For hjerneføde av høy kvalitet ble det for de om lag 50 deltakerne som hadde kommet fra hele Norden til et uvanlig varmt og vårvakkert Bergen for å høre blant andre - men kanskje særlig - Elisabeth Grosz diskutere kvinne- og kjønnsforskningens bruk at sexual difference-begrepet. Siden syttitallets identitetstenkning ble forkastet, har feministisk teori og forskning i stor grad vært opptatt av hvordan det mannlige og det kvinnelige konstrueres. Nå stiller imidlertid enkelte teoretikere seg skeptisk til denne formen for forskjellstenkning rundt kjønn og seksualitet, blant annet fordi den tar utgangspunkt i det heteroseksuelle paret og bruker det som norm. De skeptiske teoretikerne mener at man må finne andre måter å tenke kjønn på dersom man skal ta høyde for mangfoldet av seksuelle praksiser som finnes og bekjempe det de kaller det heteronormative regimet.
En av skeptikerne er altså australske Elisabeth Grosz som nå er professor i litteraturvitenskap ved State University of New York. De siste 20 årene har hun gjort seg bemerket innefor feministisk filosofi, og for mange er hun den skarpest funklende stjernen på den feministiske teorihimmelen.
- Det var stor stas for oss å få Grosz hit, sier konferanseansvarlig Ellen Mortensen til KILDEN mens hun smiler nordnorsk. Hun er tydelig lykkelig over endelig å kunne sette seg og nyte solbyen på café etter å ha takket forelesere og deltakere for to dagers intens innsats. Mortensen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen og har vært koordinator for det tverrfaglige forskningsprosjektet som har vart i tre år med finansiering fra Norges forskningsråd. Forskningsgruppen har bestått av både samfunnsvitere og humanister, men basen har vært i litteraturvitenskap og filosofi.
- Prosjektene har spent fra analyser av kjønnsforskjeller hos Platon, via kjønnede analyser av organisasjoner og byråkrati, til undersøkelser av mer ontologiske spørsmål, forteller Mortensen og nevner Luce Irigaray som en sentral tenker for prosjektet.
Konferansens første dag var preget av nettopp henne, og for noen av oss framsto forelesningene, som blant annet ble holdt av Grosz og Mortensen selv, som temmelig sære og uforståelige, til tross for enkelte fascinerende glimt av erkjennelse.
- Som å komme inn i serien i episode nummer 217, kommenterte en av litteraturvitenskapstudentene som deltok.
Ellen Mortensen er helt enig, og beroliger med at heller ikke foreleserne alltid forstår rekkevidden av det de selv sier. Hun mener likevel det er viktig at noen holder på med de smale, sære og totalt abstrakte spørsmålene.
- Dette er grunnforskning på fundamentalt nivå, og den må gå side om side med den empiriske kvinne- og kjønnsforskninga, sier hun og ser lett overbærende på meg når jeg spør om konferansen har gitt svar på de mange spørsmålene som ble stilt i invitasjonen: Er det mulig å tenke kjønn og forskjeller utover det forslitte motsetningsparet maskulin/feminin? Mangler vi i dag en mer grunnleggende, ontologisk problematisering av kjønn? Hvilke alternative tenkemåter omkring kjønn og seksualitet skapes det i kjølvannet av seksuelle praksiser?
- Disse spørsmålene må forbli spørsmål en god stund til. Vi har jo akkurat begynt, avslutter Mortensen.
En antologi med tekster fra det treårige forskningsprosjektet om seksuell forskjell er under arbeid.