Den unge historikerens interesse for mannlige vennskap er først og fremst basert på hennes lesning av Conrad Nicolai Schwach erindringer.
Jeg ønsket i utgangspunktet å se på selskapskultur og øvre sosiale lag tidlig på 1800-tallet, men hovedfagsprosjektet mitt fikk en ny vending da jeg kom over Maurits Hansens brev til Schwach. I disse brevene ble jeg oppmerksom på hvordan Hansen uttrykte sine vennskapelige følelser overfor kameraten. De var begge prestesønner og tilhørte embetsmiljøet i datidens Kristiania. Hansen var mest kjent som skolemann og senere også kriminalforfatter. Schwach var advokat og dommer.
- Det uttrykkes en hengivenhet i disse brevene som i første omgang fikk meg til å reflektere over vennskapene som homofile kjærlighetsforhold. For meg var det nesten umulig å tenke seg at det kunne eksistere en romantikk mellom to menn uten at det lå noe seksuelt i det. Jeg ble nødt til å ikle meg andre briller og se disse vennskapene fra et annet perspektiv for å forstå det alminnelige ved dem.
Karlsen er nå i gang med sitt doktorgradsprosjekt med samme tema som i hovedoppgaven. Hun ønsker nå å se på flere mannlige vennskap over en lengre periode.
Mitt formål er å se etter forandringer i hvordan vennskapelige følelser uttrykkes mellom menn på 1800-tallet. Jeg arbeider ut i fra en hypotese om at det skjer noe etter 1850 som påvirker datidens mannlige vennskap. Overgangen til en mer individualistisk, tøff og uavhengig mannlighet disiplinerer menn til å oppgi det utilslørte, sårbare og i våre øyne homoerotiske vennskap, hevder Karlsen.
Karlsen blir ikke bare overrasket over sentimentaliteten i brevvekslingen mellom mennene. I det skriftlige materialet som historikeren arbeider med, kommer det til syne menn som er svært bevisst sitt følelsesliv. Sterke og også gråtkvalte refleksjoner og betraktninger rundt vennskapet, er noe av det Karlsen foreløpig har funnet.
Karlsen understreker at hun er historiker, og først og fremst opptatt av kulturhistorie når hun stilles spørsmålet om hva prosjektet kan tilføre vår forståelse av mannlighet og mannskulturer i dag, og hva det kan fortelle oss om samtidens vennskap mellom menn.
Som historiker er jeg først og fremst opptatt av kulturelle variasjoner i et historisk perspektiv. Jeg har ikke en politisk agenda med dette prosjektet, men ser likevel at et historisk studie av vennskap mellom menn kan fortelle oss noe om variasjonene i mannskulturene. Med bakgrunn i dette ser jeg også de åpenbare mulighetene til å utforme andre mannsroller enn de som er vanlige i dag.
Interessen for prosjektet har i følge Karlsen vært overraskende stor. En av tilbakemeldingene hun har fått, er at prosjektet synliggjør hva dagens menn går glipp av i sine vennskap med andre menn.
Det ligger noe frigjørende i det å kunne vise følelser. Dette er også indirekte et prosjekt om menns følelseshistorie. Noen menn har uttrykt at de føler en sorg over at det har gått tapt en kultur, en mulighet når det gjelder å kunne spille på et større følelsesregister. Prosjektet er i den sammenheng en positiv peker mot det endringspotensialet som faktisk finnes i menns liv og som vi i de siste tiår har sett konturene av.
Karlsens hovedoppgave kommer ut i bokform den 18. desember med tittelen I Venskabs Paradiis en studie av maskulinitet og vennskap mellom menn. Norsk historisk forening står bak utgivelsen, som også inneholder en beskrivelse av det påbegynte doktorgradsprosjektet ved Historisk institutt ved Universitetet i Oslo.