- Import/eksport av omsorgspersonale er en av de store utfordringene den feministiske forskningen i Norge står ovenfor i dag, sa professor i statsvitenskap Hege Skjeie til KILDEN under seminaret Globalization, individualization and changes in the cultures of care som ble arrangert i Bergen forrige helg.
Skjeie, som er medlem av seminarets finansieringskilde, Makt- og demokratiutredningen, påpekte videre at globalisering og omsorgstapping er et tema som det er helt nødvendig å diskutere internasjonalt og transnasjonalt. Hun var derfor svært fornøyd med samlingen av et tyvetalls forskere fra Norge, Sverige, Storbritannia, USA og India. Også Norges ambassadør i Wien, statsviter og tidligere forsker Helga Hernes var til stede for å drøfte hvordan vilkårene for kvinners omsorgsarbeid endres som følge av økende økonomiske globalisering og individualiseringsprosesser i samfunnet.
Seminarets første innlegg ble holdt av professor i sosiologi ved University of California, Berkley, Arlie Hochschild. Hun har tidligere brukt begrepet globale omsorgskjeder for å beskrive det som skjer når kvinner fra tredje verden forlater sine egne familier og barn for å passe barn, eldre og syke i Vesten. I innlegget hun holdt i Bergen gikk hun imidlertid lenger og karakteriserte prosessene som omsorgstapping, eller care drain, som en parallell til det mer kjente brain drain, det vil si den kontinuerlige enveisflyten av høyt kvalifisert arbeidskraft fra fattige til rike land som vi ser i for eksempel IT-sektoren. Ifølge Hocschild er USAs tapping av omsorgsressuser like utbredt som tappingen av fattige lands høyt utdannede. Tapping av omsorgspersonale er imidlertid mer usynlig, blant annet fordi det dreier seg kvinner.
En av årsakene til tappingen er rett og slett underskudd på omsorg. I USA jobber både kvinner og menn mer og mer, og svært lite omsorg tilbys gjennom det offentlige. Omsorg blir dermed en vare som må kjøpes på det private markedet.
- Vi amerikanere ser ofte på den norske velferdsstaten som paradis, sa Hochschild i et intervju med KILDEN. Hun mente at hun som forsker fra USA lærer hva hun skal se etter og trakte etter når hun er blant sine norske kolleger. På den andre side kan den norske velferdsstaten ifølge professoren sees som noe som enda ikke er rammet av de globale kapitalistiske kreftene.
Paradistanken sto ikke fullt så sterkt hos de norske forskerne. Også i velferdsstaten Norge har vi et omsorgsunderskudd og omsorg har blitt en vare som kjøpes. Ifølge sosiolog Lise Widding Isaksen er tappingen fra tredje verden i full gang. Hun etterlyser en politisk debatt om etiske sider ved omsorgstappingen og om hvordan Norge skal løse sine omsorgsproblemer.
Seminaret var et arrangement under Maktutredningsprosjektet Velferdsstatens kjønnsdimensjon som ledes av Senter for kvinne- og kjønnsforsking ved Universitetet i Bergen. Institutt for sosiologi ved Universitet i Bergen var også blant arrangørene.