Et av delprosjektene i prosjektet Trøtthetens tid, et treårig prosjekt om det moderne arbeidsliv ved Universitetet i Oslo, var en studie av hjemmetjenesten i en bydel i Oslo. Sosiolog Eli Kvamme intervjuet hjemmehjelpere, sykepleiere og soneledere om påkjenninger ved yrket, hvor de henter kreftene fra og hvordan de håndterer trøtthet. Kvammes undersøkelse resulterte i hovedoppgaven 'Ærefullt arbeid og hellig trøtthet'.
Variert og interessant arbeid
De ansatte forteller at arbeidet i hjemmetjenesten har flere positive sider. Det oppleves som variert, interessant og samfunnsmessig viktig. Selvstendigheten og friheten til selv å planlegge og organisere dagen framheves goder.
Ifølge Kvamme oppfatter hjemmehjelperne samværet med kolleger som kilde til energi, og forholdet til brukerne trekkes fram som spesielt motiverende og gledelig ved hjemmetjenestearbeidet. Hjelperne trives med å omgås eldre mennesker og inngår ofte nære relasjoner med dem. De eldres takknemlighet og positive tilbakemeldinger er viktig for de ansattes trivsel og stressmestring.
Samtidig kan kravstore brukere tappe hjelperne for energi. Særlig den type brukere som behandler hjemmehjelperne som hushjelper. Hjelperne blir også psykisk slitne av å tett kontakt med ensomhet, elendighet og sykdom.
Nedskjæringer og omorganiseringer
Kvammes undersøkelse viser at arbeidet kan være belastende når oppgavene er for mange i forhold til tiden hjelperne kan bruke. Når det er mangel på sykepleiere og stressnivået er høyt, blir spriket mellom hjemmetjenestens flotte målsettinger og virkeligheten for stort. Dette gjør hjelperne psykisk trøtte.
Hjelperne sliter veldig når idealer og realiteter ikke stemmer overens, forteller Eli Kvamme, som nå jobber som frilanssosiolog fra Brüssel. - Det er de som må fortelle brukerne at de bare kan dusjes hver fjortende dag og at boligen blir vasket kun en gang i måneden. Oslo kommune gir doble signaler. På den ene siden er de veldig opptatt av kvaliteten på tjenesten, på den andre siden skal det spares penger. Når kommunen har dårlig råd, skjæres tjenesten ned. Dette blir vanskelig for de ansatte, fordi det er de som må forsvare kommunes politikk overfor brukerne.
Hellig trøtthet
De ansatte i hjemmetjenesten forteller om et arbeid som innebærer tunge løft og ubekvemme arbeidsstillinger, noe som fører til fysisk trøtthet. En hjemmehjelper beskriver det slik: Trøttheten sitter i kroppen. Den sitter i nakken, skuldrene og armene. Kjenner det som verking, jeg blir tung i kroppen.
Samtidig er trøtthet en bekreftelse på at man arbeider hardt og utfører viktig arbeid. Kvamme tolker det slik at hjelperne bærer trøttheten som et hederstegn. Samtidig kan trøttheten deles inn i legitim og illegitim trøtthet. Når trøttheten har en forklaring i hardt arbeid og høyt tempo er det lov å være trøtt. Men hvis man får inntrykk av at kolleger klager uten grunn, blir trøttheten oppfattet negativt, som et forsøk på slippe unna krav fra ledelsen og fra kolleger i oppgavefordeling.
Effektivisering og de ansattes helse
Hjemmetjenesten i bydelen Kvamme undersøkte var under omorganisering. En sentral bestiller- og utførerenhet skulle opprettes som et ledd i en nasjonal konkurranseutsettingsprosess. Hjelperne mister da oppgaver som hjemmebesøk hos potensielle brukere og vurderinger av behov og tiltak. For hjemmehjelperne er dette nettopp oppgaver som gjør arbeidet deres variert og mindre fysisk belastende.
- Privatisering kan føre til et forsøk på å utnytte tiden effektivt konstant, sier Kvamme, og mener dette er uheldig.
- Med så store belastninger som hjelperne utsettes for i de hardeste periodene, er det helt nødvendig at de rolige periodene ikke effektiviseres.
Kvamme oppsummerer at det er viktig å ta vare på de sidene ved arbeidet som gir hjelperne en følelse av at de gjør en god jobb. Hvis friheten og selvstendigheten i arbeidet forsvinner, og de rolige periodene blir spist opp, og hvis hjelperne mister et stabilt forhold til brukerne, vil hjemmetjenestearbeidet bli bare slitsomt.
For mer informasjon om undersøkelsen, ta kontakt med eli.kvamme@skynet.be