Ane Bergersen skrev hovedoppgave om turistjenters forhold til balinesiske gutter etter et halvt år langt feltarbeid på et feriested på Bali tidlig på 90-tallet. Siden har hun dratt tilbake nesten årlig og gjort oppfølgingsstudier.
- Mye er uendret siden jeg var der første gang, men antall turistjenter og -kvinner som inngår seksuelle eller romantiske forhold til balinesiske gutter har økt. Særlig har det blitt flere kvinner i 40-50 åra som kjøper seg unge gutter på rundt 20 år gjennom dyre gaver som hus, motorsykler, bil eller rett og slett husleie for et år, forteller Bergersen.
I hovedoppgaven sin fokuserer hun på yngre studentlofferjenter og deres relasjoner til en gjeng på circa 30 gutter på bestemt strand på Bali. Denne paradisstranden er uten masseturisme og perfekt for jentene. De vil være lengst mulig for minst mulig penger, og prøver å bli kjent med lokalbefolkningen. Guttene på sin side bruker turistjentene som en karrierevei. Deres hovedgeskjeft er å sjekke opp jentene for å få sex, gaver, penger og kanskje flybillett og opphold i hennes hjemland i Vesten.
- Jeg ble overrasket over det store omfanget av forhold mellom turistjenter og balinesiske gutter, sier Bergersen til KILDEN. Hun understreker at relasjonene er mangfoldige og spenner fra rene romantiske kjærlighetsforhold til mer prostitusjonslignende forhold.
Bergersen er opptatt av kjønn og makt i forholdene, og har funnet ut at tid og kontekst er viktig. I begynnelsen er det jenta som har makten. Guttene er søte og uskyldige, og flørter feminint med jentene. De har guttene i sin hule hånd og føler seg seksuelt frie og selvstendige. Det er turistkonteksten som råder. Etter litt tid og det første samleiet skjer det noe med guttene. De blir mer utilgjengelige og uregjerlige og jentene møter sanksjoner fra guttegjengen dersom de oppfører seg upassende. Nå er det guttene som er på hjemmebane.
- Mange av jentene kom til meg og fortalte at den søte, pusete gutten hun hadde falt for var blitt til en uberegnelig tiger, forteller sosiologen.
Dersom jenta blir lenge på Bali er det etter hvert mer og mer på mannens prinsipper i en tradisjonell balinesisk kontekst. Kvinners begrensede frihet på Bali vil begynne også å gjelde henne. Til tross for at det er jenta som har penger og er kjøperen, er det altså guttene som har makten.
Guttenes mål er imidlertid å få komme til jentas hjemland, og de fleste klarer det. Men her er det de som kommer i en avmaktsposisjon.
- Av de 30 guttene jeg studerte i 1991/92 har 27 av dem vært ute. Noen flere ganger med forskjellige jenter, forteller Bergesen. - Flere gifter seg, og noen av forholdene har vart. Så det finnes også rene kjærlighetsrelasjoner.
De balinesiske guttene er ambivalente til dette med prostitusjon. I samtalene Bergersen hadde med dem ble det fortalt mange og motstridende historier.
- I det ene øyeblikket sa de at de hadde sluttet å være gigoloer, i det neste hadde de aldri latt seg kjøpe. Jeg ser dette som et tydelig tegn på at guttene har behov for å bearbeide det de driver med følelsesmessig. De føler seg nok ofte ganske brukt, men påstår at det er de som har kontrollen.
Under Bergersens første opphold på Bali var det kun en ytterfløy av guttene som hadde forhold til kvinner de ikke oppfattet som attraktive mot penger eller gaver. I dag ser dette ut til å ha endret seg. Eldre, ensomme, ofte australske kvinner har oppdaget at det er et marked på Bali hvor de kan få tak i unge gutter, og det er flere og flere av dem oppsøker det.
- Det er vanskelig å ikke reagere når kvinner i 50-åra går rundt med gutter på 20. Det minner mye om sexturisme eller gråsoneprostitusjonen i Thailand, men det er verken vanlig eller politisk korrekt å kalle det for det. Så er det også annerledes, påpeker Bergersen. - Det har med vår forståelse av kjønn å gjøre. Selv i et leieforhold eller prostitusjonsituasjon vil kvinner og menn tilpasse seg til de kjønnsrollemønstrene de er oppdratt til. Og når det gjelder sex og kjærlighet har ikke kvinnefrigjøringen kommet så langt.
Ifølge Bergersen er det ikke uvanlig at de eldre kvinnene blir lurt av guttene de kjøper dyre gaver til, og hun avviser at de er kyniske sexkjøpere. Likevel heller sosiologen mot å kalle det som skjer for en form for sexturisme fordi kvinnene bevisst eller ubevisst er brukere av et sexmarked og at markedet på denne måten opprettholdes. Hun forteller at noen av turistjentene eksplisitt sier at de bruker de balinesiske guttene for å få uforpliktende sex.
- Jeg tror grunnen til at vi vegrer oss for å kalle kvinner sexturister er at vi er så vant til å plassere kvinner i offerrollen. Her kan det faktisk være kvinner som utnytter gutter. Dersom vi alltid fremstiller kvinner som ofre i heteroseksuelle relasjoner er vi med på å tilsløre kvinners egen seksualitet.
Ane Bergersen jobber til daglig som høyskolelektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane. I desember reiser hun til Bali for nye studier.