Dette var hovedpoenget i mannsforsker Jørgen Lorentzens innlegg på et nordisk fagseminar mandag. Etter hans syn er menns vold mot kvinner et punkt hvor likestillingen enda så langt den har kommet i Norden virkelig sliter. Han ser på vold som et velferdsproblem med konsekvenser ikke bare for kvinner, men også for den som utøver volden, nemlig mannen. Lorentzen snakket ifølge seg selv mer som aktivist enn som mannsforsker i innlegget sitt og gjorde det klart at vi må legge politisk korrekthet på hylla dersom vi skal forstå menns vold mot kvinner og i neste omgang bekjempe den. Med dette mente han at vi må tørre å forstå menns vold som et maskulinitetsproblem, og at forståelsen må føre til at det blir satt i gang politiske samfunnsmessige prosesser.
Til tross for at psykologer og psykiatere har behandlet menn med voldsproblemer i årtier, finnes det foreløpig lite forskning om menn og vold. Og kontakten mellom forskere og terapeuter har vært så godt som fraværende. Dette var bakgrunnen for seminaret Mænd og vold i teori og praksis som Alternativ til vold arrangerte i samarbeid med Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) i Likestillingsenterets lokaler i Grensen 5.
- Seminaret er unikt i det at det bringer forskere og terapeuter sammen og skaper en møteplass for utveksling av kunnskap og erfaringer. Så vidt jeg vet, er det første gang det er gjort, sa arrangør og nordisk mannsforskningskoordinator Eivind Olsvik til KILDEN i en av kaffepausene i Grensen 5. Og annerledes blir det når praktikerne og teoretikerne møtes for å utrede samarbeid mot et felles mål.
NIKK hadde invitert 20 forskere og 20 terapeuter fra hele Norden til seminaret, men terapeutene var klart i flertall blant de om lag 30 deltakerne. Psykolog Per Isdal, leder for Alternativ til vold (ATV), et 12 år gammelt behandlingssenter for voldelige menn i Norge, holdt innlegg på vegne av terapeutene. Han oppsummerte senterets arbeid og læreprosess fra starten av og fram til i dag og konkluderte med at det terapeutene trenger nå er flere ressurser, forskning og samarbeid. Særlig kvalitative studier om menn og vold i hjemmet ble etterlyst.
Etter at Isdal og Lorentzen, to toneangivende fagpersoner på samme felt, men med ulike innfallsvinkler, hadde holdt sine innlegg, ble deltakerne delt inn i diskusjonsgrupper. Spørsmålene de ble bedt om å diskutere var hva menns vold egentlig handler om, hva terapeutene ønsker at forskerene skal være mer opptatt av og hva forskerne vil ha av terapeutene.
I oppsummeringene i etterkant kom det fram at det ikke er umiddelbart lett for praktikere og teoretikere å nærme seg hverandre. Flere barrierer ble identifisert, som for eksempel at vold ikke tradisjonelt har vært et tema i den akademiske verdenen og at terapeutene er redde for å bli avslørt. Tenk om det de driver med viser seg å ikke virke! Et annet problemkompleks som ble diskutert, var hvem som skulle ha eiendomsrett til kunnskapen som genreres. De som har levert empirien og erfaringene, altså tereapeutene eller de som har behandlet dem teoretisk og analysert, altså forskerne? Marius Råkli fra Alternativ til vold mente dessuten at det både blant forskere og terapeuter og i samfunnet generelt har vært en motstand mot kunnskap om vold mot kvinner.
Kriminolog og voldsforsker Kjersti Ericsson var realistisk i sine ord og mente at de to grupperingene måtte erkjenne at de har ulike interesser i feltet: En terapeut og en akademisk forsker vil neppe ha de samme oppfatningene av hvilke problemstillinger som er interessante. Samarbeidet vil måtte gå gjennom en forhandlingsprosess og et felles grunnlag må bygges opp gjennom denne.
- Skal vi få til noe bra, må det mye arbeid til, påpekte Ericsson.
Med NIKKs seminar er arbeidet begynt, om bare så vidt. NIKK avsluttet med å oppfordre forskerne og terapeutene til selv å være drivkrefter for samarbeid framover. En liste med e-post-adresser til seminarets deltakere ble samlet inn og vil bli distribuert av NIKK sammen med en oppsummering av det som kom fram under diskusjonene. Så er det opp til personene på listen hvordan den skal utvikle seg.