Mobilteknologiens kjønn utforskes

Djuice driver innovativt og framtidsrettet i mobiltjenester. Derfor har de inngått et forskningssamarbeid med Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo.

22. august 2001

Startskuddet for det nye paraplyprosjektet til Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo ble fyrt av med en dagskonferanse på Blindern tidligere denne uken. Prosjektet "Nye teknologier og mobile kjønn" er initiert og finansiert av Telenors hippe og hyperkommersielle satsning på mobilt internett, nettportalen Djuice. Men forskningen utføres i forskningssenterets regi og ånd. Mandag møttes akademia og næringsliv for å bli kjent med hverandre over en presentasjon av forskningsinnholdet i prosjektet.

10 studenter og to forskere har fått sine prosjektskisser godkjent av Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Under ledelse av førsteamanuensis II Christina Mörtberg skal de undersøke forskjellige sider ved sammenhengen mellom bruk og utvikling av mobiltelefoni og kjønn. Blant annet vil unge jenters bruk av tekstmeldinger, sammenhengen mellom bruk av mobilt internett og bruk av annen medie- og musikkteknologi, Telenors retorikk i forhold til telefoni og mobiltelefoni og kjønnsaspekter ved organisasjonen og produktene til oppdragsgiveren Djuice bli undersøkt.

At en kommersiell aktør går inn og finansierer kvinne- og kjønnsforskning på denne måten er ikke hverdagskost. Djuice ser ut til å være svært åpne i forhold til forventede resultater.

- For oss handler det om å få objektive og kritiske øyne til å gi oss ny kunnskap og forståelse, uttalte markedssjef i Djuice, Per Christian Andersen. For omkring 40 fremmøtte akademikere holdt han et innlegg om de tanker og forventninger Djuice har til samarbeidsprosjektet. Uten å legge skjul på at Djuice også har kommersiell interesse av forskningsresultatene, understreket han at Telenor og Djuice ser på seg selv som en samfunnsaktør med ansvar for å forstå hva som skjer.

- Kvinner og menn bruker mobilteknologi ulikt. Mens menn hopper på ny teknologi i det øyeblikket den kommer, gidder ikke kvinnene å bruke tid på det før de ser nytten av den. Hvorfor er det slik? Det er blant tingene vi håper å få svar på, sa Andersen til KILDEN. Han gjorde det imidlertid klart at Djuice er innstilt på å være ydmyke for at deres akademiske samarbeidspartnere kan ha helt andre tanker, ideer og synspunkter enn dem selv.

Faglig leder ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Oslo Elisabet Rogg gav tydelig uttrykk for at hun anser samarbeidet med Djuice som en styrke for senteret.

- Dette er utrolig spennende for oss. Prosjektet gir oss nye muligheter og utfordringer, og dessuten økt kompetanse innenfor kjønn og teknologi. Dette er et felt universitetet og samfunnet generelt har etterlyst forskning på, kommenterte Rogg til KILDEN under konferanselunsjen.

Rogg påpekte dessuten at senteret ser samarbeidet med en sentral kommersiell aktør som Telenor som en anerkjennelse av kvinne- og kjønnsforskningen. Både hun og koordinator Christina Mörtberg, som er ansatt som professor II ved senteret, er imponert over engasjementet og seriøsiteten til Djuice, og er helt sikker på at deres kommersielle interesser ikke vil påvirke forskningen i prosjektet.

- Dette blir kun glede og moro for oss, konstaterte den fornøyde senterlederen.

Prosjektene:

Djuice i et kjønnsperspektiv

av studenter ved Humanistisk prosjektsemester ved Universitetet i Oslo

Fra telefon til mobiltelefon vyer og drømmer

av hovedfagsstudent i idéhistorie Beathe Due

Mobilteknologi kommunikasjon eller teknologi?

av hovedfagsstudent i sosiologi Tonje Sti

Unge voksnes mobiltelefonvaner i San Francisco og Oslo

av hovedfagsstudent i sosiologi Cathrine Strandberg Torgersen

Iscenesettelse og konstruksjon av kjønn og identitet i tekstmeldinger

av hovedfagsstudent i medievitenskap Lin Prøitz