Djuice, Telenors offensive portal for mobilt internett, ønsker å bli best i verden. Denne gangen er det kvinnelige mobilbrukere det dreier seg om. Derfor har de inngått samarbeid med Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo. Gjennom å betale for en rekke forskningsprosjekter skal de skaffe seg kunnskap om kjønn, teknologi og mobiltelefoni slik at de kan utvikle tjenester som jenter og kvinner er interessert i og vil kjøpe.
- Presseoppslagene i uka som har gått har vært av denne typen. Jeg håper ikke miljøene oppfatter det som et kommersielt prosjekt fra vår side , for det er det slett ikke, sier prosjektleder ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo, Anne Lorentzen. Men reaksjonene har kommet. Et feministisk forskingsmiljø i en kritisk tradisjon som lar seg kjøpe av en hyperkommersiell aktør som Telenor?
Faglig leder ved senteret, Elisabeth Rogg, tilbakeviser kritikken og forsikrer om at samarbeidet vil innebære frie forskningsprosjekter lagt opp og utført etter ordinære vitenskapelige kriterier. En referansegruppe med vitenskapelig personale bidrar også til dette. Telenor betaler for forskningen, men styrer den ikke. Det er premissene for samarbeidet. Rogg ser likevel klare utfordringer.
- Selv om djuice ikke styrer oss, har de et kunnskapsbehov som vi må forholde oss til. Vi må ta hensyn til deres innspill, men komme med forslag til prosjekter og måter å utføre dem på som er i tråd med retningslinjer vi ellers arbeider etter. Dette blir en utfordrende prosess, og det skal bli spennende å se hva vi får ut av det, uttaler Rogg, og understreker at ingenting enda er sikkert når det gjelder finansiering. Foreløpig består samarbeidet av et forprosjekt.
Innen 15. mai skal Senter for kvinneforskning overlevere beskrivelsene av aktuelle forskningsprosjekter til djuice. Går alt etter planen, vil djuice finansiere to forskerstillinger, prosjektkoordinering og hovedfagsstipender. Senteret jobber nå med å knytte til seg hovedfagsstudenter vil jobbe med prosjekter som tar for seg et bredt spekter av temaer innenfor kjønn, teknologi og mobiltelefoni.
- Det er mange sider å belyse, forteller prosjektleder Anne Lorentzen og forklarer at det på den ene siden er interessant å undersøke strukturelle forhold som arbeidsdeling og kjønnsdeling. Hvem bruker mobilteknologi- og tjenester, og hvordan og hvorfor gjør de det? På den andre siden er det viktig å se på hvordan mobiltelefonien fungerer symbolsk. Konstruerer vi vår femininitet eller maskulinitet når vi bruker mobiltjenester som for eksempel tekstmeldinger? Forskningen kan dessuten knyttes til ulike sosiale kontekster som arbeidsliv, ulike ungdomsmiljøer og etnisitet.
Feministisk teknologikritikk av denne typen er ikke noe nytt innenfor kvinneforskningen, minner Elisabeth Rogg om, og prosjektene vil ha med seg feministisk teoretisk bagasje på veien. Hvilke resultater man kommer fram til, aner man imidlertid ikke når man starter, og det vil ta tid å kommer fram til dem. Dette er kanskje litt uvant for en kommersiell bedrift som vanligvis bestiller kjappe markedsundersøkelser til direkte bruk. Ifølge Senter for kvinneforsking er det nettopp dette som er poenget. djuice ønsker seg kunnskap de ikke kan få gjennom sine vanlige kanaler og vil ha resultater som overrasker dem og kan hjelpe dem til å utvikle og selvfølgelig selge tjenester til kvinner. Resultatene av forskningen kan selvsagt brukes kommersielt, men det er ikke de kommersielle hensyn som styrer forskningsprosessen, sier Anne Lorentzen.
- Det er av feministisk interesse at det blir utviklet teknologi og produkter som kvinner oppfatter som hensiktsmessig, og det er viktig at feministiske forskningsmiljøer tar ansvar for at dette skjer, slår hun fast.
Lorentzen sier til slutt at ingenting er bestemt når det gjelder hovedfagsprosjektene. Interesserte studenter i Norge og Norden for øvrig oppfordres til å ta kontakt på tlf.: 22 85 89 32 eller 92 60 02 14.