Dette var et av hovedbudskapene på den nylige avholdte konferansen Likestilling 2002. At likestilling ikke lenger er et kvinneproblem, men et samfunnsproblem ble blant annet poengtert av Beate Nossum, en av redaktørene bak boka Matriark".
Likestilling er en lønnsom investering. I årene som kommer vil vi se at menn som tviholder på gamle privilegier, blir hengene etter. Samtidig setter dagens minoritetskvinner vår egen kamp i perspektiv. De kjemper ikke for lik lønn for arbeid av lik verdi, men for retten til å kunne bestemme over sitt eget liv. Dette er en utfordring som også må inkluderes i det norske likestillingsarbeidet.
Knut Oftung, styremedlem i Nettverk for forskning om menn og rådgiver ved Likestillingssenteret, snakket om mannens rolle i likestillingssaken.
Det er en avsporing å tenke kvinner mot menn i likestillingskampen. Med en slik strategi underkaster vi oss patriarkatet. Det er ikke gitt at menn har andre interesser enn kvinner fordi de er menn.
Oftung påpekte at maskulinitet skapes i konkurranse med andre menn og at det derfor er vanskelig for menn å forenes i en felles kamp.
- Tidspress og karrierejag på jobben er to av flere eksempler på det menn plager hverandre med. Det knytter seg større tabuer til menns arbeidskultur enn til det å trille barnevogn. For menn handler likestilling i stor grad om å ta et oppgjør med denne kulturen som blant annet hindrer oss i å knytte oss nærmere familien og det som foregår i hjemmessfæren.
En devaluering av den tradisjonelle maskuliniteten vil også være av stor betydning for minoritetskvinner- og menn som kjemper mot dypt forankrede tradisjoner som tvangsekteskap og omskjæring. Det mente Shabana Rehman og understreket engasjert at det nettopp er den norske offentlighetens fortielse av det skjeve maktforhold mellom menn og kvinner i mange innvandringsmiljøer som opprettholder undertrykkelsen av minoritetskvinner.
- Et påtrykk fra likestillingsmyndighetene er helt nødvendig for at tradisjonelle pakistanske menn ikke skal bli fremmedgjort i forhold til de endringer som skjer i det norske samfunn. Det må kjempes en likestillingskamp for alle, også på tvers av religiøse- og kulturelle barrierer, var Rehmans budskap.
- Minoritetskvinnenes likestillingskamp og menns likestillings- og frigjøringsprosjekt viser at likestilling i stor grad er en kamp mellom det moderne og det tradisjonelle, sier likestillingsdirektør og konferansearrangør Ingunn Yssen til KILDEN.
- Disse gruppenes ønsker om frihet fra kjønnskonservative normer må inkluderes i den likestillingskampen som ble startet på begynnelsen av 1970-tallet, påpeker hun.
Yssen etterlyser forskning på feltet og ønsker spesielt mer kunnskap om menn og minoritetskvinner.
- Det finnes knapt forskning på innvandringsjenter, og forskning på menn som kjønn er et marginalisert felt innenfor kjønnsforskningen. Behovet for slik forskning er prekær.
Likestillingskonferansen 2002 gikk av stabelen på Folkets hus tidligere denne måneden og samlet om lag 400 studenter, næringslivstopper, byråkrater, politikere og forskere. I det brede spekteret av innledere var også forskere som Toril Moi, Gro Hagemann og Hege Skjeie representert.