- Man kan helt tydelig se en maskulinisering av kvinnekroppen, sier Grethe Halvorsen til KILDEN. Hun har skrevet hovedoppgave om hvordan kvinneukebladene har skrevet om slanking og kroppsvekt de to siste tiårene.
Utgangspunktet for avhandlingen var en studie Halvorsen gjorde på oppdrag for Helsekameratene ved Senter for samfunnsforskning ved Universitetet i Bergen. Hun gikk da gjennom en rekke ukeblader fra 1958 og fram til i dag, og mener å kunne si at slankestoffmengden økte kraftig på 80-tallet, mens det flatet litt ut på 90-tallet. Hun oppdaget også at det betydde noe helt annet å være slank på 60-tallet enn det gjør i dag. Miss Universe har blitt høyere siden da, men veier mindre enn noensinne. Halvorsen ville se nøyere på disse idealendringene.
Sosiologistudenten analyserte slankeoppslag fra to årganger av henholdsvis Kvinner og Klær og Norsk Ukeblad. Hun fant ingen forskjeller mellom de to bladene, men påviser markante endringer i hvordan bladene skriver om kropp og slanking i 1988 og i 1998, ti år senere.
Halvorsens analyse viser blant annet at ordene tynn og slank var de mest brukte ordene for å beskrive den ideelle kvinnekroppen i 1988, mens det i 1998 i tillegg kom ord som stram, hard, sterk og fast. I 1988 skulle kvinnene spise minimalt, mens man i 1998 kunne spise mye, bare det var sunt og muskeloppbyggende. Treningen ble flyttet fra skog og mark og inn i treningsstudioene.
- Dette minner mer om en beskrivelse av en mannskropp enn av en kvinnekropp, sier Halvorsen. Hun mener endringen i ukebladenes kulturelle konstruksjon av kvinnekroppen kan henge sammen med andre samfunnsmessige endringer når det gjelder kjønn og likestilling.
- Før i tiden var det å være kvinne knyttet til barn, husarbeid og kjøkkenbenk. Nå har kvinnen løsrevet seg og vil heller knyttes til arbeidslivet. Den faste, sterke, smale kroppen som er idealet nå, distanserer seg fra fødsler og matlaging, og er tilpasset det fleksible arbeidsliv, forteller Halvorsen. Slik hun ser det konstruerer ukebladene kvinner som skjuler at de er mødre eller kan bli det. De er lik mannen og tilsynelatende likestilte.
Halvorsen viser også hvordan ukebladene knytter kropp og kroppsvekt til personlighet. De slanke og veltrente blir framstilt som lykkelige, utadvendte og med full kontroll også på følelsene sine. De fete og utflytende er usikre og innadvendte. De er udisiplinerte og styrt av følelser og impulser, altså typisk kvinnelige. Det å være fast i fisken knytter kvinnene nærmere det maskuline og gjør dem mer likestilte og attraktive for eksempel på arbeidsmarkedet.
Halvorsen er skeptisk til utviklingen og mener viktige egenskaper ved kvinnen som det å føde barn blir forsøkt skjult. Kvinner med morskropper blir undertrykte tapere. For morskroppen er knyttet til omsorg og de tradisjonelle kvinnelige omsorgsfunksjonene blir ikke lenger verdsatt. Å være sykepleier eller hjemmehjelper står i strid med det maskuliniserte idealet som slankeoppslagene i ukebladene bidrar til å skape.
- Ukebladenes konstruksjon av 90-tallets kvinnekropp produserer en tilsynelatende likestilt kvinne, men slett ikke likeverd mellom kjønnene, sier Halvorsen, og understreker at det ikke er mennenes skyld at kvinner må være like dem for å lykkes.
- Å fordele skyld er vanskelig og kanskje ikke så interessant. Men slanking, trening og livsstil har blitt big buisness de siste årene. Det er kanskje ikke så dumt å se på de økonomiske faktorene når man skal finne en forklaring, sier den kommende sosiologen.
Grethe Halvorsen leverte hovedoppgaven Slank, stram, tjukk og stor. En innholdsanalyse om kropp og slanking i Kvinner og Klær og Norsk Ukeblad 1988-1998 ved Universitetet i Bergen i mai i år.