Dette kom fram på seminaret Når noen er likere enn andre som Senter mot etnisk diskriminering (SMED) arrangerte denne uken. En rapport om bedrifters holdninger til at muslimske kvinner bærer slør på jobben ble presentert. Formålet med undersøkelsen var å finne ut om bruk av religiøst hodeplagg hindrer integrering i det norske arbeidsmarkedet. 127 bedrifter, innenfor bransjene hotell, dagligvare og kiosk/servering, har svart på et spørreskjema om deres erfaringer og praksis med hensyn til bruk av religiøst betinget hodeplagg på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at en av fem bedrifter ikke tillater ansatte å bære religiøst hodeplagg.
- 20 % er kanskje ikke så stort tall, men det viser at personer som bruker religiøst hodeplagg har færre muligheter på arbeidsmarkedet enn personer som ikke bruker religiøst hodeplagg, kommenterer Astrid Flesland, rådgiver ved SMED som har foretatt undersøkelsen.
Skaper rabalder
Et religiøst betinget hodeplagg på arbeidsplassen er et lite stykke stoff som setter det norske folk på prøve. Slørbruk har skapt mye rabalder. Hvorfor?
Det dreier seg om den enkeltes individualitet i møte med arbeidsgivers ønske om likhet, den enkeltes kvalifikasjoner stilt opp mot bedriftenes ønske om image. Og det er også spørsmål om etnisk diskriminering sett i forhold til eventuell kvinnediskriminering, og vestlige verdier sett i forhold til tradisjonelle syn i andre deler av verden, sier Flesland.
Muslimske kvinner forklarte på seminaret at de bruker slør fordi de vil. Det er ikke et påbud fra menn som mange tror. Bruk av hodeplagg er en del av deres identitet, så derfor vil de ikke ta av seg sløret i arbeidstiden.
Bedriftene i undersøkelsen argumenterte på forskjellige måter for å nekte ansatte slørbruk. En begrunnelse som ble gitt er De skal følge norske skikker, ellers kan de dra hjem. Andre begrunnet forbudet med at Man får være religiøs hjemme og ikke på jobben. Atter andre trakk fram at Det passer seg rett og slett ikke å gå med slør. Antagelsen om at bedrifter som har uniformsplikt ville være mer negative, slo ikke til. Undersøkelsen viser at kun ti bedrifter begrunner sitt negative standpunkt med uniformsreglement. Mange arbeidsgivere i denne undersøkelsen har ikke møtt problemstillingen enda, men de virker åpne for tilpasning av uniform til religiøse minoriteters behov.
Etterlyser vern mot etnisk diskriminering
Det finnes ingen lov om etnisk diskriminering i Norge, men det betyr ikke at minoriteter ikke har rettigheter i arbeidslivet. Arbeidsgivere må følge både Arbeidsmiljøloven og Likestillingsloven. Likestillingsombudet har hatt 12-15 saker til behandling hvor muslimske kvinner ikke har fått lov til å bære slør på jobben. Alle sakene har endt i kvinnens favør.
Det er fordi de bryter Likestillingsloven. Den sier at arbeidsgiver ikke kan forskjellsbehandle menn og kvinner, og siden forbud mot slør rammer kvinner, strider det med loven, kommenterer likestillingsombud Kristin Mile.
Arbeidsmiljøloven § 55A forbyr forskjellsbehandling av søkere på grunn av etnisk opprinnelse. Mange arbeidsgivere skjønner ikke at denne loven også hindrer diskriminering på grunn av religion. Senter mot etnisk diskriminering etterlyser derfor et bedre og klarere lovverk på området.
Ledere med slør
Hele 80 prosent av bedriftene i undersøkelsen har klart svart at de respekterer religionens krav om tildekning. Men tatt i betrakning at bare 7 av disse bedriftene har ansatt muslimske kvinner med slør, er det ikke særlig imponerende. Det er lett for bedriftene å akseptere religiøst hodeplagg hvis det er en hypotetisk situasjon, eller i stillinger hvor man ikke anses å representere bedriften utad. Om hodeplagg aksepteres avhenger ofte av hvilken stilling/avdeling vedkommende arbeider i. Det er greit nok å akseptere arbeidstagere i "usynlige" yrker nederst på rangstigen, som for eksempel rombetjent, men hva med slørbruk i en lederstilling? Vil vi akseptere muslimske kvinner med slør som sykehusdirektører, forsvarsadvokater og politikere? Det er bare et tidsspørsmål før gode kvinnelige muslimske kandidater står der med sekken full av utdannelse og banker på døra for å kreve lederjobber. Først når majoriteten får konkurranse om synlige- og/eller høyere stillinger får vi testet nordmenns toleranseevne. Er vi klare?