Dette kommer fram i evalueringen av prosjektet Bevisste utdanningsvalg som ble satt i gang av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) i 1997 og avsluttet i fjor. Prosjektet ble gjennomført i fire fylkeskommuner, og målet var å få ungdom til å ta bevisste utdanningsvalg uavhengig av tradisjonelle kjønnsroller. Bakgrunnen for prosjektet er at Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa, og at ungdom velger mer kjønnstradisjonelt enn på lenge.
Forskere ved SINTEF Teknologiledelse har fulgt prosjektet fra begynnelse til slutt. Trond Buland og Vidar Havn la nylig fram sin sluttrapport fra evalueringen. Her konkluderer de med at prosjektet har vært et nødvendig virkemiddel. Det har satt viktige problemstillinger på dagsordenen samtidig som det har bidratt med initiativ og ressurser til å sette i gang konkrete tiltak.
Prosjektet Bevisste utdanningsvalg har bestått av 130 tiltak ved ungdomsskoler og videregående skoler i Oslo, Oppland, Rogaland og Møre- og Romsdal. Så langt har ikke dette ført til at flere jenter velger guttefag eller omvendt. Forskerne som har evaluert prosjektet ser imidlertid tendenser til en positiv utvikling, og påpeker at holdningsarbeid tar tid.
I evalueringen får prosjektet honnør for å ha vært nyskapende og for å ha drevet nybrottsarbeid. Dette gjelder blant annet fokuset på gutter og utradisjonelle valg. Før KUF-prosjektet kom i gang var det gjort lite eller ingenting for å få gutter til å velge typiske jenteutdanninger.
I Bevisste utdanningsvalg rettet man seg direkte mot gutter. Tiltakene var imidlertid de samme som tidligere var brukt overfor jenter, og dette var ikke alltid vellykket, kommer det fram i evalueringen. Prosjektdeltakere som SINTEF-forskerne intervjuet, sier at de opplevde det som tungt å jobbe med gutter. Arbeidet møtte motkrefter i form av fordommer om menn i kvinneyrker, og gav lite resultater. Mens jenter som har valgt utradisjonelt ofte blir sett på som tøffe og selvstendige, blir menn i kvinneyrker gjerne sett på som "svake" og ikke egnet til å gjøre "skikkelig arbeid".
En annen ting som gjorde motivering av gutter problematisk, var status- og lønnsforskjeller mellom typiske manns- og kvinneyrker. Mens en jente velger seg "opp" ved å ta utradisjonell utdannelse, vil en gutt ofte velge seg "ned" når han satser på å utdanne seg til et typisk kvinneyrke.
- Dette er helt klart den største bøygen i arbeidet med å få gutter til å velge annerledes, uttaler forsker Vidar Havn ved SINTEF Teknologiledelse til KILDEN. Han peker på at lav status og lønn i kvinneyrkene er et samfunnsmessig problem, men at også media har et ansvar gjennom det bildet de skaper av for eksempel omsorgsyrkene.
- Skulle man velge yrke utifra det media skriver, ville ingen valgt helse- og sosialfag. Men disse yrkene har faktisk andre verdier enn de negative, og det har både media og skolen et ansvar for å formidle, sier Havn.
Rapport:
Trond Buland og Vidar Havn: "Du trenger ikke være så steintøff for å velge utradisjonelt..." Sluttrapport fra evalueringen av "Bevisste utdanningsvalg", SINTEF Teknologiledelse, IFIM