Det var Arni Hole, ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet som trakk fram elementene relevans, formidling og finansiering i sin innledning der hun skulle bidra til å gjøre opp Status fra utsiden og si noe om Morgendagens (behov for) kunnskap i et kjønnsperspektiv.
Tid til forskning og kredittering for formidling var elementer som ble sterkt understreket under debatten, og bør kanskje få fokus i den nye foreningen.
I sin høyttenkning viste Hole til at forskningsfeltet i løpet av de 30 årene det har eksistert har bidratt til vesentlige endringer. Ganske grunnleggende er det at kjønnsperspektivet er kommet med på ulike områder som i Barne- og familiepolitikken såvel som i utformingen av norsk bistands- og fredsbevarende aktivitet.
I internasjonal sammenheng har det lyktes at gender mainstreaming eller kjønnsperspektivet er blitt en integrert del i arbeidet i Nordisk Råd, såvel som i EU som i Verdensbanken, men utfordringene er mange. Vi trenger det trauste solide såvel som nybrottsarbeidene, slo Arni Hole fast.
Beklageligvis hadde ekspedisjonssjefen ingen lovnader om ytterligere bevilgninger fra departementene, men hevdet at disse må selv sørge for å integrere nødvendige forskningsmidler i sine budsjett. Samtidig utfordret hun forskermiljøet på det økonomiske. Med andre ord: det kort- og langsiktige lobby- og finansieringsarbeidet må sikres fokus og (strategiske administrative) talenter, skal man oppnå midler og muligheter til å innhente de kunnskapene samfunnet har behov for og forskningsmiljøene ønsker seg.
Sett fra regjering- og styringsmyndighetenes side framholdt ekspedisjonssjef Arni Hole i alt 10 teser omkring kvinne- og kjønnsforskningen, som vil synes sentrale for myndighetene som forskningspolitisk aktør.
1. Kunnskapsfeltet må være internasjonalt for å fange moderne problemstillinger
2-3. Det må være tverrfaglig og krysskulturelt i forhold til etniske og andre minoriteter
4. Hva kan kjønn forklare? Metode- og teoribygging må med.
5. Førsteklasses sentere, som kan produsere gjennombrudd og langsiktig forskning, men som også kan høstes av på kort og mellomlang sikt.
6. Hvordan kan det ha seg at kjønnsforskningen fortsatt har et legitimeringsbehov?
7. Ghettoisering må unngås. Forskningsfeltet må ikke være en øvelse for spesielt interesserte, men åpent og søkende. Den nye mannsforskningen vil være en utfordring.
8. Relevanskravet og brukerperspektivet er essensielt. Kvalitetskravet likeså. Forskningen må rett og slett være god.
9. Formidling og kommunikasjon er ganske så avgjørende i dagens samfunn.
10. Finansieringen representerer en utfordring også politisk.
I paneldebatten ble media og formidling et tema, og Likestillingssenterets Ingunn Yssen etterlyste forskere som tør våge å være tabloide. Hun har erfaring for at hun rett og slett kan bli motpart til forskerne i mediadebatter, når enkelte insisterer på å ivareta for mange nyanser og detaljer, istedenfor å forenkle for å nå fram med budskapet.
Hun beklaget også at forskermiljøene reagerer negativt når det kommer opp kollegaer som oppfattes som flinke mediaformidlere. Da stikker jante og misunnelsen fram istedenfor at miljøet reagerer med raushet og glede.
Som en av de store brukerne av kvinne- og kjønnsforskning ønsker Likestillingssenterets direktør seg fortsatt mye kunnskap fra nye områder og ser fram til at den nye foreningen FOKK kanskje kan bidra til å gjøre forskere mer formidlingsglade.
Formidling kan læres, framholdt Arnhild Skre fra Aftenposten. Forskere som har brukt år på å bli dyktige i sitt fag, kunne kanskje bruke noe tid - alt fra timer til dager og uker - på å skaffe seg sjangerkompetanse - forberede seg på hvordan de skal nå fram i media med sine resultater.
Blant annet skal man tenke på at media er miljøer som er formet nesten uten kvinner, framholdt journalisten. Det preger oppfatningen av hva som er stoff og hva som kan synes interessant for leserne.
- En tid nå har vi opplevd overgangen fra å være borger til å være forbruker. Det gir en form for feminisering av mediastoffet, men er ikke kvinner interessert i borgerstoffet, spurte hun, og hva med kjønn og teknikkens innflytelse på oss og vår hverdag. Ett av de mest spennende forelesningene hun opplevde på Humanoiradagene var et innlegg om hvordan mobiltelefonbruken endrer familielivet og relasjonene innen familien.
Selv er Arnhild Skre blitt mer og mer glad for kjønnsforskningen, slik at hun kan dokumentere hva folk tror er fakta. For kjønnsforskningen framholdt hun at det kan være nyttig med en trollsplint i øyet som å passe på at det ikke blir stående for vanskelig ord i veien for det som ønskes formidlet. Samtidig må forskerne fortsette kunnskapsproduksjonen som bidrar til å lære oss å gjennomskue våre konvensjoner.