut av denne urenheten, sjøl om de må anstrenge seg hardere enn menn for å få til dette. Gjennom askesen nærmer de seg det hellige, det skjer en forvandlig fra uren kvinnelighet til Kristus-lik perfekt mannlighet: det hellige kjønn.