Dette kommer fram i siste nummer av tidsskriftet Kvinneforskning. Professor i sosiologi Arlie Russel Hochschild redegjør i sin artikkel Globale omsorgskjeder for situasjonen i USA, og forteller blant annet historien til den filippinske høyskoleutdannede fembarnsmoren Vicky Diaz (34). Diaz forlot barna sine og dro til USA for å tjene penger til utdannelsen deres ved å jobbe som husholderske og barnepike for Tommy (2). Historier om modertyveri er vanlige i USA, som har den lengste gjennomsnittlige arbeidsdagen i den industrialiserte verden og elendige permisjonsordninger.
Også i velferdsstaten Norge er omsorgsunderskuddet økende, skriver sosiolog Lise Widding Isaksen i sin artikkel Er din praktikant også fra Litauen?. Kvinnene som før tok seg av både barn og aldrende foreldre, jobber nå ute, og norske familier er fremdeles preget av fraværende fedre og sønner når det gjelder omsorg. Velferdsstaten på sin side sliter med å rekruttere kvalifisert omsorgspersonale. Det å bli assosiert med den omsorgsfulle, oppofrende morskikkelsen er ikke attraktivt for dagens unge, verken for kvinner eller menn. I tillegg opplever vi en demografisk endring i befolkningen: De gamle lever lenger og det fødes flere barn.
Norge sliter altså med å passe sine barn, stelle sine eldre og holde hjemmene sine i orden. Omsorgsproblemer er ikke noe nytt, men nå har det dukket opp noen nye løsninger. En av dem er å eksportere eldre til Syden, en annen å importere omorgspersonale fra andre land til Norge. Slik import har foregått siden 1997 og inntil nylig har man kunnet hente arbeidskraft fra nordiske land. Nå er disse landene selv trengende, og konkurransen om helsearbeidere i innenfor EØS-området er økende. Det blir derfor mer og mer aktuelt å rekruttere omsorgspersonale fra land som for eksempel Filippinene.
En tredje løsning viser seg i et voksende kommersielt privat marked for omsorgs tjenester preget av både lovlig og ulovlig kvinneinnvandring. Familier hvor både mor og far jobber, kan løse sine kjønnsbestemte konflikter om arbeidsdelingen i hjemmet ved å ansette en hushjelp fra Polen eller en praktikant fra Filippinene. Dette er billig arbeidskraft, og det har blitt allment akseptert å benytte seg av den.
Lise Widding Isaksen mener Norge og andre vestlige land har et moralsk ansvar i forhold til denne globaliseringen av omsorg. Ikke bare kan vi bidra til å tømme de aktuelle landene for kvalifisert omsorgspersonale, vi risikerer også å ta mødrene fra flere og flere barn.