Vikingene var rå og brutale. Det er 6-klassingene ved to skoleklasser i Sunnhordland overbevist om. Men de siste årenes forskning har nyansert bildet, og det har også elevene fått med seg. Dermed vet de også mye om vikingenes hverdagsliv og at de drev med omfattende handelsvirksomhet. I tegninger og på sløyden ga det seg utslag i vikingskip, men kanskje vel så mye i framstillinger av boplassen og husgeråd fra den gangen. Dette forteller førsteamanuensis ved Høgskolen Stord/Haugesund, Kjellfrid Mæland i sin ferske doktorgrad.
Kjønnsforskjellene mellom gutter og jenter kommer til syne i hva elevene vektlegger. Guttene tegner våpen og våpenbruk, og er opptatt av symboler som formidler dramatiske actionscener når de skal gjenfortelle fra Mostraspelet. Jentene kan tegne fine duker, har med dyr i sine framstillinger, understreker harmoni og det å være venner. Fra det historiske spelet trekker flere av dem fram det å være forelsket og kjærlighetshistorien. I større grad enn guttene er de også opptatt av kvinnerollene.
- For de fleste elevene er kjønnsrollene i vikingtida ikke noe de reflekterer svært mye over, sier Kjellfrid Mæland. Menn var ute. Kvinner stelte heime. Det bare var slik, men noen av elevene hadde likevel kommentarer i et likestillingsperspektiv. En syntes menn og kvinner skulle dele på arbeidet heime, mens ei jente faktisk ønska seg over i mannsrollen. Guttene registrerte også at det er foreskjeller på den gangen og nå, jamfør kommentarer om at heime hos dem er det ofte far som lager maten.
Første kristne messe i Norge på Moster i år 995
Som mange vil vite omhandler Mostraspelet kristningen av Norge, hendinger omkring Olav Tryggvason og kampen mot høvdingene. Spelet går fram til 1024 da Olav Haraldsson får Kristenretten vedtatt på Mostratinget. Det ble første gang vist i 1984, og i alt 95.000 publikummere har sett en av de over 100 framføringene. Skoleforestillinger har det vært siden 1987, og årlig sees spelet av 2000-2500 elever.
- Selve religionsskiftet er hovedtema i spelet, men blir det 'bare' en spennende fortelling om noe som skjedde for lenge siden, eller oppleves temaet som relevant for elevene i dag?
- ’Våre elever’ var tilstede i 1999. Guttene var nok opptatt av kongene og heltene, formidler Kjellfrid Mæland, men når de skal gjenfortelle fra spelet, trekker de vel så mye fram de lokale heltene som motsatte seg å bytte religion.
- De sto for det de mente. De våget å stå i mot, sier guttene. Den gang måtte de tro det som kollektivet trodde. Nå har vi frihet til å tro hva vi vil. Vi kan velge selv.
- Elevenes holdninger til religionsskiftet kunne være litt ulike, avhengig av egen tro, fortsetter Mæland, men på spørsmålet: ’Hva ville du gjøre hvis noen kom i dag og ville overbevise deg om en annen tro?’, ga elevene uttrykk for at ’Jeg tror på mitt, og de tror på sitt. Jeg vil høre på, men så la det være med det’.
Her kommer vår tids liberale holdninger og sterke individualisering til syne, mener høgskolepedagogen. Slik hun tolker responsen, lå det hverken angrep eller nedvurdering av den norrønne troen i forhold til kristendommen i elevens holdninger.
- Både lærerne, spelets regissør og forfatter vektlegger at de ønsker å få fram respekt for ulike sider ved religions- og kulturskiftet, men det er mulig at skolen likevel dobbeltkommuniserer, sier Mæland. Det snakkes om ’mørke’ og ’lys’, man snakker i et lineært tidsperspektiv, om at utviklingen går framover og at ting blir bedre og bedre. Så på spørsmål til barna om hensikten med å se spelet, svarte iallfall en av elevene; ’At me skal vera kristne og tru på Gud’.
Fortida er borte, men hva er det vi rekonstruerer
- Fortidsdimensjonen er viktig, og spelet, undervisningen og prosjektarbeidet gir absolutt innsikt i fortiden. Barna gir litt diffuse svar på relevansen for dem i dag. Noen nevner urettferdighet og krig, og trakk paralleller mellom da og nå (dette var under Balkankrigen). Noen trakk også fram dette med giftermål mellom mennesker med ulik religion. Det kjente de igjen.
- Historiske opplegg som det jeg har sett på, er helt legitime for skolen, men jeg stiller likevel spørsmål om det blir for mye ubevisst tradisjonsformidling, om fortidsdimensjonen blir for dominerende på bekostning av framtidsdimensjonen, sier Mæland.
- I tiden framover tenker jeg meg at kultur- og religionsspørsmål blir alt viktigere. Det vi er ukjent med, er vi ofte redd for. Kanskje utfordringen for oss voksne er en kraftig oppdatering, enten vi nå er 'vanlige' lærere i skolen, midt i KRL-fagene, engasjert i Den kulturelle skolesekken eller jobber som spel- og museumspedagoger.
Sjøl ble jeg både beriket og overveldet mange ganger i samtalene med barna. Slik jeg ser det har vi en viktig oppgave å tilrettelegge, slik at elevene får tid, rom og øvelse i å sette ord på tanker og følelser, også om vesentlige livsspørsmål, avslutter Kjellfrid Mæland.
Kjellfrid Mæland: ’Kulturmøte og kulturbryting: Dagens barn i møte med kulturskiftet i Noreg ca 950-1050’
Doktorpolit-avhandling 2002, Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing, Norges Tekniske Naturvitenskaplege Universitet (NTNU), Trondheim
Kjellfrid Mæland har også publisert ’Skulen som kulturverkstad’, IKO-forlaget 1989, Boka er basert på Mønsterplanen 87 og ideen om samarbeid skole-lokalmiljø.