Ved Visuelle Kulturstudier lærer studentene ikke å forske eller å lage film. De lærer å formidle forskning gjennom film. Siden oppstarten i 1996 er det laget omlag 60 filmer som er vist på filmfestivaler i inn og utland. De har gitt studiet mye anerkjennelse, som Regjeringens kvalitetspris i 2002, Universitetet i Tromsøs undervisningspris i 2001 og en rekke filmpriser. Studiet bygger på undervisning og filmmiljø fra 1970-tallet, og har like mange studenter fra Norge som fra Øst-Europa og 3.verdenland.
De dokumentariske sosialantropologiske filmene som kommer ut av studentarbeidene, er absolutt en kontrast til de internasjonale spillefilmene som utgjør kjerneprogrammet i Filmfestivalen, men de forsvarer definitivt sin plass. Historiene som formidles er fra fjern og nær, i år laget i så ulike land som Iran, Kamerun, Nord-Russland og Karibien. Og Norge er representert i all sin bredde, med beretninger om å være samisk sauebonde på Sørøya eller innvandrerjente og ungdomskoleelev i snøføyka i Tromsø.
Lenge leve fødestua
Et av årets filmiske høydepunkt er Toril Hansons 'Å føde i nordlig landskap'. Vi møter mødre og jordmødre i den nordligste landsdelen og får et gløtt inn i samiske fødselstradisjoner. Her fortelles både om tradisjonell og vestlig medisin, om dagens jordmorvirksomhet og sentralisering av helsetjenester. Vi presenteres for de blivende mødrenes angst for lange bilveier under forløsningen og helikoptertransport til fremmede sykehus. Og vi får et bevegende innblikk i en fødsel. Filmen til jordmor Toril Hanson er et kraftig argument mot legestandens sykeliggjøring av normale fødsler. Den er et sterkt innlegg for å anerkjenne århundrelang overført kunnskap, og for å beholde de lokale fødestuene.
Komparativ kulturforskning
- Noe av det som er unikt for våre studenter, sier daglig leder for Visuelle kulturstudier, Gøril Skotnes, er at de må jobbe to og to med sine filmprosjekt; en norsk og en utenlandsk. Det første året av det toårige master- eller doktorgradsstudiet, lager de en lokal eksamensfilm. Tredje semester tilbringer studenten på feltarbeid aleine, fjerde semester brukes til å avslutte filmen og skrive oppgave. Her produseres mange 'perler'.
- Filmene blir de ferdige med, for det er et stramt teknisk skjema. Det kan være verre med oppgaveskrivingen, sier ’film-mamma’ Gøril.
Under planlegging og klipping av filmene kan det bli mange og lange diskusjoner om etiske grenser og det moralske ansvaret knyttet til å delta i kunnskapsproduksjon om folks levekår.
- En viktig side ved studiet er at filmopptakene skal vises for de det handler om, sier Skotnes.
- Lager du en film om muslimske jenter med skaut, må du lage den slik at du kan møte jenta (og hennes familie) i morgen. Her er mange og sentrale spørsmål om etikk, selvsensur og sannhetsgehalt. Vi mener opplegget gir studentene grundig trening i kvalitativ og sammenlignende kulturforskning.
- Når du skriver en tekst gjelder de samme etiske reglene, understreker Skotnes. Men en vitenskapelig tekst kan være ganske utilgjengelig. Det begrenser antallet lesere. Film sees av alle. Forskerne må derfor være forberedt på å få tilbakemeldinger fra flere.
Internasjonalt universitetssamarbeid
Veien videre for Visuelle kulturstudier er spennende, medgir Gøril Skotnes. I og med at universitetene er under omlegging, er mye i det uvisse. I dag har de studenter fra flere av instituttene ved SV-fakultetet, og det er ønsker fra studenter i medisin og fiskerifag om å ta fordypningstilbudet i Visuelle kulturstudier.
- Det vi aller helst ønsker, er å bli et eget senter. Det tror vi vil tjene både studiet, studentene og universitetet. I samarbeidet med Øst-Europa og 3.verdenland tror vi også at en Senter-organisering vil være et godt alternativ, sier Skotnes. Vi blir sett på som nyskapende, og vi setter vår lit til at det skal gi uttelling i vitenskapelige stillinger. I dag mangler vi dette, mens det er god tilgang på teknisk og filmfaglig kompetanse.
- Film vurderes som et tjenlig middel i en utviklingsprosess, særlig for kompetanseoppbygging i land med lite tradisjon for bruk av skriftlige medier, sier Gøril Skotnes. Gjennom samarbeidsprosjekt har vi erfaring for at dette fungerer. Universitet i Tromsø har et langvarig samarbeidsprosjekt gjennom Antroposprosjektet med Universitet i Ngaoundere, Kamerun. Det er nå på trappene å bygge opp Visuelle kulturstudier både der og ved Universitet i Bamako i Mali.