Stortingsmelding nr. 25 Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Noreg rapporterer at forskjellene mellom den homofile og heterofile delen av befolkningen er mindre nå enn før, og at det er blitt lettere å leve som homofil eller lesbisk. Det legges vekt på at lesbiske og homofile er en ressurssterk gruppe, som det er mye å lære av for eksempel når det gjelder alternative levemåter. Samtidig trengs det tiltak for at lesbiske og homofile ikke skal utsettes for formell eller uformell diskriminering.
Meldingen slår også fast at det på mange områder mangler forskningsbasert kunnskap om lesbiske og homofile. Og Regjeringen har konkrete og generelle forslag på flere områder hvor forskning må startes eller styrkes. Temaer som regnes som viktig er: dagens situasjon for homofile og lesbiske, historiske forhold, bl.a. innenfor psykiatrien, kirken og domstolene og ressursene og mangfoldet hos lesbiske og homofile. Regjeringen foreslår ny forskning på følgende områder: kartlegging av holdninger til homofili i minoritetsgrupper, lesbisk og homofil ungdom i skole, utdanning og idrett, selvmord, rusrelaterte problem og lesbiske og homofile i arbeidslivet.
Regjeringen vil finansiere den nye satsningen på forskning om homofile og lesbiske med økte bevilgninger over statsbudsjettet, i tillegg legges noen tiltak under Velferdsprogrammet i Norges forskningsråd og andre eksisterende forskningsprosjekter.
Forsker Bera Moseng ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) sier til KILDEN at det er gledelig at det kommer en stortingsmelding om homofile og lesbiskes levekår og at det i denne fokuseres på forskningen.
- NOVAs egen undersøkelse fra 1999 og denne stortingsmeldingen viser at det er for lite kunnskap på feltet. Lesbiske kvinners og homofile menns liv skiller seg fra befolkningen generelt. Det er behov for levekårsforskning både for å avdekke negative og positive forhold, sier Bera Moseng.
Moseng mener at det er for lite forskningsmidler på dette fagfeltet. Hun forteller at det i dag pågår seks-syv doktorgradsprosjekter, men utover disse er det ingen som jobber med forskning om homofili på heltid.
- Jeg håper at man nå får øynene opp for hvor viktig dette er. Det foregår mye synsing og høyt kvalifiserte gjetninger om homofile og lesbiskes levekår, hos byråkrater, politikere og forskere. Det blir spekulasjoner fordi man ikke har data og konkret kunnskap.
Som eksempler på områder hvor forskningsinnsats er nødvendig, nevner Moseng helse.
- Utover aidsforskningen er det ikke gjort noe i Norge når det gjelder helse, for eksempel på brystkreft og underlivskreft hos lesbiske kvinner. I USA har dette arbeidet startet, men i Norge er det ikke gjort noe. I tillegg har middelaldrende og eldre homofile og lesbiske som gruppe falt helt utenfor forskningen. Vi har behov for kunnskap om eldre lesbiske og homofiles psykiske helse. De eldre er dessuten interessante i et nærhistorisk perspektiv. De er kilder til historiene om å leve som lesbisk og homofil på 30-, 40 og 50-tallet, om liv med kjærlighet og vennskap innenfor datidens strenge rammer. Et tredje område hvor det trengs kunnskap og forskning er på lesbiske og homofile barnefamilier, sier Bera Moseng.
Med regjeringens forslag til økt satsning på dette forskningsfeltet, tror Bera Moseng at forskning på homofili vil få bedre vilkår.
Pål Winnæss, rådgiver i Barne- og familiedepartementet, bekrefter at det er foreslått økte midler til forskning om lesbiske og homofile. Dette er ennå ikke konkretisert, men som et ledd i en økt forskningsinnsats har Barne- og familiedepartementet bedt Norges forskningsråd om å legge fram en plan for styrking av forskning på homofili.
- Stortingets behandling av meldingen vil avklare endelig finansiering, sier Winnæss.