Det mener sosiolog Hege Myhre (27) som nylig har levert sin hovedoppgave i sosiologi ved NTNU. Myhre har i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Sør-Trøndelag gått inn i to ungdomsskoler for å undersøke hvilket forhold jenter i ungdomsskolen har til fenomenet ledelse og hvordan skolen påvirker dette forholdet.
- Jeg ble overrasket over bildet jentene hadde av ledelse. De så på det som noe stort, fjernt og uoppnåelig og oppgav kongen og statsministeren som eksempler på ledere, forteller Myhre til KILDEN. Jentene hun snakket med forbandt dessuten ledelse med makt, og mente ledelse er å bestemme over andre. Bare to av 15 jenter mente det også dreide seg om evne til samarbeid og til å få fram det beste i sine medarbeidere. De fleste oppfattet ledelse som noe negativt.
- Jentene var temmelig ureflekterte i forhold til dette med ledelse, sier Myhre. Forklaringen er å finne i læreplanen og i skolen, mener hun.
Ledelse ikke tema
- Ledelse er ikke tema i læreplanen i det hele tatt. Her er man opptatt av samarbeid og demokratiske arbeidsformer, mens ledelse altså ikke er nevnt. Dette kan tolkes som at ledelse blir sett på som en motsetning til samarbeid, akkurat slik majoriteten av jentene jeg snakket med oppfattet det. Jeg mener det er grunn til å tro at et unyansert, maktbasert bilde av ledelse blir reprodusert ved skolens hjelp når ledelse er et ikke-tema.
Det unyanserte bildet av ledelse er også årsaken til de ledelsesfunksjonene jentene faktisk har, blir oversett. Det viser seg nemlig at jenter i ungdomsskolen i stor grad faktisk er ledere. Det er svært ofte de som tar ansvar i gruppe- og prosjektarbeid og i elevrådene er andelen jenter stor.
- I enhver gruppe vil det oppstå ledelse, uansett om dette er diskutert på forhånd eller ikke. I skolen utøver ofte jenter ledelse, men dette har en tendens til å bli oversett. Årsaken kan være at jenters ledelse, som for eksempel det å ta ansvar for at gruppens medlemmer har det bra og får gjort sine oppgaver, blir oversett og heller definert som en naturlig del av jenterollen, påpeker Myhre.
Ikke feminint å være ”sjefete”
Myhre synes det er merkelig at det rådende bildet av ledelse dreier seg om hierarki, makt, autoritet og kontroll over andre, mens det i dagens næringsliv jo er mye fokus på teamarbeid og evne til kommunikasjon. I hovedoppgaven sin knytter Myhre dette til kjønnsidentitet og forskjellstanker i forhold til kjønn i skolen.
- Makt og hierarki er en sterk kode for maskulinitet, mens disse aspektene bryter med jentenes kjønnsidentitet. Jentene oppfatter det å være ”sjefete” som maskulint og negativt og tar avstand fra det for å understreke sin femininitet, forklarer Myhre.
Bare to av de 15 jentene Myhre intervjuet sa at de overhodet ikke ville bli ledere når de skulle begynne å jobbe. De andre kunne godt tenke seg å bli ledere, men ikke på øverste nivå. Dette tolker Myhre som at de gjerne ville ha medbestemmelse, men at de ikke ville være den som ”sjefer” over alle andre. De vil altså gjerne ha ledelsesfunksjoner, men ikke den posisjonen som forbindes med ledelse.
- Det er posisjonen som trosser kjønnsidentiteten, ikke selv funksjonene, forklarer Myhre.
Endringer i skolen nødvendig
Hege Myhre mener altså at årsakene til at vi kun har 6% kvinnelige toppledere i Norge kan ligge i at skolen reproduserer et unyansert bilde av ledelse som makt- og hierarkibasert og dermed som noe maskulint.
- Skolen må begynne å snakke om ledelse og la jentene få vite at det faktisk er dette de driver med. Elevene må få være med på en åpen, kontinuerlig diskusjon om hva ledelse er og hva de vil det skal være. Så vil kanskje det negative bildet jenter ser ut til å ha av ledelse endre seg.
Det sier den ferske sosiologen, som ikke bare påpeker behovet for endring i skolen. Til slutt i hovedoppgaven sin skisserer hun også et undervisningsopplegg hvor tematisering av ledelse, fokus på ledelsesfunksjoner og overførelsesverdi til arbeidslivet er stikkordene.
- Jeg er optimistisk og offensiv og mener det går an å gjøre noe. Både i læreplanen, i skolen og dessuten på lærerskolen.
Hovedoppgaven ”Leder – jeg? En kvalitativ studie av ungdomsskolejenters forhold til ledelse” ble levert ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i vår. Prosjektet ble utført på oppdrag fra NHO Sør-Trøndelag i forbindelse med deres prosjekt ”Ungdom og ledelse, med hovedvekt på jenter” som er et prosjekt rettet mot ungdomsskoler i Sør-Trøndelag hvor poenget er at jenter skal ”få erfaring med ledelse og ledelse”. Hege Myhre forsvarte sin hovedoppgave med forelesning og utspørring ved NTNU i forrige uke.