I juryens begrunnelsen understrekes det at Ikdahls oppgave: bokstavelig talt handler om liv og død for mange, mange kvinner og barn på kloden vår nemlig kvinnelige jordbrukeres rett til bruk av jord.
Ikdahls oppgave har inngått som et delprosjekt i forskningsprosjektet Bistandsrelevant kvinnerett, som ser på hvordan kvinner berøres av rettslige, sosiale og økonomiske utviklingsprosesser. Den konkrete utviklingsprosess som danner bakgrunnen for Ikdahls arbeid er to lover, som senere har blitt omtalt som den nye jordreform i Tanzania.
- Den nye utformingen av regelverket er basert på ønsket om å opprette et marked for jord. Overgangen fra familiestyrt til markedsbasert regulering på dette området fører svært ofte til at det er mennene som blir stående med de formelle rettigheter til jorda. Dette kan få svært store konsekvenser for kvinnelige jordbrukeres livsgrunnlag, hevder Ikdahl.
Det er særlig gifte kvinners rettigheter utenfor byene Ikdahl har satt fokus på.
Kvinnenes bruk av jord har sitt grunnlag i ekteskapet. I henhold til den nye jordreformen er det mennene som blir satt opp som rettighetshavere. Dette svekker de faktiske rettigheter kvinner tidligere har hatt basert på sedvanerett og uformelle regler.
I et såkalt slektsregulert system har gifte kvinner hatt et konkret vern ved at de har fått jord av ektemannens familie som de selv kan dyrke. Omsorgsprinsippet har vært avgjørende for kvinnenes situasjon.
- Når situasjonen nå har endret seg, og det har blitt et marked for salg av jord, taper familien på å gi fra seg jord til kvinnene. Man er med bakgrunn i dette bekymret for at ektemennene skal selge jorden og flytte til byene, mens deres koner blir sittende igjen på landsbygda uten jord.
Ikdahl velger i oppgaven å gjøre bruk av menneskerettighetene og det menneskerettslige vernet av eiendomsretten for å belyse kvinners rettigheter til bruk av jord.
- Også menneskerettighetene har tidligere hatt den formelle eier i fokus. Det har imidlertid skjedd en utvikling i retning av at det ikke bare er eierskapet som skal beskyttes, også bruksrettigheter kan ha krav på vern fra statens side. I økende grad er man klar over at det må tas hensyn til retten til en adekvat levestandard og ikke-diskrimineringsprinsippet når man skal kartlegge hva som omfattes av menneskerettighetenes vern av eiendomsrettigheter. Denne utvikling innenfor menneskerettsvernet vil ha svært stor betydning for kvinnelige jordbrukeres rettigheter til bruk av jord, mener Ikdahl.
Kvinnene utgjør omkring halvparten av befolkningen i Tanzania, og har, som menn, forskjellige livsløp, interesser og behov. I Ikdahls møte med ulike kvinneorganisasjoner kom forskjellene blant kvinner særlig til uttrykk i de urbane kvinnenes ikke-fokus på fattige landsbykvinners livsbetingelser. Ikdahl avslutter sin oppgave med å understreke at det nettopp må være ulike kvinneliv og deres ulike praktiske og konkrete situasjoner som må stå i fokus for å fremme utviklingen av menneskerettighetene på områder der det er behov for nye regler.
Ingunn Ikdahl jobber gjerne videre med spørsmål om kvinners jordrettigheter, bruksrettigheter og sedvanerett, hvis muligheten byr seg.
Å se nærmere på den stilling gifte kvinner har fått etter jordreformen i Sør Afrika, ville vært et interessant felt å gå inn i avslutter prisvinneren.
Arbeidet med oppgaven har vært gjennomført ved Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo. Oppgaven er publisert i Institutt for offentlig retts skriftserie, nr 5, 2001.