Backpackere er unge mennesker som med lite penger og ryggsekk reiser rundt for å ’se verden’. I to måneder oppholdt Jan-Egil Aakernes seg blant disse i Bangkok. Han observerte forholdet mellom mannlige vestlige backpackere og lokale thailandske jenter på barer og utesteder i backpackergaten Khao San. Han intervjuet og samtalte med barjenter og vestlige gutter. Konklusjonen er at backpackerne, som slett ikke ser seg selv som sexturister eller prostitusjonskunder, likevel tar del i forhold som inneholder elementer av prostitusjon.
Forestillingene
Khao San er et samlingsted for backpackere fra hele verden. Her er ingenting som minner om Bangkoks ’red-light-districts’. Her er ingen ytre tegn på et kommersielt sexmarked. Her treffer unge vestlige gutter lokale thailandske jenter.
- De blir kjent med hverandre, de ’sjekker’ og de innleder intime forhold. Det som skiller dette fra vanlige ferieromanser er at mange av jentene faktisk har det å inngå romantiske forhold med disse guttene som sin største inntektskilde, forteller Jan-Egil.
Men siden guttene ikke ser seg selv som kunder – må jentene skjule sine hensikter. De legger mye arbeid i å presentere seg som ’ordentlige’ jenter som guttene vil ha til kjæreste. Kunsten er å være både sexy og uskyldige, samtidig.
- Backpackere er en slags antiturister som samtidig vil ha fest og moro. De tar avstand fra den typiske turismen, og vil i stedet oppleve det autentiske ved stedet de besøker. Å innlede et forhold til en lokal jente blir en måte å komme inn i kulturen på, slik de ser det. De vestlige guttene har gjerne bestemte forestillinger om den thailandske sexsektoren – og deres møte med de lokale jentene i Khao San stemmer ikke med det bildet. Derfor tolker de det som skjer annerledes, understreker Jan-Egil.
Ved å kartlegge forestillingene backpackerne og barjentene handler ut fra, mener han det er mulig å forstå det de gjør – og hvordan det kan skje.
’Kjæreste’, ikke prostituert
- Jentene bruker ikke ordet prostituert om seg selv. De er ’kjæreste’. Men å være kjæreste hvis det ikke er penger i det, er helt uaktuelt for dem. Jentene velger selv hvilke gutter de vil være med. Og de tar ikke hva som helst. De må like han. Samtidig må det være penger i det. Hvis ikke finner de seg en annen. Men ordet betaling forekommer ikke. Det heter gaver. Jentene blir påspandert mat, drikke, gaver - og noen får penger ved å appellere til guttenes samvittighet, understreker Jan-Egil
- Hvor lenge varer disse forholdene?
- Det kan være alt fra et par dager til flere måneder. Så lenge de blir spandert på og får gaver, er det OK. De må føle at de får en rimelig gjengjeldelse. Gutten kan imidlertid bryte forholdet hvis jenta blir for opptatt av penger.
- Har jentene en av gangen – eller flere på en gang?
- Hvis ’kjæresten’ er ute og reiser, kan de finne seg en annen de dagene han er borte.
- Er guttene naive, eller deltar de i noe de vet er et spill?
- Det er nok forskjellig. Men for meg framsto de ofte mer som naive og romantiske, enn som kyniske. De jeg snakket med ville ikke oppsøkt en prostituert på sexklubb eller bordell. Jeg er overbevist om at mange av guttene faktisk ikke er klar over at jenta er det jeg vil kalle ’frilansprostituert’. Flere ser på seg selv som ’hvite riddere’. De tror gjerne at de har kontrollen, at de velger. Men de opplever også en tvetydighet i forholdet, uten at de vil tenke tanken helt ut. Når de må sette ord på det, slik de måtte når jeg spurte, blir de mer klar over hva dette er. Det er ikke så hyggelig for dem.
- Hva sier de etterpå, i ettertankens lys?
- De etterrasjonalisererer. De sier OK, penger er viktig – men det blir mer som et bytte. Hun var snill, viste meg rundt. Vi hadde det gøy. Jeg hadde mer penger enn henne. At jeg betalte da var naturlig. Heller ikke guttene nevnte ordet prostitusjon. Men mange mente at thaidamer bare er ute etter penger. Særlig hvis de opplever at de er blitt lurt. Men at de, som menn, har gjort noe gærent - det var det ingen som mente. De har et klart bilde av hvordan prostitusjon ser ut. Og det er ikke det de gjør. Denne gata er ei vanlig gate med vanlige jenter – og de har ikke kjøpt noen. Prostitusjon er de imot.
Vet ikke hvor de havner
- Backpackerne tar del i et system som er pil råttent, der Nord har makt over Sør. De har mye mer penger enn jentene – og gjennom det har de makt. De er ’bad-guys’. Men på mikronivå ser det annerledes ut. Da ser det ut som jentene lurer gutta. Vi har et bilde av den prostituerte som et offer, som en som blir utnyttet. Selvfølgelig er dette en del av det også her, men tilsynelatende framstår de som ganske jevnbyrdige i rollen som kjærester, sier Jan-Egil.
- Jeg vet lite om hvor jentene kommer fra og hvor de havner. Slik de ser sine egne muligheter, er dette et godt valg. De sa det var bedre enn å jobbe på fabrikk. De sa de hadde det gøy og at de var moderne jenter: De kunne gå på bar, ha det moro og drikke alkohol. Om de virkelig mener dette er vanskelig å si. Når de snakker om drømmejobben, er det å arbeide i et parfymeri eller i et finere kjøpesenter. Men de får ikke slike jobber. Ikke nå. De er feil type jenter. Og enkelte av dem har fått barn. Det gjør dem også lite attraktive på det thailandske ekteskapsmarkedet.
Jan-Egil tilbrakte mye tid på Universitetet i Bangkok også - og der fant han helt andre ’regler’.
- Der oppdaget jeg at det var umulig å prate med ei og ei lokal jente av gangen. Disse jentene var livredde for å bli sett alene med en utenlandsk gutt. Og single jenter på bar i Thailand er egentlig forbudt. Så det jentene gjør, bare ved å være på bar, er å bryte thailandske normer for hvordan ’anstendige’ jenter oppfører seg.
Egne problemer var det nesten umulig å få barjentene til å snakke om. De vil unngå konfrontasjoner og samtaler som gjør at de selv eller andre ’mister ansikt’.
- Ting som er ubehagelig, det snakker man ikke om i Thailand. Det nevnes ikke. Det jeg fikk høre av ubehagelig ting var ved at de prata om hverandre.
En gråsone
Etter en stund reiser guttene hjem, eller videre.
- Vi tenker at drømmen er en ektemann som skal sørge for at de kan emigrere til vesten. Men slik var det for de færreste. Hvis de har drømmer i den retningen er det heller at han skal flytte til dem, eller at han skal ha dem som ’thailandsk kone’ – som han forsørger og ser noen uker i året. Det er de vestlige mennene som er attraktive, ikke å bo i vesten.
- På ett vis er dette ikke et bilde av ekstrem utnytting. Men samtidig har jeg tenkt – å hele tiden spille kjæreste … det må være ganske tøft. Noen ganger blir de jo forelsket også.
Jan-Egil Aakernes beskriver det han fant i Khao San som en ’gråsone’ innen prostitusjon og sexturisme. Og han mener forestillingen om hvem som kjøper sex og hvor prostitusjon foregår er noe av problemet i debatten om sexturismen. Vi vil ikke se at kundene er vanlige mennesker.
- Mitt mål er å vise at sexturisme ikke bare finnes i en form, men at det er en aktivitet som manifesterer seg på flere ulike måter. Samtidig er det viktig å huske at forholdene jeg beskriver ikke er noe alle backpackere og lokale jenter tar del i.
Mail til Jan-Egil Aakernes