Det mener nylig uteksaminert statsviter Edle Bugge Tenden etter å ha analysert debatten rundt likestilling og likestillingsloven i Norge på 1990-tallet og fram til i dag.
- Når likestillingsloven kom i 1979 var den radikal, men nå har Norge sakket akterut. Mens Sverige har vedtatt endringer på løpende bånd, er vår lov i stor grad den samme. Norge lever på sitt god likestillingsrykte, men egentlig er det er ikke mye å skryte av når det gjelder lovgivning, sier Tenden. – Når Norge nå reviderer, er EØS-tilpasning en av grunnene. I EØS-regelverket er det faktisk strengere regler når det gjelder for eksempel lønnsdiskriminering.
Lønnsom likestilling
Tenden synes det er interessant i seg selv at den nye loven enda ikke er vedtatt, og mener debatten i forkant av vedtaket er like viktig som loven selv. Gjennom debatten blir det nemlig skapt holdninger, meninger og dessuten politikk. Hun har derfor brukt hovedoppgaven sin i statsvitenskap til å undersøke denne nærmere. Gjennom analyse av høringsnotater, stortingsmeldinger, stortingsdebatter og utspillene til sentrale likestillingsaktører som likestillingsdirektøren, likestillingsombudet, Barne- og familiedepartementet, arbeidsorganisasjonene, kvinnebevegelsen og likestillingsutvalgene i kommunene, har Tenden undersøkt hvordan vi snakket om likestilling på 90-tallet. Hun mener en klar tendens peker seg ut.
- Likestilling lønner seg! Mens vi før har vært opptatt av å kreve likestilling fordi noe annet faktisk bryter med grunnleggende rettigheter, argumenterer vi nå med at likestilling er lønnsomt.
Markedstilpasset
Statsviteren har sett på tre ulike områder i likestillingsloven i analysen sin: likelønn, arbeidsgivers aktivitetsplikt og seksuell trakassering. Og analysen viser at det er lønnsomhet som gjelder på alle felt. I diskusjonen om arbeidsgivers plikt til å arbeide for økt likestilling, er jevnere kjønnsfordeling i bedriften et av punktene. Her argumenterer man sterkt for at det vil være lønnsomt for bedriften å ansette flere kvinner, ha flere kvinnelige ledere eller flere kvinnelige styremedlemmer. I dette ligger det at kvinner representerer noe annerledes som kan være til nytte for bedriftene.
- Jeg tror skiftet fra rettighetsperspektivet til lønnsomhetsperspektivet kommer fordi man etter 20 år med kvinnekamp nå vil prøve noe annet for å få gjennomslagskraft. Likestillingsforkjemperne har tilpasset seg det økonomiserte samfunnet og snakker det språket som fungerer her, påpeker Tenden. Til og med seksuell trakassering snakker man om i nyttetermer, forteller hun. Et av argument for å jobbe mot dette, er at det lønner seg for bedriften: Unngår man seksuell trakassering, blir nemlig arbeidsmiljøet bedre.
Høyt spill
Den ferske statsviteren er skeptisk til ensidig å bruke nytteargumentet i debatten om likestillingsvirkemidler.
- Å si at kvinner er mer lønnsomme, er høyt spill. Hva om de ikke er det? Hva om de ikke representerer noe nytt? spør Tenden. Hun advarer mot å bruke nytteretorikken for mye og mener den kan føre til at kvinner føler en individuell forpliktelse til å gjøre det bedre enn andre nettopp fordi de er kvinner. Tenden understreker at hun er klar over at man må være pragmatisk og tilpasse seg dagens språk og verdier dersom man skal komme noen vei i likestillingskampen, men anbefaler i konklusjonen sin et delvis skifte i likestillingsdiskursen i Norge.
- Jeg mener at rettighetstankegangen må tilbake som et legitimt argument i debatten om likestilling. Vi vil ha likestilling, selv om det medfører omkostninger.
Edle Bugge Tenden leverte hovedoppgaven ”Hvorledes likestilling. En analyse av konstruksjonen av likestillingslovens bestemmelser om likelønn, aktivitetsplikt og seksuell trakassering 1990-2001” ved Universitetet i Oslo rett før jul. Hun har siden gjort et prosjekt for Makt- og demokratiutredningen, og jobber nå som rådgiver ved Likestillingssenteret.