I november var den russiske studenten på Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen, etter å ha fått et såkalt semesterstipend fra det norske Utenriksdepartementet. Hun skriver oppgave som skal leveres ved Moskva Statlige Lingvistiske Universitet. Til daglig holder hun til ved Fakultet for tolkning, oversettelse og regionsforskning, når hun da ikke jobber for det Norske Eksportrådet i Moskva. Hennes fag er språk og hun snakker norsk flytende, med en interesse for preposisjoner nordmenn flest kan misunne henne.
Målet med oppgaven er å få oversikt over det juridiske grunnlaget for likestilling i Norge, og se på hvordan likestillingsprinsippene realiseres. Hun skriver om frigjøring av kvinner i Norge i et historisk perspektiv, om likestillingslov, om norske institusjoner som koordinerer arbeidet med likestilling og om kvinners rolle i det norske samfunnet i politikk, i arbeidsmarkedet, i familien og altså, i den norske kirke.
- I Norge tar ungdom likestilling for gitt. I det kan det være en fare også. Det betyr at man slutter å sette seg mål, sier Natalja.
- I styrene i bedrifter er det ikke likestilling i Norge. Der er det langt igjen. Og dere har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked, synes jeg. Det er noen tradisjonelle kvinnesfærer, som helsevesenet, der det nesten ikke er menn. Og jeg synes det er rart at kvinner er så dårlig representert blant professorer, når det er så mange kvinner som er lærere for barn og ungdom. Dere har også litt igjen å rette på.
- I Russland er det ikke helt så mye likestilling som man skulle ønske seg, mener Natalja.
- Tradisjonelt er det slik at mannen skal være kvinnens støtte, både moralsk og økonomisk.
Skjønt noen skritt i riktig retning er det tatt de siste årene, understreker hun. Nå er de fleste kvinner, i hvert fall de som er bosatt i Moskva, yrkesaktive. Kvinner velger å ha en jobb for å være mer uavhengige økonomisk. Det finnes foreldrepermisjon i Russland også, forteller hun. Men ikke rettigheter for menn, slik som i Norge.
- Foreldrepermisjon for menn, slik det er i Norge, har vi ikke i det hele tatt. Og det er ikke mange fedre som tar seg av barn slik fedre gjør i Norge. Jeg kan bruke et lite eksempel: Hvis jeg sitter på bussen her i Bergen og jeg ser en familie med mor, far og barn er det ofte mannen som har barnet på fanget, mens kvinnen sitter ved siden av. Det er et bilde du nesten ikke ser i Moskva. Jeg har inntrykk av at russiske fedre ikke er så opptatt av barna.
Natalja har imidlertid registrert at norske menn stort sett ikke tar mer foreldrepermisjon en de må ta. Uansett er dette noe hun gjerne vil forske videre på. Hun synes sammenligninger mellom Norge og Russland når det gjelder likestilling, og kanskje særlig i forhold til menn og omsorg, er et spennende felt der mye er ugjort, foreløpig.
Hvis du vil vite mer om Nataljas oppgave har hun følgende e-mail: